I Bergens Tidendes nye lokaler er det ingen som har faste plasser

Fra denne uken produseres Bergens Tidende (BT) i Media City Bergen. Mediehuset flyttet fra Krinkelkroken til Lars Hilles gate i helgen, og var operative fra mandag.

Les også: Slik ble Bergen byen med medieklynge

Samtidig med innflyttingen er det innført en ny arbeidsmåte som innebærer at ingen lenger har fast arbeidspult på jobben. BT har innført såkalt «free seating,» eller førstemann-til-mølla på norsk om du vil. Men riktignok i en «light» versjon.

Det betyr at når de ansatte kommer på jobb om morgenen så kan man i prisnippet velge mellom alle ledige plasser for den arbeidsdagen. Mediehuset, som deler lokaler med Schibsteds virksomhet i Bergen, har imidlertid innført soner for blant annet avdelinger i redaksjonen, redaktørene og annonsesalg. Tanken er at du primært skal velge en ledig plass i den sonen du tilhører. Om det er fullt der, må du ut på jakt.

I tillegg er det innført såkalt «clean desk,» altså ren pult, som betyr at arbeidsplassen må ryddes når den ansatte går for dagen, og legge alle eiendeler inn i et skap.

– Ingen har fast plass. Vi prøver å skape en arbeidsplass som er aktivitetsbasert. Det er arbeidsplasser som dekker ulike behov gjennom en dag. Lokalene er godt tilrettelagt for de oppgavene vi skal gjøre, sier sjefredaktør Øyulf Hjertenes, som selv hvisker lavt når han tar telefonen og ber om en liten pause for å komme seg inn på et stillerom.

I tillegg til sonene for de ulike avdelinger er det en rekke møtesoner; små og store møterom, stillerom, samt bibliotek med stillesone. Og små sofagrupper med lyddemping spredd rundt i lokalet.

– Det er nytt og gøy å se mange nye ansikter.

Strenge regler for åpent landskap, har redaktøren ikke ønsket å innføre.

– Dette er voksne mennesker som er i stand til å ta vare på seg selv. Det er lite regler, men et grunnleggende premiss om å ta hensyn til hverandre.

Men han ser for seg en innkjøringsfase der ting må gå seg litt til. Allerede første dag opplevde han selv det problematisk med samtaler som skjedde høylytt. 

– Hvis folk begynner å snakke og skratte høyt i telefonen, vil det være et problem.

Hjertenes viser imidlertid til at det er ulike kulturer i de ulike avdelingene som kan spille inn. Markedsavdelingen har kanskje en annen kultur enn redaksjonen. Ledelsen har satt innkjøringsperioden til å vare gjennom høsten, og vinteren åpen for å gjøre justeringer.

Redaktøren erkjenner at det ikke har vært full enighet blant de rundt 180 ansatte om overgangen. Men han mener å spore en viss positivitet.

– Jeg opplever ikke misnøye med det. Når jeg snakker med andre, så oppfattes det som radikalt. Men jeg mener det er naturlig, og et stort løft for oss.

Skulle det skje at alle møter på jobb samme dag, skal det inkludert alle møterommene være arbeidsplasser til alle.

– Men poenget er at det trenger vi ikke. Journalister er ute og lager reportasje. Når de kommer inn trenger de kanskje en stille plass til å skrive det ut.

– Er dette et innsparingstiltak?

– Det er det definitivt.

På interne møter sier Hjertenes at han har fremhevet tre ting i forbindelse med flyttingen: Mer samarbeid, mer tilrettelegging og lavere kostnader.

Vant til åpent landskap

Leder Christian Nicolaisen i redaksjonsklubben har så langt ikke fått negative tilbakemeldinger fra de knapt 90 medlemmene. De fleste er nemlig vant til å jobbe i åpent landskap.

– Våre to største avdelinger, nyhet og samfunn, er vant til at det foregår samtaler rundt dem. Personlig hadde jeg trodd det skulle være mer støy, sier Nicolaisen.

Tilbakemeldinger går snarere på at det er trangt i de nye lokalene. Om en kommer sent på jobb, risikerer en at det ikke er plass i «sin» sone. Grupper internt i de ulike avdelingene er heller ikke garantert å sitte sammen. Likevel mener Nicolaisen at ting vil stabilisere seg litt.

– Jeg måtte spørre en kollega på chat hvor han er hen, sier klubblederen, som selv jobber i krimgruppa.

– Mindre grupper vil naturlig søke sammen.

– Hva skjer med Bord 4?

– De har sitt bord. Jeg tipper de kommer til å sitte der de satte seg ned første dagen. De har sin egen sone, og er godt plantet.

– Ser du at endringen vil gjøre noe med journalistikken?

– Ja, i den forstand at man oftere setter seg sammen med folk man normalt ikke gjør. Du kommer tettere på andre i redaksjonen som ikke er på din avdeling. Det henger sammen med argumentet for Media City Bergen med å dra veksler på universitetsmiljøet.

Klubben var fra starten skeptisk til en løsning der ingen kunne vite hvor de skulle sitte å jobbe neste dag. Så har de fått gjennomslag for sonetankegangen.

Det Nicolaisen er mest opptatt av nå, er at ingenting er hugget i stein. Dersom det oppstår problemer, er signalet klubben har oppfattet fra ledelsen at det skal være mulig å gjøre justeringer.

– Vi har vært tydelig i kommunikasjonen til ledelsen på at det må være lav terskel for å gjøre endringer. Det har de vært imøtekommende på så langt.

Og de ansatte er fornøyd med tilværelsen i Media City Bergen.

– Folk er positivt innstilt til det nye bygget sammenliknet med de noe ukurante lokalene vi hadde før. Det er et veldig fint bygg med flotte fasiliteter.

Inspirasjonen til ingen faste plasser skal komme fra kontinentet og norske selskaper som Telenor, DNB og If. Berlingske Tidende i Danmark innførte konseptet allerede i 2008. Tre år senere opplevde ansatte at de ikke fant seg plass når de kom på jobb.

Men siden den gang er bemanningen slanket betraktelig. I 2015 måtte 64 medarbeidere slutte.

PS! Se også denne filmen fra Nordiske Mediedager på besøk hos noen av naboene i Media City Bergen