Finn Graff Foto: Birgit Dannenberg
Finn Graff Foto: Birgit Dannenberg

Charlie Hebdo-journalist kritisk til manglende karikaturer av profeten, men Finn Graff vil ikke la seg diktere av redaktører

Kokkvold på sin side mener det er frykten som holder igjen satiren i mediene, ikke respekten for andres tro.

Publisert Sist oppdatert

Til avisen Dagen forteller Charlie Hebdo-journalist Zineb El Rhazouvi at etter terrorattentatet mot magasinet er det ingen i Frankrike som tør å tegne profeten Muhammed. 

– Situasjonen er blitt verre nå enn før angrepet. Nå er det ingen som tør å tegne profeten i Frankrike. Vi hadde en historisk mulighet, sier hun til Dagen (krever abonnement). 

Dagbladets mangeårige avistegner Finn Graff sier at han ikke opplever at satiren er blitt særlig mildere enn den var før karikaturstriden. Men profeten må ligge. For hans egen del plager det ham lite, for Graff har aldri hatt noen interesse av å tegne profeten Muhammed.

– Jeg synes ikke det er noen vits i å tegne profeten. Jeg vil heller ikke la meg diktere av en redaktør som mener jeg skal tegne Muhammed.

Han viser til at det ikke nødvendigvis er slik at det fritar muslimer fra å bli krenket av satire i mediene. Det er mulig å karikere deres kultur og religion på andre måter, så fremt profeten ikke karikeres.

– Du kan lage en krusedull, slik Lars Vilks gjorde og kalle det for Muhammed. Da blir det bråk. Det er klart at det er ikke vi satirikere i Vesten vant med, at noe er tabubelagt. Vi ønsker å rokke ved tabuene og profeten er det største tabuet akkurat nå.

Mer omfattende selvbegrensning

VG-tegner Roar Hagen skriver i en epost til Journalisten at det er ingen som tegner profeten fordi ingen vil ødelegge livet for seg selv og sine nærmeste. 

– Selvbegrensningen rundt dette temaet er nok omfattende i alle medier, kunstarter og innen forskningen. Men det er vanskelig å måle det som aldri bli til.

Hverdagen til Hagen er ikke blitt påvirket av terrorangrepet mot det franske magasinet. 

– Jeg benyttet meg heller ikke av såkalt blasfemi den gangen det var regnet som kult og i første rekke rammet kristendommen, skriver han.

Hagen skriver at karikaturene er truet i mediene, men at det mest kommer som følge av algoritmer som han mener styrer dekningen på nett. 

– Mediene har valgt å bytte ut salg med likes, og følgelig selv svekket sin økonomiske bærekraft i betydelig grad.

Det handler om frykt

Da karikaturstriden pågikk ble daværende generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, truet på livet. I dag er hans erfaring at mediene er blitt mer forsiktige med hva de publiserer. Det mener han ikke skyldes at redaksjonene plutselig har fått nyvunnen respekt for andres tro, men på grunn av frykt. 

– Det er ikke av respekt for andres tro at man holder munn, men frykt for andres terror. Under striden var det få som innrømmet at det var frykt som var årsaken til at de ikke publiserte karikaturen til Kurt Westergaard. 

Kokkvold mener at frykten for reaksjoner fra islamister legger bånd på hele ordskiftet. Det er trist, sier han, men mener det utvilsomt er slik. 

– Fortsetter vi å krype vil islamistene konkludere med at vi er så dekadente som de påstår at vi er. Vi kan ikke regne med at andre har respekt for vår kultur dersom vi ikke er villige til å stå opp for den. En av de viktigste delene i vår kultur er retten til å le av de mektige, enten det er politiske eller religiøse ledere. Det er en trist utvikling, sier han og understreker samtidig at det ikke handler om å gå rundt og krenke mennesker, men nødvendigheten å ha retten til å krenke de mektige. 

Naturlig med religionskritikk

Så sent som for halvannen uke siden ble Dagbladet kritisert av Israels ambassadør etter at Flu Hartberg kommenterte omskjæringsdebatten i en karikatur. Sjefredaktør John Arne Markussen i Dagbladet skriver i en epost til Journalisten at det ikke lenger virker som om det trengs karikaturer for å trigge trusler eller terror. Han skriver at det ikke synes som om karikaturene er i ferd med å miste brodden og viser til Hartbergs karikatur. 

- Vår linje har hele tiden vært at vi trykker religionskritiske tegninger når vi synes det er naturlig å gjøre det. Tegninger hører hjemme i en kontekst – og da snakker vi om nyhet, kommentarer eller debatt.

I 2010 vekket Dagbladet harme blant mange muslimer etter at avisen på førstesiden trykket en tegning av profeten som gris. På spørsmål om Dagbladet ville publisert en tilsvarende tegning i dag dersom det var aktuelt, svarer Markussen:

– Her må jeg igjen minne om det med kontekst. Dagbladet publiserte Muhammed-karikaturtegninger dagen etter Charlie Hebdo-angrepet (8. januar 2015), på førstesida, inni avisa og også digitalt.