Heller ikke kulturministeren har sluppet unna ubehag fra journalister

– Min erfaring da jeg var ung politiker var at kvinnelige journalister ofte hadde en annen tilnærming, sier kulturminister Linda Hofstad Helleland til Journalisten etter pressekonferansen hvor resultatet av mediebransjens #metoo-undersøkelse ble lagt fram.

LES MER: – Jeg er veldig lei meg for at jeg ikke har turt å snakke om dette tidligere, og jeg er veldig glad for at noen spør

Bare i løpet av de siste halvåret er 149 kvinner og 29 menn utsatt for det de selv definerer som seksuell trakassering. Hver tiende av disse har jobbet kortere enn fire år i bransjen og i underkant av 8 prosent er under 30 år. Flesteparten er journalister eller jobber i redaksjonene i en annen kapasitet. Flest tilfeller (7,5 prosent) av trakassering skjer det mot midlertidig ansatte. Dette er en gruppe som er sårbar og i større grad opplever det vanskelig å rapportere om tilfellene enn fast ansatte. 

Vanskelig for midlertidige

Det er ikke så mange år siden det ble tatt et tak for å bedre arbeidsforholdene til de midlertidige ansatte. Men den gang stod ikke trakassering på agendaen. NJ-leder Hege Iren Frantzen sier til Journalisten at hun tror det ikke har vært lett for midlertidige å snakke om seksuell trakassering før metoo-kampanjen. 
 

– Dessverre er de ofte blitt møtt med et slags avslag når de har forsøkt å melde ifra. Spørsmål om dokumentasjon eller utsagn som om «han er jo bare sånn». 

De med mest usikre kontraktene er også de som vegrer seg for å rapportere. Det mener Frantzen det må gjøres noe med. Rutiner er stikkordet både hun og andre i bransjen vender tilbake til. 

Bare hver tiende (10,9 prosent) av de spurte gikk til tillitsvalgte for å varsle. Samtidig vises det til at de tillitsvalgte også er viktige i arbeidet med å få bukt med ukulturen. 

Frantzen konstaterer at det er flere som har gått til de tillitsvalgte enn til verneombudene (4,1 prosent). 

– Og så er det mange som går til sine tillitsvalgte, men som ikke går videre med saken. Slik at ledelsen er klar over tilfellene. Selv om de tillitsvalgte forsøker å få dem til å rapportere inn. 

Her kan du lese mer om #metoo

Frantzen vil ikke si noe om sine egne erfaringer, om hun selv har vært utsatt for seksuell trakassering. Dette skal ikke handle om henne, sier hun, men om de mange andre i bransjen som deler av sine historier. 

– Men jeg har levd et langt liv i mediene. 

Heller ikke kulturministeren har unngått seksuell trakassering.

– Jeg tror mange unge kvinner i politikken har hatt ubehagelige opplevelser i møte med journalister. Jeg tror at også kilder kan oppleve trakassering, sier kulturministeren.

Selv har hun opplevd blikk og kommentarer eller ting som kanskje har vært ment som en fleip fra avsender, men langt fra oppfattet slik av mottaker. 

LES OGSÅ: Stortingsrepresentanter seksuelt trakassert av pressefolk

Flere kvinner

Helleland mener at det er viktig for medielederne å gå i seg selv nå for å løfte kvinner opp på ledernivå. Dette vil kunne være en av flere faktorer som bidrar til å få endret kulturen og holdningene i redaksjonene. 

– Vi er kommet til et vendepunkt. 
 

Flere kvinner i ledelsen er gjennom høsten vært pekt på som et ledd for å få endret kulturen i mediebransjen. Assisterende generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening viser til at blant deres medlemmer er 31 prosent kvinner. 25 prosent av sjefredaktørene som er medlemmer er kvinner. Det er fortsatt et stykke til kjønnsbalanse. 

– Vi vet at machokulturen ofte hindrer å rekruttere kvinner til lederstillinger. Ved å etablere et større mangfold i ledelsen, vil det også ha færre tilfeller av den type adferd vi nå dokumenterer, sier hun.

Mangfold handler ikke bare om kjønn, men også om folk som ikke tenker likt, utdyper hun. 

– Å bikke 50 prosent løser ikke alt, men det er ingen tvil om at dette må tas med i arbeidet. 

Undersøkelsen finner også kvinnelige mellomledere som har vært utsatt for trakassering av journalister. 
 

– Vi vet at balanse i ledelsen er et viktig tiltak, samt å ha nulltoleranse. Vi har en jobb å gjøre som vi må ta alvorlig, sier administrerende direktør Randi Øgrey i Mediebedriftenes Landsforening. 

Det handler om god og systematisk rekruttering.

LES OGSÅ: – Bransjen står ved et tidsskille som følge av #metoo-kampanjen, mener Reidun Kjelling Nybø

Ny undersøkelse

Undersøkelsen er representativ for de redaksjonelt ansatte i mediene, men ikke bransjen som helhet. Når en ny undersøkelse skal sendes ut for å følge opp funnene fra denne i håp om å kunne se en positiv utvikling, må grunnen jobbes bedre med for å også få høyere andel fra ansatte utenom redaksjonene. 

– Det gikk veldig fort denne gangen. Vi må diskutere med HR-folkene hvordan det skal løses. 

Blant de 6.700 svarene er 419 fra Fagpressen. Direktør Per Brikt Olsen sier til Journalisten de regner med å dypdykke i dataene får deres medlemmer så snart disse er mottatt.

– Vi har ambisjoner om å tilby medlemmene vår rettledning. Vi vil gjøre aktive trekk og ikke lene oss på NJ eller NR.