Denne artikkelen er over seks år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Nok en gang måtte funksjonshemmede finne seg i å være veggpryd på «demokratiets dansegulv» som Arendalsuka ynder å kalle seg. De store medieorganisasjonene og Aftenposten syntes også det var greit å holde oss funksjonshemmede på sidelinjen.
Tilgjengelighets geriljaen aksjonerte under Arendalsuka, blant annet mot Mediebåten og NRK. Foto: Privat
Mediebåten har vært et fast innslag under Arendalsuka i flere år. Om bord holder både Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening, Norsk Presseforbund, Landslaget for lokalaviser, Fagpressen og Mediebedriftenes landsforening til, anført av Aftenposten. Det er knapt samlet større mediemakt på ett dekk. Men Mediebåten er totalt utilgjengelig for funksjonshemmede som bruker rullestol.
I år plasserte vi ubehaget der det hører hjemme, hos arrangører som diskriminerer funksjonshemmede gjennom å ikke sørge for tilgjengelige arenaer. Vi stilte med en egen tilgjengelighetsgerilja som tydelig markerte steder hvor funksjonshemmede var uønsket, blant annet utenfor Mediebåten og NRK.
Tilgjengelighetsgeriljaen under Arendalsuka besto av aktivister i Unge Funksjonshemmede, Press, Norges Handikapforbunds Ungdom og Uloba – Independent Living Norge.
Reaksjonene lot ikke vente på seg, men de færreste tok poenget, nemlig at funksjonshemmede skal ha den samme tilgangen til samfunnets mange arenaer som andre innbyggere har.
Administrerende direktør Kjersti Løken Stavrum i Stiftelsen Tinius, som blant annet forvalter Aftenpostens eierskap, var en av mange som ikke tok poenget med vår aksjon: Er dette et godt eksempel? spør hun på undertegnedes Facebook-side, hvor hun understreker at alle egentlig må finne seg i å være henvist ut på sidelinjen dersom man vil overvære debattene om bord. Men hva om en funksjonshemmet faktisk skulle ha deltatt i en debatt? Hva hadde Mediebåten gjort da?
Og ja, derfor er Mediebåten et godt eksempel. Ved at mediene gjør seg så utilgjengelig for funksjonshemmede bidrar mediene til et stort demokratiproblem. Funksjonshemmede hindres adgang til mediene som fanebærere for ytringsfriheten.
Er det fordi mediene ikke forventer at funksjonshemmede har noe å ytre seg om? Eller er det fordi vi representerer stemmer det ikke er verdt å lytte til? Er det fordi vi funksjonshemmede anses som annenrangs borgere? Det er naturlig å stille spørsmålene, for det ligger mye symbolikk i barrieren Mediebåten representerte for funksjonshemmede i Arendal
Funksjonshemmede er vant til å leve sine liv i skyggen av mediene som ikke har oss høyt oppe på listen over grupper som medienes samfunnsoppdrag skal favne. Selv om det ville være en god forvaltning av samfunnsoppdraget å sette søkelyset på hvordan mange funksjonshemmede lever i samfunnet vårt i dag, og ikke minst hva slags diskriminering vi utsettes for.
Å bli stengt helt ute fra medienes egen arena anført av de store medieorganisasjonene sier mer enn tusen ord. Arrangører som velger å legge arrangementene sine til slike steder, signaliserer at de ikke regner funksjonshemmede som en relevant aktør i samfunnsdebatten. Der befant over halvparten av alle arrangørene under Arendalsuka seg.
Allmennkringkasteren NRK, som inviterte folk til å høre hva NRK kunne gjøre for dem, var også utilgjengelig for funksjonshemmede. Men her fikk vi pølser på kaia som plaster på såret.
Dermed endte Arendalsuka som demokratisk pølsevev for oss funksjonshemmede.
