VG med robot:
Skjermdump fra VG
428 artikler ser ut som én
Lar leserne gå opp kommuneøkonomien.
Det nærmer seg to år siden den første artikkelen skrevet av en robot fikk omtale. Den gang var den en sak om et jordskjelv i California. Los Angeles Times var mediet. Eirik Solheim i NRK Beta var den gang overbevist om at robotjournalistene ville komme.
Veimeldinger, børsrapporter, værrapportering og lignende oppgaver var ting robotene kunne dekke. Det mente i hvert fall utviklingssjefen for det svenske mediekonsernet MittMedia i fjor.
I VG har de gått hakket lengre. Jari Bakken har programmert og utviklet en robot som hjelper leserne med å se hvor mye gjeld hver eneste kommune har. Sammen med journalist Pål Ertzaas presenterte de to artikkelen i helgen.
Ligner vanlig tekst
Bakken sier til Journalisten at det kanskje ikke er skoledefinisjonen på robotjournalistikk og at det teknisk sett er en enkelt løsning. Men han forteller at det er fire manus som ligger til grunn for de 428 artiklene.
Ideen kommer egentlig fra samtaler fra samfunnsavdelingen som satt på tallene. Det var her de hadde et ønske om å presentere dataene på denne måten, og så kastet utviklingsavdelingen seg på.
– Det er litt annerledes enn vi tradisjonelt hadde gjort det fordi artikkelen er så veldig tekstbasert. Vi ville nok hatt mindre tekst, men så får den også oppmerksomhet fordi det ligner så på en tradisjonell tekstbasert artikkel, sier Bakken.
Han mener at programmer av denne typen trekker mediene i retning av at dataene sorteres av maskiner slik at journalistene kan gjøre andre oppgaver. Programmet benyttet i kommunegjeld-saken er skreddersydd for oppgaven.
Les også: Marius Karlsens 5 grunner til å ønske robotjournalistene velkommen
Presentasjonen ser ut som én artikkel, men egentlig er det 428 artikler - heter det i en VGTV-video om prosjektet. Ved å velge kommune oppdateres deler av teksten, diagrammer og lenker. I flere tilfeller er det også bilder av aktuelle ordførere. Bakken forteller at han har brukt mer tid på å finne bilder av 150 ordførere enn på å kode.
Nyhetsredaktør Gard Steiro sier at det hele er et eksperiment.
– Jeg vet ikke om dette er fremtiden, men det viser mulighetene for datastøttet journalistikk. Og så synes jeg det er et kult eksperiment.