Klassekampen: Schibsteds fire lokalaviser går tapende ut av årets lønnsoppgjør

I april kunne Klassekampen fortelle at Schibsted-sjef Kristin Skogen Lund tjente 16,6 millioner mer enn journalistene i konsernets lokalaviser i fjor. Lund tjente 17,1 millioner kroner, mens journalistene i de fire lokalavisene Bygdanytt, Vestnytt, Strilen og Askøyværingen tjente 541.000 kroner i snitt.

Lund hadde en lønnsøkning på 26 prosent, og journalistene på 2,3 prosent.

I dagens utgave av Klassekampen kommer det frem at Schibsteds lokalaviser er skuffet over årets lønnsoppgjør. Lokalavisenes representanter gikk ifølge Klassekampens opplysninger inn i årets forhandlinger med et krav på 14.000 kroner.

Forhandlingene endte med brudd, og journalistene fikk en lønnsøkning på 3000 kroner. Med det sentrale oppgjøret forhandlet fram av Norsk Journalistlag ender journalistene opp med et årlig tillegg på 14.800 kroner.

– Vi risikerer å miste noen av de flinke folkene i redaksjonene til andre bedrifter som betaler bedre, sier Ronny Bertelsen, klubbleder for de fire Schibsted-lokalavisene, til Klassekampen.

Til sammenligning endte fjorårets lokale lønnsoppgjør i VG og Aftenposten med at begge fikk over 25.000 kroner i snitt per medlem. Det er mer enn åtte ganger så mye som kollegaene deres i lokalavisene fikk i år.

«Vi er opptatt av at lokalaviser skal være attraktive arbeidsplasser for gode journalister. Lønn er et element, i tillegg er mulighet for kompetanseutvikling og et godt arbeidsmiljø også viktige faktorer i rekruttering og i det å beholde talent i bransjen», skriver Siv Juvik Tveitnes, konserndirektør i Schibsteds nyhetsdivisjon, i en e-post til Klassekampen.

Videre skriver hun at «Forhandlingene foregår lokalt og må reflektere bærekrafta i det enkelte mediehus. Å sammenlikne resultatet av ulike lokale lønnsoppgjør gir derfor lite mening».

LES OGSÅ:

Medietilsynet: Avisenes inntekter har ikke vært større siden før finanskrisen