Josimar dropper papirutgaven. Føler seg ført bak lyset

«Så var dagen her. Den vi, nesten mot alle odds, har klart å holde på en armlengdes avstand helt siden den spede begynnelsen i 2009», skriver redaktør i fotballtridskriftet Josimar, Håvard Melnæs, i et innlegg på deres egne nettsider.

Torsdag 26. januar sendte Josimar-redaksjonen aller siste papirutgave til trykk, nå håper fotballmagasinet på støtte fra leserne for å overleve digitalt.

Nådestøtet

I de 14 årene Josimar har eksistert har de operert med små marginer. Før pandemien hadde de cirka 6000 abonnenter. Nå er nesten halvparten borte.

Annonseinntektene har vært nesten ikke-eksisterende, og det har vært perioder hvor de ansatte ikke har fått lønn, skriver Melnæs i innlegget.

Nådestøtet, grunnen til at de nå har bestemt seg for å legge ned papirutgaven, er mangel på pressestøtte.

Melnæs mener Josimar er blitt offer for et uredelig politisk spill. Saken er tidligere omtalt av Dagsavisen.

– Vi føler oss ført bak lyset av Kulturdepartementet og Anette Trettebergstuen. Hun har sagt flere ganger offentlig, og også til oss personlig, at fra 2023 kan fagmedier søke pressestøtte. Når ordningen kommer på plass viser det seg at vi ikke kan søke, sier han til Journalisten, tydelig oppgitt.

• Se svaret fra kultur- og likestillingsministeren nederst i saken.
  

Digital innovasjon

På tampen av fjoråret ble det gjort endringer i forskriften om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier, bedre kjent som pressestøtten.

En endring er at det nå forskriftsfestes at nasjonale nisjemedier kan få støtte, noe som er i tråd med dagens forvaltningspraksis. Nisje- og fagmedier som i dag får støtte er for eksempel Medier24 og Fiskeribladet.

Pressestøtte-endringer: Mener avisene får det enklere

Men det stilles flere krav for å kunne kvalifisere til støtte. Blant annet står det at nisjemedier må ha «et bredt innhold om politikk, økonomi eller samfunnsliv [...]» for å få støtte.

Melnæs var usikker på om Josimar oppfylte kriteriene og ringte derfor Medietilsynet for å spørre om de kunne være kvalifisert til støtte.

Nei, var svaret hos Medietilsynet, ifølge Melnæs.

Han ringte så til Kulturdepartementet, og fikk der beskjed om å ignorere det medarbeideren i Medietilsynet hadde sagt, og søke likevel.

– Det å befinne seg i kryssilden mellom byråkratene i Kulturdepartementet og byråkratene i Medietilsynet har gitt meg en innsikt jeg gjerne skulle vært foruten, sier Josimar-redaktøren.

Melnæs oppfatter det som bortkastet tid å søke om støtte hvis svaret fra Medietilsynet, som forvalter støtteordningen, allerede er avklart.

• Se svar fra Medietilsynet nederst i saken.

Mobilisering blant leserne

Etter at Melnæs publiserte sin tekst på Josimars nettside torsdag, har lesere og støttespillerne mobilisert. Det har strømmet på med abonnenter og folk har vippset.

– Det gjør at vi tenker at det er viktig at vi fortsetter å drive med den journalistikken vi driver med, sier han.

– Hva er planene fremover? Har dere håp om å holde hodet over vannet litt til?

– Nå er vi bare på nettet. Hvor lenge vi klarer å overleve der, er høyst usikkert. Vi legger ned papirutgaven, som både var vår største utgiftspost, men også vår viktigste inntektskilde, forteller han.

– Alle sakene vi kommer til å publisere fremover, kommer vi til å publisere som før. Det ligger åpent. Vi kommer aldri til å innføre noe betalingsmur.

Melnæs legger til:

– Men vi trenger støtte fra leserne. Også får vi en del støtte fra både norske og internasjonale organisasjoner. Det fikk vi i 2022, og det håper vi også å få i 2023.

Digitalstøtte

Administrerende direktør i Fagpressen, Per Brikt Olsen bekrefter at Fagpressen har vært i dialog med Josimar om å søke innovasjonsstøtte for den digital utgaven.

Dette er en egen støttepost som er uavhengig av produksjonstilskuddet, og i 2023 er det satt av 21,5 millioner kroner. Her er det nå åpnet for at en del fagblader kan søke om støtte.

Olsen mener at det ikke går tydelig fram av innovasjonsforskriften hva den faktisk innebærer for fagblader. Fagpressen har derfor forsøkt å få endret på forskriftsteksten.

Han mener forståelsen av forskriften og det som står i selve forskriften, ikke henger sammen.

– Departementet skriver at om du dekker et spesifikt fagområde, som har interesse for allmennheten, skal medlemmer av Fagpressen kunne få søke. Samtidig står det i forskriften at du skal ha en bredde fra flere nyhetsområder.

Han mener det er viktig at medlemmer av Fagpressen søker på innovasjonsstøtten. Det vil gjøre at Medietilsynet kan skape en presedens, for å gjøre det lettere å forstå hvem som kan søke hva.

Olsen mener breddeperspektivet er tuftet på subjektive vurderinger og viser til saken der Medieklagenemnda overprøvde Medietilsynets vurderingen når det gjaldt produksjonstilskudd til Nett.no i Ålesund.

Den lokal næringslivsavisen fikk i år etterbetalt 2,8 millioner fra Medietilsynet etter at avisa fikk nei på sine pressestøttesøknader i 2020, 2021 og 2022.

– Jeg synes Josimar er et viktig medium, som dekker et veldig smalt område, men som beveger seg inn i fryktelig mange viktige saker for allmennheten og samfunnet. Det er synd at de ikke klarer å opprettholde papirutgaven, så håper jeg de klarer å satse på innovasjon og få en styrket posisjon digitalt, sier han.

Må rydde opp

Kulturministeren må rydde opp i Josimar-problematikken, mener Rødt-politiker og stortingsrepresentant Hege Bae Nyholt.

Hun stilte fredag 10. februar spørsmål til kulturminister Trettebergstuen om det Josimar oppfatter som et løftebrudd fra statsråden.

Rødt-representanten viste til til formålsparagrafen for støtteordinga:

«Produksjonstilskuddet skal fremme uavhengig journalistikk karakterisert av høy kvalitet, særlig i nyhets- og aktualitetsmedier i markeder som er for små til å være bærekraftige eller som er alternativer til de ledende nyhetsmediene i de ulike mediemarkedene.»

– Da er det tullete at Josimar, eller tilsvarende publikasjoner, ikke skal kunne få støtte bare fordi de dekker ett saksområde svært grundig i stedet for tre eller fire saksområder mindre grundig, sier hun videre i pressemeldingen

Hun legger til:

– Norge bruker mye penger på ulike former for pressestøtte, fordi det er bred enighet om at det er viktig for samfunnet. Da kan det ikke være sånn at enkeltpublikasjoner som leverer vesentlig og viktig journalistikk, likevel ikke får støtte nærmest på grunn av teknikaliteter.

Stemmer ikke

Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen er blitt forelagt kritikken fra Josimar-redaktør Melnæs.

– Dette stemmer ikke, skriver hun til Journalisten.

– Endringen vi gjorde i innovasjons- og utviklingstilskuddet åpner for at flere nisjemedier kan få tilskudd. Det er vi som fastsetter reglene og det er sånn de er.

Hun legger til:

– Men så er det selvfølgelig Medietilsynet som behandler de konkrete søknadene som kommer inn. Så jeg oppfordrer Josimar til på ny å ta kontakt med Medietilsynet for veiledning om hvordan de kan gå frem for å søke.

Ulike støtteordninger

I sitt tilsvar påpeker Medietilsynet at de forvalter flere mediestøtteordninger, blant annet produksjonstilskudd for nyhets- og aktualitetsmedier og innovasjons- og utviklingstilskudd.

– Fra 1. januar 2023 trådte det i kraft endringer i begge disse tilskuddsordningene, som blant annet innebærer at visse typer nisjemedier kan få tilskudd, skriver direktør Mari Velsand til Journalisten.

– For å kvalifisere til kategorien nisjemedier, er det et vilkår at mediet inneholder et bredt tilbud av nyhets-, aktualitets- og debattstoff om politikk, økonomi eller samfunnsliv. I tillegg er det spesifikke vilkår for å få støtte fra produksjonstilskuddsordningen og fra ordningen for innovasjons- og utviklingstilskudd.

Vilkår for støtte

Velsand legger til:

– For eksempel må søkeren etter sistnevnte ordning søke om midler til et spesifikt innovasjons/utviklingsprosjekt. For å kunne få produksjonstilskudd er det blant annet et vilkår om at publikasjonen må ha hatt minst 480 artikler foregående år, og det er et minstekrav til antall betalende abonnenter.

Velsand understreker at Medietilsynet behandler alle søknader i tråd med forskriftene, og gjør konkrete vurderinger knyttet til den enkelte søknad, herunder hvorvidt søkeren faller inn under en støtteberettiget kategori.

– Vi kan derfor ikke på forhånd uttale oss om hvorvidt spesifikke publikasjoner kvalifiserer for støtte. Medietilsynet ønsker imidlertid å presisere at alle har full anledning til å søke om støtte fra disse ordningene, også Josimar.

LES OGSÅ:

Morgenbladet ligger 30 år foran konkurrentene. Nå vurderer flere aviser å gjøre som dem