Tromsø er universitets-byen uten studentavis: – Trenger et talerør

I mars 2020 ble studentnettavisen Midnattsolposten, tidligere papiravisen Utropia, lagt ned, da studentforeningen ved UiT Norges arktiske universitet slet med å rekruttere medlemmer til redaksjonen og styret.

Siden har studentbyen Tromsø stått uten studentavis.

Jusstudent Maren Irene Gåre Bakkevoll var den siste redaktøren i Midnattsolposten, og når Journalisten møter henne på UiT-campus i Tromsø forteller hun om nedgangstidene som til slutt betød kroken på døra.

– Det var ekstremt vanskelig å rekruttere studenter til avisen eller til styret. Jeg tror at mange tenker at det er en stor oppgave å skrive journalistikk. Journalistrollen er på en måte mystisk og kan virke litt skummel for noen, sier Bakkevoll til Journalisten.

Mangel på journalister

Samtidig som at Tromsø ikke har en studentavis, sliter de fleste redaksjonene i Nord-Norge med å rekruttere journalister. Mediebransjen i Norge har tradisjon for å hente inn talenter fra studentavisene som Universitas i Oslo, Under Dusken i Trondheim og Studvest i Bergen.

Slik var det også i Tromsø. Blant annet fikk tidligere redaktør i Midnattsolposten, Kirsti Seljene, jobb i Nordlys etter erfaring fra studentavisen.

– Flere som har vært medlem i Utropia og Midnattsolposten fikk tilbud om jobb med en gang, bekrefter Bakkevoll.

At den største byen i Nord-Norge ikke har studentavis, kan være én av grunnene til at det er mindre journalister å hente inn i mediebransjen i regionen, tror Bakkevoll. Uten at hun kan si det for sikkert, påpeker hun.

For at unge skribenter skal tørre å ta på seg journalisthatten, bør journalistrollen avmystifiseres, ifølge Bakkevoll.

– Jeg forstår ikke hvorfor det ikke er mer attraktivt for unge studenter å jobbe som journalistvikarer ved siden av studiet. Jeg har selv tilegnet meg mye relevant formidlingskunnskap gjennom redaktørerfaringen, og det har i stor grad hjulpet meg å få jobber senere, sier hun.

Vanskelig å engasjere studenter

Utropia ble opprinnelig startet i 1975 som en kommunistisk avis knyttet til universitetet. Etter noen år ble innholdet mindre politisk, og Utropia ble den offisielle studentavisen ved UiT fram til 2016.

Da ble papiravisen lagt ned på grunn av redusert økonomisk støtte fra Studentparlamentet.

– Det var på 90-tallet at Utropia hadde sin gullalder. Da hadde de et stort kontor stappet med folk. Men de siste årene før den ble lagt ned, var den dårlig styrt og slet med rekruttering, sier Bakkevoll.

Historien gjentok seg med Midnattsolposten:

Da Bakkevoll ble folkevalgt for Arbeiderpartiet i 2020, sluttet hun som redaktør i Midnattsolposten. På det tidspunktet besto redaksjonen av en liten, men sammensveiset gjeng på fire skribenter.

De klarte ikke å finne ny redaktør, journalister eller folk til å sitte i styret og håndtere den overordnede driften av foreningen. Heller ingen av de sittende styremedlemmene ønsket å bli gjenvalgt.

– I Tromsø opplever vi generelt at det er vanskelig å engasjere studentene i foreningene. Jeg har inntrykk av at studentmiljøet ikke nødvendigvis er knyttet til organisasjonene, men heller basert på vennegjenger.

Ved universitetet foregår det studentparlament-valg denne måneden, men bare få dager før stemmefristen har det bare kommet inn rundt 300 stemmer, samtidig som at det er rundt 12.000 studenter på studiestedet.

– Det er tydelig at studentpolitikken trenger å være mer dekket og synlig. Det er mye som skjer her, blant annet har det vært enda et mistillitsforslag i Studentparlamentet nylig, og vi mangler en studentavis som dekker slikt, sier Bakkevoll.

Et norsk problem

Det er lunsjtid og hovedkantinen ved UiT kryr av studenter. Journalisten spør tilfeldige grupper om de savner en studentavis ved universitetet, og om hva de tenker om rekrutteringsutfordringen i nordnorske redaksjoner.

Mange sier de ikke har tenkt over saken, men temaet engasjerer likevel noen.

– Det hadde for så vidt vært greit å ha en avis med informasjon om det som foregår på universitetet, det er ikke alltid en vet hvor en skal finne info, sier en student i statsvitenskap.

– Jeg visste ikke at redaksjoner trengte journalister, det er nytt for meg, sier en annen.

De utenlandske geologistudentene Paul Heckmann fra Tyskland og Federica Riva fra Italia blir nærmest sjokkert over at norske redaksjoner ikke klarer å fylle stillinger. De blir nysgjerrige og ønsker å vite mer om mediesituasjonen i landet.

– I Tyskland har vi det helt motsatte problemet, sier Heckmann på engelsk etter å ha fått en kort innføring.

– Der har mange journalister, særlig de unge, behov for jobb, sier han, og Riva bekrefter at det samme gjelder i Italia.

Heckmann lurer på om det kreves journalistikkutdanning for å jobbe i media. Men journalistyrket i Norge er ikke en beskyttet tittel, og utdanning er ikke nødvendigvis et krav, får han beskjed om.

– Jeg skal tipse journalistvenner av meg om å lære seg norsk, sier han smilende.

– Hva tenker du om at det ikke finnes en studentavis, da?

– Min første reaksjon er at det bør finnes, det er en viktig informasjonskilde for studenter. Jeg hadde personlig syntes det var interessant å lese mer om det som foregår her, hvis de kunne ha skrevet litt på engelsk også. Jeg sliter ofte med å finne informasjon på UiT sine nettsider, sier Heckmann, og Riva nikker igjen.

Utstyr står klart

Tobias Hjermann inntok rollen som leder i Studentparlamentet for drøyt to uker siden, og innrømmer til Journalisten at han ikke er kjent med alle detaljene rundt Midnattsolposten. Likevel uttrykker han at en by som Tromsø bør ha en studentavis, som kan dekke aktuelle saker og ikke minst studentpolitikken ved UiT.

– Studentene trenger et spesielt talerør som kan lufte studentsaker og sette studentenes interesser på dagsorden, for eksempel nyheter om linjeforeningene, innsyn i universitetsstyret og arbeidet i Studentparlamentet.

Han vurderer å ta opp samtalen om gjenåpning av Midnattsolposten i Studentparlamentet på siste møtet før sommerferien, sier han.

– Vi må se om det er interesse for det blant studenter, og vurdere kostnadene. Det blir nok en del debatt rundt hvordan det eventuelt vil bli driftet, med tanke på hvorfor det ble lagt ned sist.

Dersom studentene viser interesse, har det forøvrig blitt lagt igjen diverse utstyr, kameraer, og dokumenter som kan tas i bruk for å starte opp Midnattsolposten igjen, påpeker han.

LES OGSÅ:

Ved Nord universitet får hver journalist-student egen mentor fra bransjen