Har ventet i snart fem år på tiltak for offentlighetsloven: – Skandaløst

Fem år etter at offentlighetsloven ble evaluert på oppdrag fra Stortinget, med en rekke kritiske funn, har det fremdeles ikke skjedd noe i form av konkret oppfølging fra regjeringen.

I 2017 antydet daværende justisminister Per-Willy Amundsen at han kunne foreslå endringer i loven i løpet av året, uten at det materialiserte seg.

Torsdag 26. november planlegger Stortinget behandling av en interpellasjon fra Ap-politiker og justiskomitéleder Lene Vågslid, som etterlyser informasjon om sittende justisminister Monica Mælands syn på evalueringen, samt når og på hvilken måte ministeren vil følge opp.

– Skandaløst

På høy tid, mener Tron Strand, leder av Pressens offentlighetsutvalg, som kaller regjeringens tilnærming for «somling satt i system»:

Kommunen kaller lokalavisas innsynskrav «rettstrette»: – Totalt mangel på forståelse

– At regjeringen i mange år har oversett og ignorert Stortingets vilje i denne saken er ikke noe mindre enn skandaløst. Da den nye offentlighetsloven ble vedtatt i 2006, var det Stortingets forutsetning at endringene skulle føre til mer åpenhet og innsyn. For å forsikre seg om at dette ble realisert, påla Stortinget regjeringen å gjennomføre en evaluering. Den ble riktignok gjennomført, men mange år på overtid. I 2016 var evalueringen på høring. Den avdekket store svakheter, mangler og at loven ikke ble fulgt, skriver Strand i en e-post til Journalisten.

Strand viser til at også Riksrevisjonen har uttalt tydelig kritikk i en rapport etter 2016, og at offentlighetsutvalget selv har dokumentert at vesentlige sider av loven ikke fungerer som forutsatt.

– Likevel har ingenting skjedd fra regjeringens side.

Korona-utfordringer

Svakheter i loven og manglende vilje til åpenhet og innsyn er også dokumentert under pandemien, påpeker Strand.

– Mediene har opplevd store problemer med i det hele tatt å få svar på innsynskrav, når svarene kommer har det mange ganger gått uker og måneder, dokumenter journalføres sterkt forsinket og svært mange dokumenter hemmeligholdes, uten hjemmel for det i lovverket, skriver Strand.

Debatt:

Antall innsynskrav økte med flere hundre prosent, men ikke ressursbruken

Han legger til:

– På toppen av dette kommer at krisearbeidet organiseres slik at dokumenter kan unntas offentlighet. Selv om dokumenter flyter mellom ulike statlige etater, hemmeligholdes disse som interne saksdokumenter, skriver Strand, og avslutter:

– Det haster å følge opp offentlighetsloven, slik at vi unngår at hele fundamentet for åpenhet i det norske samfunnet undergraves. Jeg forventer at regjeringen tar dette på alvor.

Kritiske konklusjoner

I 2016 skrev offentlighetsutvalget at de kjente seg igjen i mange av konklusjonene i evalueringen, og ramset opp flere momenter som har vært tema for pressen også i årene etter, blant annet:

• Interne dokumenter unntas ofte fra innsyn.
• Mange i forvaltningen har ikke forstått innholdet i bestemmelsen om innsyn i sammenstillinger av opplysinger og mangler kunnskap til å praktisere den rett.
• E-post, sms og muntlige samtaler oppfattes ofte som uformelle og journalføres sjelden.
• Selskaper og stiftelser som er omfattet av loven har ofte lav kunnskap om offentlighetsloven.
• Klager behandles ofte ulikt og kan ta tid.

LES OGSÅ:

Tarjei Leer-Salvesen reagerer på at kommunikasjon om endringer i offentlighetsloven er hemmelig