Vedtatt av Stortinget tirsdag.
Denne artikkelen er over sju år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
– Hva skjer når annonsekronene forsvinner? Hva skjer når ressursene til graving blir færre? Hva skjer når pressen utfordres av av klokka, av klikk-analyser, av markedsavdelinger og av sosiale medier som ikke er redaktørstyrte?
Spørsmålene stilte Trond Giske under tirsdagens stortingsmøte.
Da vedtok Stortinget mediestøttemeldinga, som foreslår å samle all mediestøtte i én ordning, og legger også opp til at et uavhengig råd, Mediestøtterådet, skal håndtere mediestøtten.
Mange hadde vært spente på den lenge ventede mediemeldinga, da kulturminister Trine Skei Grande la den fram i mars, og omtalte den som «mediestøttemeldinga».
Arbeiderpartiets mediepolitiske talsmann Trond Giske var blant dem som kritiserte regjeringa og kulturminister Trine Skei Grande under tirsdagens stortingsmøte. Han er kritisk til at meldinga ikke tar for seg mange av utfordringene mediene står overfor, blant annet knyttet til store teknologiselskaper som Facebook og Google.
– Nå har statsråden innrømmet at dette ikke er ei mediemelding men ei mediestøttemelding. Men selv ei mediestøttemelding må jo ta utgangspunkt i det landskapet mediene skal virke i, sa Giske.
Han og Arbeiderpartiet kom så med et forslag om en oppfølger til mediestøttemeldinga:
– Ingenting av dette drøftes. Det er så mange ubesvarte spørsmål, så mange uferdiggjorte analyser og strategier at vi er nødt til å få en mediemelding. Vi fremmer altså forslag om det.
SVs Freddy Øvstegård kalte framveksten av de internasjonale selskapene for medienes og mediemangfoldets største utfordring.
– Men det finnes ikke ett eneste tiltak for å gjøre noe med de største utfordringene. I stedet legger regjeringa opp til en kunstig konflikt mellom lokalaviser og de riksdekkende, meningsbærende avisene.
Med det henviste Østregård til at regjeringa signaliserer at den ønsker at lokalavisene skal få mer på bekostning av dem som får mest i dag.
Kulturminister Grande svarer at kritikken om de internasjonale teknologi-gigantene at dette ikke har noe å gjøre i ei melding om mediestøtte til norske medier.
– Vår rolle er å sørge for at disse også blir regulert, og bidrar inn i fellesskapet betaler skatt, men det skjer internasjonalt, sier hun til Journalisten.
Det planlagte Mediestøtterådet kritiseres også av flere av opposisjonspartiene.
– Man flytter politiske bestemmelser over til en håndfull oppnevnte som ikke trenger å forsvare beslutningene sine overfor befolkninga. Da fratar man velgerne innflytelse over et viktig spørsmål, sier Giske til Journalisten.
– For det andre tror jeg det blir enklere å kutte, fordi det blir anonyme byråkrater som kutter, i stedet for ansvarlige politikere.
– Vi er veldig kritiske til dette rådet, og synes det er en unødvendig byråkratisk konstruksjon, som ingen har bedt om, i hvert fall ikke mediene selv. Det er trøblete å tenke på disse menneskene som skal ha så mye makt over et viktig område, sier Senterpartiets Åslaug Sem-Jacobsen.
Hun savner tiltak i mediemeldinga som kunne vært med på å styrke journalistikken.
– Vi ville heller hatt friske midler til lokalavisene, styrking av gravejournalistikk. Men i stedet skal vi få mer byråkrati.
Flere i bransjen har også vært kritiske og ment et slikt råd vil få for stor makt, og at det dessuten er vanskelig å finne et uavhengig råd. Blant annet har Vårt Land-redaktør Bjørn Kristoffer Bore kalt det «et grep om pressens nakke» i en kronikk, og Kjersti Løken Stavrum i Norsk Pen sa til Medier24 at organisasjonen mener «man står i fare for å kappe av armene som skal skape den armlengdes avstanden som mediemeldinga lover».
Vårt Land var også blant dem som kritiserte rådet under høringa om mediemeldinga i begynnelsen av mai. Det samme gjorde Nationen.
– Vi mener dette må avgjøres i Stortinget. Mediestøtten må tas på objektive kriterier, og vi vil advare mot at avgjørelsene tas i lukkede rom, av et råd som ikke kan stilles til ansvar og med avgjørelser som ikke er transparente, sa redaktør Irene Halvorsen i Nationen.
