Det var ikke stort som unnslapp Svartjenestens svarte markør i rappportene Torgny Hasås har fått innsyn i. Sjekk dokumentene lenger ned i artikkelen. Foto: Martin Huseby Jensen
Det var ikke stort som unnslapp Svartjenestens svarte markør i rappportene Torgny Hasås har fått innsyn i. Sjekk dokumentene lenger ned i artikkelen. Foto: Martin Huseby Jensen

Her er alt sensurert

Arbeidstilsynet bryter loven, mener Torgny Hasås i LO-Aktuelt. Det er pressejurist Kristine Foss enig i.

Publisert Sist oppdatert

Fagbladet LO-Aktuelt er opptatt av arbeidslivet. Ikke minst er de opptatt av å skrive om sikkerheten på arbeidsplassene.

Journalist Torgny Hasås har hatt et ønske om å kartlegge dødsfall ved norske arbeidsplasser i fjor. Dermed gjøv han løs for å få innsyn i rapportene Arbeidstilsynet har mottatt når noen dør på jobb.

- Å blir drept på jobben er det verste som kan skje en arbeidstaker. Dette er viktig å sette søkelyset på, ikke minst at det er en stadig større andel utlendinger som dør, sier Hasås til Journalisten.

Basert på medienes dekning har han i fem år ført statistikk og etter beste evne forsøkt å finne ut hva som har skjedd. Men som sagt, i år har ønsket vært å gå dypere inn i materien. Og har kontaktet tilsynet for å få komplett oversikt.

- Der må jeg bare si at vi har fått døren slengt i trynet.

Personlige forhold

Først får Hasås og LO-Aktuelt ut en liste over 41 forskjellige arbeidsulykker som til sammen har krevd 43 liv. På denne listen står arbeidsgiver og dato oppført. Med det som grunnlag sender Hasås søknad til Arbeidstilsynet om innsyn i rapportene til disse ulykkene. Den blir avvist. Blant annet gjøres det et nummer ut av at det ikke heter ulykkesrapport, men ulykkesvarsel.

I brev skriver svartjenesten til Arbeidstilsynet Nord-Norge at opplysningene i de forespurte dokumentene er unntatt offentlighet fordi det gjelder noens personlige forhold. Dette vedtaket klager Hasås på samme dag. Han mener at om noen dør på jobb som følge av en arbeidsulykke, så er det ikke et personlig forhold.

- Om man dør på jobben som følge av hjerteinfarkt, er det selvsagt et personlig forhold. Men om man dør av å få et jernrør i hodet eller blir angrepet av en pasient, er det ikke det.

Trenering

Dette får Hasås støtte for fra jurist Kristine Foss i Norsk Presseforbund. Hun mener tilsynet har brukt spesielt mye tid på å motarbeide innsynet.

Kristine Foss. Foto: Kathrine Geard
Kristine Foss. Foto: Kathrine Geard

- Spørsmålet er om dette er taushetsbelagt. Det er et interessant spørsmål som jeg mener det hadde vært fint å få avklart. Det er det berettiget tvil om. Innsyn i arbeidsulykker er nødvendig for at mediene skal kunne drive uavhengig kontroll av sikkerheten på norske arbeidsplasser. Jeg har problemer med å akseptere at det skal være underlagt taushetsplikt at noen har mistet livet på jobb, særlig hvis det skyldes forhold på arbeidsgiversiden, sier hun til Journalisten.

Svartjenesten kommer uansett fram til at klagen til Hasås ikke tas til følge, og presiserer at det heter ulykkesvarsel, ikke -rapport. Igjen oversendes klagen direktoratet for endelig avgjørelse.

Opphever innsynsnekt

Offentlighetslova § 12

Unntak for resten av dokumentet

Når organet gjer unntak frå innsyn for delar av eit dokument, kan det også gjere unntak for resten av dokumentet dersom

a)desse delane aleine vil gi eit klart misvisande inntrykk av innhaldet,

b)det vil vere urimeleg arbeidskrevjande for organet å skilje dei ut, eller

c)dei unnatekne opplysningane utgjer den vesentlegaste delen av dokumentet.

Et par dager senere har direktoratet vurdert klagen fra Hasås. De er ikke enig i svartjenestens vurdering av hva som er offentlig eller ei.I sin vurdering av innsynsbegjæringen, og senere klagen, har svartjenesten vist til paragrafene 12 og 13 i Offentlighetsloven (se faktabokser). Direktoratet mener på sin side at informasjonen som står igjen, etter at noe av det som er oppgitt blir sladdet, likevel kan være verdifull informasjon. Dermed ber avdelingsdirektør Gry Singsaas svartjenesten om å ta klagen til følge, og at deres vedtak oppheves.

Seks timer etter at Hasås mottar svaret fra direktoratet mottar han en ny epost fra svartjenesten. Nytt avslag, med ny begrunnelse. Denne gangen fordi de mener det er for stor arbeidsmengde å gi innsyn.

Svartjenesten vet å svare. I et brev datert ei knapp uke etter vedtaket fra direktoratet listes det opp 41 bedrifter og datoer for mottatt ulykkesrapport (nå benytter tilsynet også dette begrepet, selv om de tidligere har gjort et nummer ut av at det ikke heter dette). Samtlige på listen nektes det å gi innsyn i. Denne gangen viser svartjenesten til offentlighetslovens paragraf 28 som sier at innsynskrav må gjelde en spesiell sak.

Stor arbeidsmengde

“Kravet er slik vi ser det ikke i rimelig utstrekning begrenset. Oppsøkning og gjennomgang av sakene vil påføre forvaltningsorganet for stor arbeidsbyrde.”

Offentlighetslova § 13

Opplysningar som er underlagde teieplikt

Opplysningar som er underlagde teieplikt i lov eller i medhald av lov, er unnatekne frå innsyn.

Føresegnene i forvaltningsloven om teieplikt gir sjølvstendige rettssubjekt som er nemnde i § 2 første ledd bokstav c eller d i lova her, høve til å gjere unntak for dokument og opplysningar i same omfang som dei gir forvaltningsorgan det.

Gjeld innsynskravet eit dokument som inneheld opplysningar som er underlagde teieplikt, og denne plikta fell bort dersom den som har krav på tystnad samtykkjer, skal innsynskravet saman med ei eventuell grunngiving på oppmoding leggjast fram for vedkommande med ein høveleg frist til å svare. Svarar vedkommande ikkje, skal dette reknast som nekting av samtykke.

- Det er på jordet. En offentlig etat har plikt til å veilede om du gjør feil i identifisering, det har jeg ikke fått forespørsel om jeg trenger. Tilsynet har stukket kjepper i hjulene for det arbeidet vi gjør. Som er samfunnsnyttig og helt i tråd med deres oppgaver. Det de gjør er derimot kontraproduktivt med tanke på tilsynets virksomhet.

Noen dager senere har Hasås klaget, og igjen viser svartjenesten til at det heter rapport og ikke varsel. Her er en noe “mykere” tone hvor det gjøres klart at om tilsynet skal levere ut dokumenter, må de sladdes.

Men, svartjenesten mener også at de opplysningene som da gis ikke gir noen merverdi:

“Saken har vært arbeidskrevende, og er nok i grenseland av ha som kan holdes tilbake på bakgrunn av stor arbeidsbyrde. Ved ny vurdering kommer vi likevel til at unntak på grunn av for stor arbeidsbyrde etter offentlighetslovens §28 jf §12 første ledd b), av hensyn til sakens omstendigheter, ikke vil føre til et godt vedtak.”

Sladdet kjente opplysninger

Dermed finner svartjenesten fram sin tjukke, sorte tusj og begynner sladdingen, men ikke på alle 41 dokumentene. 16 dokumenter blir ikke utlevert.

Dette har Hasås også klaget på, og den ligger nå hos direktoratet.

Her kan du se dokumentene Hasås og LO-Aktuelt så langt har mottatt.

Gry Singsaas. Foto: Arbeidstilsynet.
Gry Singsaas. Foto: Arbeidstilsynet.

Den erfarne journalisten sier han oppfatter at tilsynet faller inn i et mønster hvor de viser liten vilje til å bistå med offentlig informasjon. I redaksjonen fleipes det med at det er komikveld. For Hasås har i sin søknad identifisert ulykkene med navn på arbeidsgiver og dato. Begge disse er sladdet i dokumentene han har fått utlevert.

- Tilsynet begår lovbrudd, sier han. Dersom klagen til direktoratet ikke fører fram vurderes en klage til Sivilombudsmannen.

Offentlighetslova § 28

Innsynskravet

Innsyn kan krevjast skriftleg eller munnleg.

Innsynskravet må gjelde ei bestemt sak eller i rimeleg utstrekning saker av ein bestemt art. Dette gjeld ikkje når det blir kravd innsyn i ein journal eller liknande register.

- De viser liten forståelse for innsyn og åpenhet. Snarere virker tilsynet mer opptatt av å finne grunner til avslag, sier Kristine Foss.

Hun er enig i påstanden til Hasås om at tilsynet begår lovbrudd.

- De har sladdet for mye. De har trukket taushetsplikten for langt. Det er alt for mange opplysninger som sladdet her. Og det er lovbrudd å holde igjen informasjon som skulle vært gitt ut.

Kan være personlig

Saksbehandler Gry Singsaas, som opphevet det første vedtaket om innsynsnekt, skriver i en epost til Journalisten at hun ikke kan kommentere saken konkret, siden den er til behandling. Hun skriver at i saker som omhandler ulykker vil en detaljert gjennomgang av hvordan ulykken skjedde og dens skadefølge være et “personlig forhold” og derfor være underlagt taushetsplikten.

- Det kan likevel tenkes at enkelte opplysninger i varsel/melding om arbeidsulykker ikke er personlige, og således skal gis ut ved innsynsbegjæring, forutsatt at ingen andre unntaksbestemmelser kommer til anvendelse. Dette vil bero på en konkret vurdering av de enkelte opplysninger i saken.

Les flere saker om offentlighet her.