Premiere: Algoritme apokalypse – snart på en skjerm nær deg

• Spalten uttrykker skribentens egne synspunkter.

De var plassert på benker og krakker uten rygg, noe snittalderen tatt i betraktning, kanskje også om den ikke var tatt i betraktning, bare fungerte sånn passe.

Norske redaktører føler at de innimellom står med ryggen mot veggen, men i går – på første dag av Norsk Redaktørforenings høstmøte – var det nok flere som hadde foretrukket nettopp det. I stedet for å sitte. Uten ryggstø.

De som hadde stoler med ryggstøtte, hadde også grunn til å kjenne på uroen etter hva som ble sagt på scenen. Selv om det ikke gikk kaldt nedover ryggen på publikummet, var det nok flere som kjente det murre litt nederst i korsryggen da VG-sjef Gard Steiro tok et ord i sin munn som vi redaktører stadig oftere slenger rundt oss, men som ganske mange av oss har problemer med å forklare. Algoritme. Vanskelig å stave er det også.

Eller burde det vært algorytme? For det er litt usikkert hvem som vil føre, teknologien eller redaktørene, når eierne spiller opp til dans.

Fakta

• Roger Aarli-Grøndalen er ansvarlig redaktør i Journalisten. En stilling han har hatt siden juni 2018.
• Tidligere ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Eidsvoll Ullensaker Blad.
• Har bakgrunn fra ulike lederstillinger i Egmont/
  Hjemmet Mortensen, blant annet redaktør i klikk.no, Foreldre & Barn og Mann.
• Var på slutten av 90-tallet ansvarlig redaktør i Bellona Magasin.
• Startet journalistkarrieren i Romerikes Blad.

Utgangspunktet for det som skjedde på scenen var Redaktørundersøkelsen 2022. Der kom det fram at 15 prosent av de ansvarlige redaktørene hadde opplevd at eierne grep inn i redaksjonelle vurderinger. Fire av ti hadde også opplevd forsøk på redaksjonell påvirkning fra annonsører.

Er disse tallene høye eller lave? Panelet var litt delt. Men hva påvirker journalistikken mest? Er det eiere som tar en telefon? Annonsørene? Eiernes rammevilkårene – inkludert teknologien som velges på konsernnivå?

For hva skjer med redaktøransvaret når algoritmene styrer fronten, og algoritmene optimaliserer for maksimalt annonsesalg via automatiserte løsninger? sa VG-sjefen.

– Det er viktigere enn en eier som tar en telefon. Noe som skjer sjelden, fortsatte Steiro.

– Her er vi helt på line, sa Pål Nedregotten, konserndirektør for nettopp teknologi i Amedia, og litt forenklet mannen som velger teknologien som påvirker drøyt 100 norske aviser. De aller fleste små og lokale.

Algoritmene er et sett med regler. Noen er enkle, andre mer kompliserte. Og noen må styre dem. Noen må programmere. Lite tyder på at det blir redaktøren i en liten lokalavis en dagsreise eller to fra hovedkontoret som får det siste ordet. Kanskje vil også redaktøren i en distriktsavis nærmere hovedstaden slite med å bli hørt. Eller forstå. Det siste er kanskje den største utfordringen.

I løpet av noen år vil mange ha beveget seg i retning av en mer algoritmestyrt redaksjonell hverdag. Makt vil flyttes til dem som forstår teknologien. Fra redaktørene. Jo mindre mediene er, desto mindre innflytelse vil de redaksjonelle lederne ha på de tekniske løsningene som velges på konsernnivå.

Redaktørene vil bli tatt med på råd. Vil bli spurt. Mange vil mene, det er ingen grunn til å frykte at norske redaktører ikke vil mene, men mange vil mene noe om ting som de bare halvveis forstår. Da blir gjerne innflytelsen deretter.

Å forholde seg til dette krever redaktører med ryggrad. Kritikerne hevder stadig at norske redaktører mangler nettopp det. Om ikke annet beviste gårsdagens seanse at det ikke kan stemme. Det var mange vonde rygger som utpå dagen forlot lokalene og ruslet ut til en fuktig Oslo-kveld.

Da redaktørene møttes på nytt i dag, hadde alle fått stoler med ryggrad. Det er enklere å holde redaktørfanen høyt hvis man får litt støtte.

«Middelaldrende mann om media» er en ny Journalisten-spalte. Her kan dere lese tidligere spalter.

LES OGSÅ:

Bjørn Olav Jahrs råd til norske journalister er dessverre like relevante nå som for ett år siden