Redaktørforeningens Arne Jensen advarer PFU mot å mene for mye

Denne uken konkluderte PFU med at det ikke var brudd på god presseskikk da Itromsø ikke ga samtidig imøtegåelse til en som ble angrepet og stemplet som blant annet bløffmaker i et leserinnlegg. Den angrepne fikk i stedet komme til orde i avisen gjennom et tilsvar noen dager senere.

Den presseetiske praksisen er at tilsvar er noe den som er angrepet må be mediet om å få. Når angrep er sterke nok med beskyldninger av faktisk art plikter redaksjonen å gi den angrepne part samtidig imøtegåelse. Terskelen for å gi sistnevnte er noe høyere for meningsinnhold, og det løses gjerne av mediet ved å gi redaksjonell plass til den angrepne et annet sted i samme publikasjon som kommentaren.

Vær Varsom-plakatens (VVP) 4.14 regulerer samtidig imøtegåelse mens 4.15 regulerer tilsvar. Sisnevnte bestemmelse lyder blant annet at «de som er blitt utsatt for angrep skal snarest mulig få adgang til tilsvar».

Ville stramme inn på opplysningsplikt ved tilsvar

Under behandlingen av klagen mot Itromsø tok PFUs leder Alf Bjarne Johnsen til orde for at Itromsø burde tatt initiativ og informert den angrepne slik at vedkommende kunne komme med et tilsvar. Han ønsket seg derfor en formulering i uttalelsen fra PFU om denne oppfordringen.

– Jeg mener det er en fordel for debatten at man gjøres oppmerksom på at det er kommet et innlegg som utløser en 4.15-mulighet. Det kan være en fordel for debatten og retten til å ta til motmæle at redaksjonen tar kontakt og gjør vedkommende oppmerksom på det, sa Johnsen.

Dagbladets nyhetsredaktør Frode Hansen sluttet seg til:

– Grenseoppgangen mellom 4.14 og 4.15 kan ofte være vanskelig. Så er det en fordel for redaksjonen, når de er i skjæringspunktet, å være ekstra bevisst på det og nettopp ta kontakt med klager for å opplyse om at de har tilsvarsrett. Så jeg er helt enig i at vi bør stramme akkurat det punktet i uttalelsen.

Senere understreket Johnsen at tillegget i uttalelsen måtte presisere at det å informere om en tilsvarsmulighet ikke er noen presseetisk plikt, men noe som løfter debatten og redaksjonens vilje til å få stemmer inn.

– Vi må si det mer generelt, oppsummerte Johnsen.

I den endelige uttalelsen landet PFU på å legge til denne formuleringen om tilsvar (Journalistens utheving):

«Utvalget mener iTromsøs håndtering av klagers tilsvarsrett er innenfor Vær Varsom-plakatens rammer, og minner om at pressen ikke har noen presseetisk plikt til å kontakte den som har tilsvarsrett. Det er klager selv som normalt må sørge for å ta kontakt og be om tilsvar. Samtidig mener utvalget generelt at en redaksjon kan vurdere å ta kontakt med den som er angrepet, når tilsvarsretten er utløst.»

Vanskelig landskap å mene for mye

Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening sier at han i utgangspunktet ikke har problemer med formuleringen PFU la til. Men han advarer utvalget mot å gå for langt i å legge til normer om presseetikk som ikke handler om hvorvidt den innklagede redaksjonen har brutt god presseskikk eller ikke.

– PFU er inne i et vanskelig landskap og må være forsiktig med å uttale seg om ting som de ikke skal konkludere om. De skal vurdere om brudd på god presseskikk foreligger, sier Jensen til Journalisten.

Tidligere i år har Redaktørforeningen og PFU ligget i krangel etter at PFU før jul krevde større respekt for sitatstreken. Feiden startet ved at utvalget la til en formulering i flere uttalelser om hardere smekk på fingrene hvis redaksjoner bryter regelen med å gjengi kilder presist og å ha dekning for tittelbruken.

Utvalgets tillegg utløste stor debatt, som inkluderte en advarsel fra pressenestor og Arne Jensens forgjenger, Nils Øy, om at PFU ikke må gå lenger enn VVP gir dekning for.

Presseforbundets styre besluttet tidligere i april at de ulike tolkningene rundt sitatpraksis nå skal utredes og avklares av styret i Presseforbundet.

Og nå gjentar altså Jensen, som i vinter hadde permisjon fra Redaktørforeningen, advarselen om at PFU må begrense seg til å avgjøre om medier som klages inn har brutt eller overholdt god presseskikk.

– De må ikke ha for mye tanker. Det må ha utvalget ha en gjennomtenkt filosofi på. Jeg sier ikke at de aldri kan si noe om faget, men det blir et vanskelig landskap om de skal mene for mye.

Mild henstilling

PFUs leder Alf Bjarne Johnsen mener utvalget holdt seg innenfor mandatet om å forholde seg til Vær Varsom-plakaten da de la til oppfordringen om å informere om tilsvarsmulighet.

– Jeg mener vi på ingen måte har trådt utenfor VVP med dette. Vi skal definitivt opptre innenfor Vær Varsom-plakaten og PFUs praksis. Jeg ser ikke det som et forbud mot at PFU pedagogisk kan forklare journalistikken.

– Vi ønsker ikke å brøyte nytt land, men henstiller redaksjonen om å ta kontakt med den angrepne når det er et sterkt angrep. Det er snakk om en mild henstilling.

Illusorisk tilsvarsrett

Han viser til den fulle formuleringen for tilsvar i VVPs 4.15 som sier:

«De som er blitt utsatt for angrep skal snarest mulig få adgang til tilsvar, med mindre angrep og kritikk inngår som ledd i en løpende meningsutveksling. Ha som krav at tilsvaret er av rimelig omfang, holder seg til saken og har en anstendig form. Tilsvar kan nektes dersom den berørte part, uten saklig grunn, har avvist tilbud om samtidig imøtegåelse i samme spørsmål. Tilsvar og debattinnlegg skal ikke utstyres med redaksjonell, polemisk replikk.»

– Det heter at den som blir utsatt for angrep snarest mulig skal få adgang til tilsvar. Da tenkte jeg redaksjonen kan hjelpe til litt. Tilsvaret blir illusorisk hvis den angrepne ikke kjenner til angrepet.

Avhengig av å google

Innlegget i iTromsø var skrevet av en lokal person og var et angrep mot en bosatt på Østlandet. Under debatten i PFU denne tirsdag karakteriserte generalsekretær Kjersti Løken Stavrum tilsvarsmuligheten som noe man må «snuble over». Johnsen sier til Journalisten at man nærmest må google sitt eget navn hver kveld for å bli oppmerksom på tilsvarsmulighet.

På spørsmål om hvor grensen for når redaksjonen må gi tilsvarsmulighet skal ligge, sier Johnsen at han mener redaksjonen selv klarer å finne ut av dette.

– Det vil de se fra sak til sak. Det er jeg sikker på at redaksjonene klarer å se selv. For eksempel der det er geografiske hindre.

Johnsen mener dessuten en praksis der redaksjoner i særlige tilfeller informerer om tilsvarsmuligheten også vil styrke samfunnsdebatten og gi redaksjonene et tilfang på nye stemmer.