Frilanserne Jørn Tomter og Nina E. Rangøy inviterer til fotoworkshop i London i sommer. Foto: Emil L. Mohr
Fotografene Nina E. Rangøy og Jørn Tomter skilter med 50 års frilanserfaring fra Storbritannia. Nå skal de lære bort «portrettregi»
London-regissørene lærer bort fotoregi.
Østfoldingen Nina E. Rangøy har bodd og jobbet i London siden 1989. Jørn Tomter fulgte etter fra Akershus i 1997. Når duoen inviterer til felles fotoworkshop i juli, er det med samlet 50 års frilansfartstid fra britenes hovedstad.
Tittelen er beskrivende nok: «Ta regi på portrettet».
– Vi kaster dem uti det, sier Tomter (43) til Journalisten i tjukkeste East End.
– Kort fortalt handler det om å finne objektene, forholde seg til disse, ta kontroll over situasjonen og løse det tekniske.
Husker Hillsborough
Tomter er den i laget med flest portretter på CV-en. Til gjengjeld har Rangøy (51) mest presseerfaring. På vegne av VG, Aftenposten og Scanpix har hun vært høyt og lavt i øyriket siden slutten av Thatcher-æraen.
Hun ble «kastet uti det» selv. En uke etter ankomst inntraff tribunetragedien på Hillsborough som krevde nærmere 100 menneskeliv.
– Jeg ble sendt opp for å dekke etterdønningene. Det ble en sterk og historisk ilddåp, erindrer Rangøy, som også nevner landesørgeperioden etter Diana-dødskrasjet i Paris som en særs krevende nyhetsøkt.
Da var det triveligere å jakte på fotballstjerner på hjemmebane.
– Jeg hadde et morsomt forhold til størrelser som Gary Lineker og Paul Gascoigne. Jeg husker «Gazza» hoppet ut av et vindu en gang for å unngå kameralinsa mi. Men jeg stakk tilbake til treningsfeltet dagen etter og sa: «Du lovet meg et bilde!»
Byrå og bydelsblekke
Tomters profesjonelle gjennombrudd kom da han ble hanket inn som byråfotograf av Getty og, etter hvert, Corbis.
– Jeg var nyutdannet, lutfattig og begynt å søke barjobber. Så, på bakgrunn av eksamensutstillinga mi, møtte jeg en fyr som lurte på om jeg hadde lyst til å reise til Palm Springs og ta bilder av mennesker for dem. «Ok,» tenkte jeg, «dette er bra.»
Gitt at «alle» kan ta bilder nå, er det veldig viktig å ha sin egen stil
Jørn Tomter
Mennesker har vært en fellesnevner i Tomters arbeid siden. Han kombinerer D2- og reklameleveranser med sitt eget bydelsmagasin I Love Chatsworth Road – som igjen har revet med seg nye oppdrag.
– Gitt at «alle» kan ta bilder nå, er det veldig viktig å ha sin egen stil, erklærer han.
– Minst 50 prosent av det jeg gjør, skriver seg fra egne prosjekter. Jeg bor i et område som har forandret seg markant siden jeg flyttet hit, og gjennom å dokumentere endringene skjønte jeg at det var mulig å få gode historier «på dørstokken». Du trenger liksom ikke dra til Svalbard eller Cuba for å finne dem.
Nyhet vs. særpreg
I kraft av sine ulike innfallsvinkler tør radarparet påstå at de er en brukbar pedagogisk match. Jørn beskriver Nina sånn:
– Jeg hadde festet meg ved navnet hennes lenge før jeg traff henne. Jeg kjente henne som den dyktige allrounderen som fikset enhver nyhetssak på strak arm. Og i motsetning til meg har hun hatt ting på trykk i samtlige ledende norske medier.
Nina returnerer skussmålet.
– Jørn har derimot gjort det jeg aldri har turt, og som jeg beundrer veldig, påpeker hun.
– Han har «satt ned teltpluggene» sine og etablert seg i det engelske markedet, noe jeg ofte har tenkt på som det neste skrittet. Dessuten er han enormt flink nettopp med egne prosjekter, hvilket har ført til et tydelig særpreg som gir resultater.
Lokalt persongalleri
Hvilke resultater kan så kursdeltagerne – angivelig er de i alderen 30 til 70 – vente seg av sommerens storbylanghelg?
– Det unike vi kan tilby, er alle de spennende londonere som finnes å ta bilder av, sier Tomter.
– Hensikten er å lære bort hvordan du får kontakt med og bygger en relasjon til sånne. Når du skal tilnærme deg mennesker som ikke nødvendigvis er vant til å bli avfotografert, handler det ikke bare om teknikk og komposisjon.
Det hører med at nordmennene har alliert seg med et aldri så lite persongalleri av vaskekte eastenders.
– Vi har tilrettelagt med avtaler, sånn at deltagerne slipper å oppsøke alle objektene selv. Men de skal helt klart ut og tørre å huke fatt i noen, presiserer Rangøy.
– Og så skal vi ikke minst snakke om fangsten og gjennomføringa etterpå. Etter å ha arrangert flere workshops i Italia, vet jeg at folk setter pris på proff tilbakemelding. Nå får de det attpåtil fra to vidt forskjellige perspektiver.
