Da Klassekampen nylig publiserte et intervju med Anne Holt, viste det seg at de hadde intervjuet feil person. Det som egentlig skulle ha vært forfatteren Anne Holt, viste seg å være en annen person med samme navn, og hun ble blant annet sitert på at hun «ser fram til enden».
Forfatteren Anne Holt ble «fly, hoppende, knusende og drepende forbanna» for å ha blitt sitert på noe hun ikke hadde sagt.
Klassekampen beklaget, men da journalisten bak intervjuet på sosiale medier postet et innlegg, som av Holt ble oppfattet som lite ydmykt, beskrev forfatteren det hele som «komplett inkompetanse og mangel på evne til å ta selvkritikk».
Ikke alene
Men Klassekampen er ikke alene om å ha blandet ulike personer: I 2017 ga for eksempel Brennpunkt tilsvar til et familiemedlem av den som egentlig skulle ha fått en telefon.
I 2003 tok VG livet av feil mann, og tidligere i år ble Kapital såpass forvirret av stemmene til to investorer med samme dialekt, at feil person ble sitert på «ingen kommentar».
Flere norske medier har gjort varianter av den samme blemmen, og ifølge tidligere redaktør i Fredriksstad Blad, Erling Omvik, er det det verste man kan gjøre i faget.
I en betent sak fra 2011 om Fredrikstad Fotballklubbs (FFK) pengeoverføringer til en spiller, skulle avisa ringe daglig leder i FFK, Morgan Andersen. Det var imidlertid feil Morgan Andersen som ble ringt, og som også slang på røret.
– Forsvarsløs
– Man blir helt forsvarsløs når en sånn sak skjer. Det er en blemme og det er ikke
noen vei tilbake. Man må bare legge seg i støvet og beklage dypt, sier Omvik.
Folk rundt synes ofte det er morsomt at en avis tråkker såpass feil, men feilen ble alvorlig for den Morgan Andersen de ønsket å prate med, sier Omvik.
– Det var allerede et krevende forhold mellom avisen, Andersen og Fredrikstad Fotballklubb.
Som redaktør føler man med medarbeideren som har gjort tabben, og det er også viktig hvordan man ivaretar journalisten, sier Omvik. Men de som jobber i journalistikken har et ansvar, fortsetter han:
– Det er helt nødvendig å
forsikre seg om at man snakker med riktig person. Det svekker tilliten til avisen. Gjør man så enkle feil tenker lesere på hvor mye feil det er i andre sammenhenger.
Forhåpentligvis gjør man en slik tabbe bare én gang i livet, sier han.
– Jeg er riktig Erling Omvik, avslutter tidligere redaktør i Fredriksstad Blad, Erling Omvik.
Tok det med et smil
Også i Nordlys ble feil person intervjuet da de i 2018 skrev en sak om at stadig færre tror på Gud. De ønsket en kommentar fra tidligere pressemann og teolog Svenn A. Nielsen.
Det var imidlertid Sven Arne Nielsen de ringte. Sistnevnte hadde tilfeldigvis hatt lederverv i Human-Etisk Forbund og var HR-sjef i Hamar Media, og fant det følgelig naturlig å svare godt for seg.
– Jeg opplevde at den Svenn A. som vi egentlig skulle kontakte, tok dette med et smil. Han lurte på om han hadde blitt dement da han så saken, men tok det
heldigvis med humør, sier Nordlys-redaktør Helge Nitteberg, til Journalisten.
Tar forhåpentligvis lærdom
Det er aldri gøy å gjøre en slik tabbe, sier Nitteberg, som mener det hele uansett er verst for kilden.
– Det kan skje, men det skal ikke skje. Det er jo litt interessant når det skjer med relativt kjente folk, for man skulle tro at det da var vanskeligere å ta feil.
I deres tilfelle skjønte de raskt at de hadde tatt feil, og da var det kontrakten med leseren, få ut informasjon og å rydde opp som var viktigst. Dernest handlet det om å rydde opp i situasjonen rundt kilden man egentlig skulle hatt tak i, sier Nitteberg.
– Når det gjelder Klassekampen tok den situasjonen en litt merkelig vending i sosiale medier. Det vanlige er vel at journalisten kjenner på flausen i likhet med redaktør og redaksjon, og så tar man forhåpentligvis lærdom av det, avslutter han.
Blant de mest famøse «feil kilde»-blemmene er kanskje tabben BBC gjorde i 2006. Planen var å intervjue tekologijournalist Guy Kewney, men i stedet ble jobbsøkeren Guy Goma dratt inn i studioet fra resepsjonen, der han satt og ventet på et jobbintervju. Resultatet ble et intervju Guy Goma ikke hadde ventet seg.
Har du gjort samme feilen som Klassekampen? Send oss gjerne en epost.
