MORGENRUTINEN:

Åste Dokkas tiårige teologiutdannelse hjelper henne når hun skal skrive kommentarer i Vårt Land.
Åste Dokkas tiårige teologiutdannelse hjelper henne når hun skal skrive kommentarer i Vårt Land.

Åste Dokka har tusen temaer å skrive om, og de er nesten alltid eksistensielle

Men noen ganger må sidene bare fylles, og det synes hun er helt greit.

Publisert Sist oppdatert

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Åste Dokka er kommentator i Vårt Land og forlagsredaktør i Vårt Land forlag.

Her kan du lese flere Morgenrutinen.

– Kaffe eller te?

– Jeg drikker mye kaffe og gjerne te. Med melk.

– Hva har du på nattbordet?

– Lypsyl og ørepropper. Jeg leser mye, men sjelden på senga.

– Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?

– Som regel er morgenhodet fullt av barn og matpakker, så det er først når jeg kan legge familien bak meg og dra til jobb at jeg begynner å tenke på den. Jeg pleier å sjekke Facebook og nrk.no, men prøver å slutte med det.

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– Alle partier på Stortinget enige om radikalt klimaforlik.

– Hva er ditt beste tips for å skrive gode kommentarer?

– Å leve med oppmerksomhet rettet mot sine egne tanker, slik at det man skriver er ting man faktisk går og tenker på. Og så er det en fordel å lese, eller ta inn verden i konsentrert form på andre måter. Da får man alltid noe å tenke på og dermed skrive om.

– Hva er den tynneste saken du noen gang har laget, og hvorfor ble den likevel publisert?

– Jeg skriver stort sett bare kommentarer, og veldig sjelden andre typer saker. Men ikke alle kommentarer har vært like gode, det hender hodet er helt tomt. Når de likevel kommer på trykk er det ganske enkelt fordi sidene må fylles. Og det synes jeg er greit, ikke alt kan være fantastisk alltid.

– Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt, og hvorfor?

– Det er et vanskelig spørsmål. Jeg er nok ikke så glad i å intervjue storheter. Men kanskje Marilynne Robinson.

– Hva er din viktigste egenskap som kommentator, og hvordan bruker du den?

– Det må nok være at jeg har ti års teologi-utdannelse bak meg. Dermed har jeg tusen temaer jeg kan hente ned fra hylla, og de temaene er nesten alltid eksistensielle, i alle fall for meg. Teologien er en uslåelig kombinasjon av kunnskap, dannelse og livsnerve.

– Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben?

– Jeg ler på jobb hver dag, jeg har utrolig gøye kolleger. Jeg kan ikke huske noe rart som egner seg for offentligheten.

– Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor?

– Det hender jeg leser en knallbra kommentar. Da er det kombinasjonen av originalitet, språk og analytisk kraft som inngir age.

– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber?

– Mekanismene som fører til klikk-styrt redaksjonell tenkning. Jeg skjønner hvorfor det skjer, men det svekker journalistikken, både med tanke på vinkling, innhold og intellektuelt nivå.

– Hva kan journalister og mediehus gjøre for å bedre tilliten til de redaksjonelle mediene?

– Jeg har ingen anelse, men skulle gjerne visst det. Generelt synes jeg de redaksjonelle mediene fortjener ganske høy tillit.

– Hvilket bilde eller video fikk deg sist til å stoppe opp?

– Jeg er ikke så veldig visuelt orientert, så sannelig om jeg vet.

– Når logger du av for kvelden?

– Jeg skulle ønske at jeg kunne svare klokken 17.00, men i realiteten skrur jeg ikke over på flymodus før jeg legger meg en gang før 23.