NRK dokumenterte russiske skip ved Nord Stream – så reagerte Russland

NRK og de tre nordiske søsterkringkasterne YLE, SVT og DR publiserte nylig dokumentarserien «Skyggekrigen». Utgangspunktet til samarbeidet var en utstrakt hånd fra Danmarks Radio, som mente at russisk etterretningsaktivitet i Danmark var mer omfattende enn de selv hadde trodd.

Resultatet ble et unikt samarbeid der Russlands etterretningsvirksomhet i Skandinavia blir belyst.

Plasserte skip ved gassledningen

Blant de mest oppsiktsvekkende funnene i serien, er at man kan plassere russiske fartøy nær gassrørledningen Nord Stream både noen dager og noen måneder før de mye omtalte eksplosjonene i september i fjor.

Ifølge NRK viste satellittbilder at det russiske marineskipet «Sibiryakov» kan ha befunnet seg mellom noen hundre meter og noen få kilometer fra stedet der det oppsto en eksplosjon i september. Funnene går tvert imot hva den amerikanske journalisten Seymour Hersh nylig påstod – at norske og amerikanske myndigheter stod bak sabotasjen.

NRK-journalist Håvard Gulldahl er en del av redaksjonen for undersøkende journalistikk i Nord-Norge, som har jobbet tett med Nord Stream-prosjektet. Gulldahl sier arbeidet med fartøyene i Østersjøen krevde andre metoder enn da de i samme dokumentarprosjekt kartla sivil trafikk i norske farvann.

– Vi måtte lære oss et helt nytt fagfelt, på en måte. Jordkloden er ikke dekka av satellittbilder til enhver tid, så vi måtte lære oss hvilke satellitter som er hvor til hvilket tidspunkt, og sjekke mange ulike satellittbilder.

Radiomeldinger

Sammen med kollegaer i DR og SVT hadde NRK fått tilgang på data fra en tidligere britisk etterretningsoffiser. Han deltar anonymt i «Skyggekrigen», og hadde skaffet seg tilgang på deler av den russiske flåtens internkommunikasjon.

I radiokommunikasjonen har de russiske fartøyene sendt informasjon om posisjon, fart og retning, ifølge NRK. Dermed måtte NRKs journalister finne måter å kunne kontrollere om dataene stemte.

– Vi fikk et datasett med posisjoner med noen kjente fartøy, og noen som var uidentifiserte. Vi måtte finne ut av om kilden hadde rett i identiteten på fartøyene og hvor han plasserte dem.

Satellittbilder var en viktig kilde til å svare på de spørsmålene, sier Gulldahl. Men man trenger god oppløsning på bildene for å kunne identifisere fartøy.

– Noen bilder har oppløsning helt ned til en halvmeter. Da kan man finne ut av mange forhold, for eksempel aktiviteter de holder på med, om de losser og så videre.

Dårlig vær

Men andre satellittbilder de arbeidet med hadde kun oppløsning til 30 meter, og dermed er identifisering vanskelig, selv om man kanskje kan fastslå hva slags type fartøy det er snakk om.

I tillegg er det mye dårlig vær og skyer i Østersjøen.

– Og da får man bare bilder av skyer. Men så har man også radarsatellitter, som vi også har brukt. Da kan man si om det er et objekt på sjøen, selv om det er tett skydekke.

NRK har samarbeidet med de norske satellittselskapene Vake og KSAT under arbeidet. Hos satellittselskapene fikk journalistene et krasjkurs for å kunne få tak i de riktige satellittbildene. De satte opp seilingsruter basert på radiomeldingene, og fikk til slutt en matrise som kunne si noe om hva slags bilder som var tilgjengelige og kunne si noe om fartøyene, sier Gulldahl.

– Vi er veldig fornøyde med bilder fra havnebyene. Dataene viste seg for eksempel å stemme for båten som gikk ut fra Baltyisk, utenfor Kaliningrad. Vi fant fartøyet innenfor tidsrommet til radiomeldingene, og kunne visuelt identifisere det.

Spøkelsesskip

Det var en viktig verifisering av dataene basert på radiomeldingene, sier han. Til sjøs var ikke journalistene like heldige med satellittene og måtte bruke radarbilder. Fra radarbildene fjernet de skip som hadde oppgitt posisjon, og stod igjen med det de kaller «spøkelsesskip».

– Enten er de da ikke sivile, eller så er de ute under fordekt ærend. Da ble det betydelig færre fartøy. Man kan ikke si alt fra radarbilder, men man kan si noe om størrelse, med en viss feilmargin, sier Gulldahl.

Dermed kunne man utelukke en del «spøkelsesskip» basert på størrelsen, og journalistene endte opp med gode matcher på to fartøy som kan plasseres ved Nord Stream i forbindelse med eksplosjonsstedene.

Det har vært en stor, internasjonal diskusjon om hvem som kan være involvert i sabotasjen på Nord Stream. Gulldahl ønsker ikke å spekulere, men sier det er svært relevant at de ved journalistisk metode har vist at russiske marinefartøy har vært ved kablene ved tre anledninger.

– Når russiske talspersoner har benektet at de har hatt fartøy der i de hele tatt, så er det nå naturlig å spørre hva de har drevet med. Vi har kontaktet ambassade og russisk UD, som benekter at det har vært skip der, eller ikke vil svare.

– Provokasjoner

Etter dokumentarserien har imidlertid russiske myndigheter kommet på banen, og Kremls talskvinne, Maria Zakharova, publiserte et innlegg på det russiske forsvarsdepartementets portal der hun blant annet skriver:

«Med slike provokasjoner, så nærmer forfatterne seg et punkt der det er «ingen vei tilbake» i relasjoner til landet vårt», heter det i TV 2s oversettelse av innlegget.

Gulldahl sier til Journalisten at de har registrert at russiske myndigheter svarer på denne måten, og at russerne prøver å så tvil om funn og metode.

– I undersøkelsene vi har gjort har vi dokumentert metode og dokumentasjonen vi sitter på. Vi mener funnene fortsatt står seg. Vi sier ikke vi har hele bildet, men at vi har belegg for det vi publiserer, og jeg føler ikke at de svarer på spørsmålene som er blitt stilt gjennom våre undersøkelser, sier han.

De kan ikke vise nøyaktig hva de russiske fartøyene har gjort i området satellitt- og radarbildene har plassert dem, men Gulldahl sier at bevisene fra undersøkelsene som knytter russiske fartøy med undervannskapasitet til stedet, vil kunne bli en del av de pågående internasjonale undersøkelsene.

– Det er viktig for journalistikken at dette er informasjon vi nå har og kan publisere. Verifisering har vært det absolutt store her. Vi har brukt mye tid med den engelske kilden og verifisering av datasettet. Det er et skup å sitte på et datasett man har verifisert, som viser seg å sjekke ut når man kryssjekker med andre kilder.

LES OGSÅ:

Hvordan dokumenterer man etterretningsvirksomhet?