Harald Stanghelle mener at til tross for falske nyheter så nyter mediene stor tillit. Arkivfoto: Kathrine Geard.
Harald Stanghelle mener at til tross for falske nyheter så nyter mediene stor tillit. Arkivfoto: Kathrine Geard.

Stanghelle: Norske medier nyter fortsatt høy tillit

Men mediene mener han på ingen måte er feilfrie. NJs nye leder mener mye handler om begrepsforvirring.

Publisert Sist oppdatert

Oppdatert med kommentarer fra NJ-leder Hege Iren Frantzen

 

Styreleder i Norsk Redaktørforening, Harald Stanghelle, mener tallene fra Medietilsynets undersøkelse viser at norske medier fortsatt nyter ganske høy tillit til tross for at falske nyheter er i ferd med å bre om seg.

  – Med det mener jeg at hvis du ser på tallene for de som har nokså høy tillit til de tradisjonelle mediene, med den gruppen som har mye tillit og de som er nøytrale, tegner det seg likevel et bilde av at svært mange fortsatt lener seg mot tradisjonelle medier, utdyper Stanghelle.  

Medietilsynet offentliggjorde nylig en undersøkelse som viser at over 55 prosent av befolkningen mener vi ser falske nyheter ukentlig.

– Men jeg mener på ingen måte at mediene er feilfrie, legger han til.

Vanskelig å skille

Ifølge Stanghelle er det som er nytt og trist ved det som kommer frem i undersøkelsen at så mange ser ut til å ha problemer med å skille ekte og falske nyheter.        

Medietilsynets ferske undersøkelse viser nemlig at 47 prosent av de spurte oppgir at de er ganske sikre eller veldig sikre på at de klarer å oppdage om en nyhet er falsk eller spam. 40 prosent er usikre, mens 14 prosent vet ikke.

– Jeg tror derfor det er viktig at de tradisjonelle mediene tar grep for å bygge opp under sin egen troverdighet. De ulike medienes merkevarer må bli enda tydeligere, slik at mediene blir en garanti for troverdige nyheter i seg selv. Det betyr ikke at det blir en garanti mot feil, men en garanti mot falske nyheter, understreker han.

Kan ikke ta sjansen

Harald Stanghelle mener også det er viktig å utfordre de kanaler som sprer falske nyheter og minner om at falske nyheter ikke er noe vi kan ta sjansen på vil gå over helt av seg selv.       

  – Det at falske nyheter får spre seg er nemlig livsfarlig for et samfunn, påpeker han.  Når det gjelder hva Norsk Redaktørforening gjør for å motvirke falske nyheter minner Stanghelle om at foreningen var tidlig ute med å markere et klart skille mellom reklame, innholdsmarkedsføring og redaksjonelle saker.

 – Dessuten jobber foreningen veldig systematisk med å bygge troverdighet til de redaktørstyrte mediene og for å sikre at de følger de fastsatte normene, forklarer han.            

 Undersøkelsen viser også at 62 prosent av de spurte i undersøkelsen oppgir Facebook som en kilde der de oftest ser usann informasjon presentert som nyheter.       

 – Jeg syns ikke dette er så rart for når det gjelder Facebook er det jo ofte der falske nyheter får enorme konsekvenser, sier han og viser til sosiale medier gjør det enkelt å dele innhold umiddelbart, uten at den som deler nødvendigvis reflekterer over det de deler.

Begrepsforvirring

Nyvalgt leder i Norsk Journalistlag Hege Iren Frantzen mener på sin side at undersøkelsen viser at det er et behov for å bevisstgjøre hva det er vi snakker om når vi snakker om fabrikkerte nyheter.

– Jeg mener det er et bedre begrep enn “fake news”. Mitt inntrykk er nok at det er en del forvirring ute og går nå om hva som kan kalles fake news og hva de er, sier Frantzen i en epost til Journalisten.

Når det gjelder hva journalister kan gjøre for å motvirke at falske nyheter sprer seg minner hun om at det er viktig at journalistene bevisstgjør publikum på fabrikkerte nyheter og at vi er tydelige på hvem som er avsendere av disse.

– I dag er informasjonsflommen inn til oss som journalister svært stor og da blir det også ekstra viktig å klare å skille og sjekke hva det er som fortelles til oss som det er hold i og hva som ikke er det. Den jobben må vi alltid gjøre best mulig, forklarer Frantzen. 

I fortsettelsen mener hun det er viktig at mediehusene er svært beviste og ikke blander redaksjonelle og kommersielle interesser. 

Er det problematisk at så mye av medietrafikken går via Facebook siden 62 prosent oppgir Facebook som kilde der de oftest ser usann informasjon presentert som nyheter?                                                    

– Det fokuset som har vært på fabrikkerte nyheter og spredningen av disse i sosiale medier håper jeg også fører til at publikum blir mer bevist og kritiske til hva de leser og hva de deler. Vi skal gjøre vårt beste for å sikre at det som leveres fra redaktørstyrte medier er sant, men vi kan ikke alene hindre at publikum sprer usanne nyheter, sier Hege Iren Frantzen. 

 

 

 

.
 

 

 

 

 

                                                                                                                                       

                                                                                                                                                                                        

 

 

Powered by Labrador CMS