Feriepraten:

Til høsten begynner datteren på skolen, det blir stort. Kristine Foss. Foto: Martin Huseby Jensen

Økt redaksjonelt press rammer innsynsjobbing

Innsynsforkjemper Kristine Foss skal se favoritt-TV-serien, reise og trolig slå av Facebook. Instagram derimot, er en helt annen greie.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ni år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Kristine Foss

Alder: 37

Stilling: Jurist

Arbeidssted: Norsk Presseforbund

– Du står på barrikadene for at norske journalister skal få innsyn. Hvordan står det til med norsk offentlighet?

– Noe er veldig bra, som arbeidet med Offentlig elektronisk postjournal som er et kjemperedskap for journalister og andre som ønsker å følge med på hva som skjer. Og noe er veldig dårlig. Praktiseringen av offentlighetsloven for eksempel, er for dårlig i nesten alle departementer, kommuner og offentlige organer. Forvaltningen kan ikke loven godt nok, og da føles det nok tryggere å holde tilbake mer enn man skal, i stedet for å gi ut for mye. Det finnes unntak, og det vi ser er at der ledelsen er opptatt av dette, blir også resten av virksomheten gode på innsyn. Innsyn og åpenhet handler jo egentlig mer om kultur enn juridiske spissfindigheter.

Les mer om offentlighet.

Verktøy

– Hvor flinke er journalistene til å benytte seg av innsynsmulighetene?

– Jeg har kontakt med mange som benytter seg av innsynsretten, og mitt inntrykk er at stadig flere oppdager hvilket genialt verktøy dette egentlig er. Samtidig opplever jeg at økt press i redaksjonene fører til at journalister har mindre tid til å lære seg å bruke den, og noen rapporterer om liten forståelse i redaksjonsledelsen for at graving i postjournaler er vel investert tid. Det synes jeg er synd, og jeg er usikker på hvor klokt det er i lengden å kutte her.

– Hva er det mediene ikke har innsyn til i dag som de burde hatt?

– Private selskaper, som barnevernsinstitusjoner, barnehager og andre som leverer tjenester på vegne av det offentlige. De ivaretar viktige oppgaver i samfunnet, og får masse penger for det, likevel har vi få muligheter til å kontrollere dem. Det burde vært sånn som det er i Finland og på Island, der man har innsyn i alle offentlige oppgaver, selv om de er outsourcet.

Avhengig

– Hva slags planer har du lagt for sommeren?

– Jeg skal i hvert fall se ferdig Orange Is the New Black. Også blir det litt reising – først i Norge til Tromsø, så Italia og Kroatia. Også skal jeg en tur innom Øyafestivalen.

– Når du først har tatt deg ferie, hva er det du da leser? Papir eller brett?

– Medier leses på brett. Bøker fremdeles på papir.  

– Hvor avhengig er du av smartmobilen din?

– Opererer dere med skalaer her? I så fall er det 6 på en skala fra 1-6. Jeg er 100 prosent avhengig.

Klein mingling

Facebook bruker jeg mest til jobb

– Klarer du å stenge Facebook for en periode?

– Facebook burde gå greit, det bruker jeg mest til jobb. Derimot sliter jeg med å kutte Instagram og Snapchat, selv om det bare er for en uke.

– Hva gjør deg flau av i jobbsammenheng?

– Å ikke kjenne igjen folk jeg burde visst hvem er. Som da jeg møtte Thor Gjermund Eriksen rett etter han hadde fått jobben som kringkastingssjef og spurte hva han gjorde i NRK. Det var veldig flaut. Også mingling. Jeg liker veldig godt å prate med folk, også de jeg ikke kjenner, men når det står oppført mingling som en del av programmet, synes jeg det kan bli litt kleint.

– Hva har overrasket deg mest i bransjen i første halvår?

– Det er ikke bransjen som har overrasket meg mest dette halvåret, men de politikerne på Stortinget som hastegjennomførte lovendringen som gjør at alle kommuner med parlamentarisk styreform kan unnta en stor mengde dokumenter og sakslister fra offentlighet. Det var ingenting som brant, bortsett fra at flere kommuner hadde en ulovlig praksis. I stedet for å rette opp den, så klarte de altså å få endret loven i stedet. Og dette til tross for at flere – også utenfor pressen – advarte sterkt, både mot prosessen og endringen. Det er kanskje den mest udemokratiske prosessen jeg har sett på Stortinget noen gang. Derfor var det både overraskende og ikke minst veldig skuffende. Jeg har tenkt mye på det i ettertid, hva som gikk feil her, og om vi i Presseforbundet kunne gjort noe annerledes.

– Hva skal du bruke mest tid på til høsten?

– Det blir vel fremdeles mye hemmelighold å ta tak i. Jeg bruker alltid mye tid på journalister som sliter med å få innsyn. Og noe sier meg at det blir flere saker om kildevern, både enkeltsaker og på lovgivningsnivå, med krav om økte fullmakter fra politiet på grunn av terrorfrykt. Det synes jeg er skummelt. Hvis alle våre gode verdier i samfunnet om åpenhet og personlig frihet må vike i kampen mot terrer, da har de egentlig allerede vunnet. Personlig kommer jeg nok også til å bruke en del tid med datteren min som skal begynne på skolen til høsten. Det er ganske stort.

Les flere artikler i serien Feriepraten.

Powered by Labrador CMS