Denne artikkelen er over fem år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
– Hva skjer når annonsekronene forsvinner? Hva skjer når ressursene til graving blir færre? Hva skjer når pressen utfordres av av klokka, av klikk-analyser, av markedsavdelinger og av sosiale medier som ikke er redaktørstyrte?
Spørsmålene stilte Trond Giske under tirsdagens stortingsmøte.
Da vedtok Stortinget mediestøttemeldinga, som foreslår å samle all mediestøtte i én ordning, og legger også opp til at et uavhengig råd, Mediestøtterådet, skal håndtere mediestøtten.
Arbeiderpartiets mediepolitiske talsmann Trond Giske var blant dem som kritiserte regjeringa og kulturminister Trine Skei Grande under tirsdagens stortingsmøte. Han er kritisk til at meldinga ikke tar for seg mange av utfordringene mediene står overfor, blant annet knyttet til store teknologiselskaper som Facebook og Google.
– Nå har statsråden innrømmet at dette ikke er ei mediemelding men ei mediestøttemelding. Men selv ei mediestøttemelding må jo ta utgangspunkt i det landskapet mediene skal virke i, sa Giske.
Han og Arbeiderpartiet kom så med et forslag om en oppfølger til mediestøttemeldinga:
– Ingenting av dette drøftes. Det er så mange ubesvarte spørsmål, så mange uferdiggjorte analyser og strategier at vi er nødt til å få en mediemelding. Vi fremmer altså forslag om det.
Annonse
Trond Giske stilte spørsmål til Trine Skei Grande om hvorfor mediestøttemeldinga ikke handler om nye utfordringer for mediene, slik som utfordringer med store, internasjonale selskaper. Foto: Kristine Lindebø
– Kunstig konflikt
SVs Freddy Øvstegård kalte framveksten av de internasjonale selskapene for medienes og mediemangfoldets største utfordring.
– Men det finnes ikke ett eneste tiltak for å gjøre noe med de største utfordringene. I stedet legger regjeringa opp til en kunstig konflikt mellom lokalaviser og de riksdekkende, meningsbærende avisene.
Med det henviste Østregård til at regjeringa signaliserer at den ønsker at lokalavisene skal få mer på bekostning av dem som får mest i dag.
Kulturminister Grande svarer at kritikken om de internasjonale teknologi-gigantene at dette ikke har noe å gjøre i ei melding om mediestøtte til norske medier.
– Vår rolle er å sørge for at disse også blir regulert, og bidrar inn i fellesskapet betaler skatt, men det skjer internasjonalt, sier hun til Journalisten.
Kulturminister Trine Skei Grande snakket med kringkastingssjef Thor-Gjermund Eriksen og juridisk direktør i NRK, Olav Nyhus, etter møtet. Foto: Kristine Lindebø
– Unødvendig byråkratisk konstruksjon
Det planlagte Mediestøtterådet kritiseres også av flere av opposisjonspartiene.
– Man flytter politiske bestemmelser over til en håndfull oppnevnte som ikke trenger å forsvare beslutningene sine overfor befolkninga. Da fratar man velgerne innflytelse over et viktig spørsmål, sier Giske til Journalisten.
– For det andre tror jeg det blir enklere å kutte, fordi det blir anonyme byråkrater som kutter, i stedet for ansvarlige politikere.
– Vi er veldig kritiske til dette rådet, og synes det er en unødvendig byråkratisk konstruksjon, som ingen har bedt om, i hvert fall ikke mediene selv. Det er trøblete å tenke på disse menneskene som skal ha så mye makt over et viktig område, sier Senterpartiets Åslaug Sem-Jacobsen.
Hun savner tiltak i mediemeldinga som kunne vært med på å styrke journalistikken.
– Vi ville heller hatt friske midler til lokalavisene, styrking av gravejournalistikk. Men i stedet skal vi få mer byråkrati.
Annonse
Saksordfører i familie-og kulturkommiteen, Høyres Tage Pettersen, la fram mediestøttemeldinga. Foto: Kristine Lindebø
Bransjen også kritisk
Flere i bransjen har også vært kritiske og ment et slikt råd vil få for stor makt, og at det dessuten er vanskelig å finne et uavhengig råd. Blant annet har Vårt Land-redaktør Bjørn Kristoffer Bore kalt det «et grep om pressens nakke» i en kronikk, og Kjersti Løken Stavrum i Norsk Pen sa til Medier24 at organisasjonen mener «man står i fare for å kappe av armene som skal skape den armlengdes avstanden som mediemeldinga lover».
«Mangfald og armlengds avstand — Mediepolitikk for ei ny tid» heter regjeringas mediemelding.
Meldinga ble lagt fram i mars 2019, og vedtatt av Stortinget i 11. juni.
Med det har Stortinget vedtatt at all mediestøtte skal samles i ei ordning, og at NRK-lisensen avvikles og i stedet betales over skatteseddelen.
Stortinget har også sagt ja til at et mediestøtteråd skal håndtere mediestøtten.
– Vi mener dette må avgjøres i Stortinget. Mediestøtten må tas på objektive kriterier, og vi vil advare mot at avgjørelsene tas i lukkede rom, av et råd som ikke kan stilles til ansvar og med avgjørelser som ikke er transparente, sa redaktør Irene Halvorsen i Nationen.
Noen punkter fra mediemeldinga:
De ulike støtteordningene skal samles innunder ei ordning, som skal styres av et eget og uavhengig mediestøtteråd, på en god «armlengdes avstand» fra politikerne. Rådet skal etter planen være operativt i 2021.
Rammene for støtten skal gis for fire år av gangen i stedet for å være en del av den årlige budsjettbehandlingen i Stortinget. Mediestøtterådet skal fordele midlene basert på signaler fra Stortinget. Stortinget skal diskutere dette annen hvert år.
Kringkastingsavgiften – eller NRK-lisensen – avvikles og skal i stedet betales over skatteseddelen gjennom en justering av personfradraget.
Regjeringa vil utvide NRK-plakaten med et punkt om at NRK skal ha et særlig ansvar for å dekke tematiske og geografiske blindsoner. Man åpner for at NTB også skal få et ekstra ansvar.
Regjeringa vil justere den direkte mediestøtten for årene 2020 til 2022 årlig i takt med pris- og lønnsveksten. Og bruke deler av innsparingen man oppnår ved den nye finansieringsordningen for NRK til å lette omstillingene i mediestøtteordningene i en overgangsperiode.
