Kommentar:

Journalistene Lars Joakim Skarvøy (foran) fra VG og Farid Ighoubah fra Nettavisen intervjuer daværende KrF-partileder Knut Arild Hareide på Gardermoen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Journalistene Lars Joakim Skarvøy (foran) fra VG og Farid Ighoubah fra Nettavisen intervjuer daværende KrF-partileder Knut Arild Hareide på Gardermoen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Et forsvar for VGs utskjelte journalist og et angrep på sitatstreken

Regelverket bør endres.

Publisert   Sist oppdatert

VG har fått mye velfortjent kritikk etter at avisen publiserte den første saken om Giske-videoen. Mye gikk feil, og avisen har beklaget gang på gang. Ikke minst har avisen beklaget bruken av sitatet: «Så ble det litt mye».

Basert på VGs egenevaluering av avisens dekning, er dette en formulering som sannsynligvis aldri har vært brukt av VGs hovedkilde Sofie. Ikke direkte.

Med forbehold om at min hovedkilde her er VGs rapport, så fremstår det likevel for meg som om journalist Lars Joakim Skarvøy har sine ord i behold når han sier at sitatet ikke er diktet opp. Selv om Sofie kanskje aldri sa akkurat dette. Derimot, basert på det Skarvøy er gjengitt på i rapporten, så sier Sofie nok til at det hele kan oppsummeres – med litt godvilje – omtrent slik. Med sitatstrek.

Ikke ordrett

Ser vi bort ifra kritikk om press mot et uerfarent intervjuobjekt, og også at man her har forsøkt å forhandle seg fram til et sitat med intervjuobjektet – noe jeg personlig synes er en uting – er det ikke gitt at sitatet isolert sett kommer på kant med Vær varsom-plakatens punkt 3.7. Et punkt som sier at pressen er forpliktet til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser.

Punktet sier ikke noe om ordrett. Noe vi journalister vet veldig godt. Og noe vi benytter oss av hver dag. Når det er sagt: ikke kun til egen fordel. Ofte hjelper vi intervjuobjektene med å formulere budskapet bedre, innimellom kanskje også mer enn vi burde.

Det er så vidt startet en diskusjon om bruken av sitatstreken. Tidligere Morgenbladet-journalist, nå sakprosaforfatter, Simen Sætre har i et intervju med NRK tatt til orde for at det er på tide at norske journalister legger vekk den unøyaktige sitatstreken, og følger tradisjonen til amerikanske og britiske medier som ordrett gjengir intervjuobjektene.

Jeg tror vi må ta denne debatten. Igjen. Den har en tendens til å dukke opp med litt ujevnt mellomrom. Vi hadde en variant av den rundt årsskiftet 2015-2016, da Pressens Faglige Utvalg-leder Alf Bjarne Johnsen ønsket å stramme inn på sitatstrekbruken og fikk utvalget med seg.

En arbeidsgruppe ble nedsatt av Norsk Presseforbund for å se på problemstillingen. Denne konkluderte med at ting burde være som de var. Dermed forholder vi oss fremdeles til hvordan punkt 3.7 i Vær varsom-plakaten ble formulert og vedtatt tilbake i desember 1994.

Folk forstår ikke

Det finnes gode argumenter for dagens sitatstrektradisjon. De færreste snakker i «ferdige sitater» i en normal samtale. Noen justeringer kan få fram meningsinnholdet på en bedre måte og budskapet kan bli klarere.

Men det viktigste argumentet mot, er at det er ingen der ute i den «sivile verdenen» som forstår dette. La oss si at vi går ut på gata og spør de 100 første personene vi møter, og uten å ha forsøkt å gjennomføre dette eksperimentet, så vil jeg tro at det ikke er mange av disse som har en klar forståelse av at det som står bak en sitatstrek ikke er det intervjuobjektet har sagt, men journalistens forståelse av det.

Legger vi til at det som står plassert mellom to anførselstegn, er ordrett gjengivelse – og at vi veksler litt mellom disse to – er jeg overbevist om at nærmere 100 prosent av de 100 vil mene at den som spør om dette, har bommet kraftig på medisineringen denne dagen.

Det kan man selvsagt le litt av. Men i disse tider, hvor alternative medier får stadig større oppslutning, og mange har mistet troen på media og journalistikk, og hvor det bare er et tidsspørsmål før «falske nyheter» blir et slagord også i norsk valgkamp, tåler vi ikke dette. Det handler, som det så ofte gjør, om troverdighet.

Nå skal et nytt utvalg nedsatt av Norsk Presseforbund, og ledet av presseveteran Sven Egil Omdal, se på hvordan mediene forholder seg til både sitatregler og kilder. Det vil nok ikke overraske noen om utvalget foreslår enkelte endringer.

Om det å pensjonere eller stramme inn bruken av sitatstreken skulle føre til færre sitater, er det ingen krise. Norske avisartikler består i altfor stor grad av påstander fra en part – gjengitt i sitatform, som blir møtt med et tilsvar fra den angrepne part, også gjengitt som sitater.

Vi kan bedre enn dette.