Redaksjonen i Kommunal Rapport har aldri vært større. Inkludert redaktører består den nå av 15 personer. Sannsynligvis har heller aldri ambisjonene vært større. Selv etter mange år med prisdryss, føler Ole Petter Pedersen at det fremdeles er mye ugjort. I sommer gikk han fra å være fagbladets nyhetsredaktør til å bli utviklingsredaktør, blant annet for å lede fram nye grave- og utviklingsprosjekter. Stikkord er store databasesett, algoritmer og kunstig intelligens. Sannsynligvis også noen nye priser.
Har forskynt seg grovt
Da Fagpresseprisene ble delt ut rett før sommerferien, var det ikke mange i salen som lot seg overraske da det ble annonsert at vinneren av graveprisen var Kommunal Rapport. Gravepriser, journalistpriser og innovasjonspriser. Som oversikten nedenfor viser, har Kommunal Rapport forsynt seg grovt i mange år.
Ole Petter Pedersen peker på flere årsaker til at bladet lykkes. Det ene er at man fra ledelsens side har prioritert dette, men også at det er et ønske fra journalistene om å selv gå i dybden.
– Man kan ikke overvurdere driven som kreves fra journalisten for å lykkes. Det er lett å gi seg, og det krever tålmodighet å gå videre. Mase om ekstra dokumentasjon, ta en ekstra telefon, stille et ekstra spørsmål.
Utgangspunktet for de store gravesakene til Kommunal Rapport er i all hovedsak en god og konkret idé til et avgrenset prosjekt. Gjerne noe som startet som en nyhetssak. Og nesten uten unntak kommer graveprosjektene nedenfra. Fra journalistene.
– Journalistene peker, og så er det opp til ledelsen å gi sin tilslutning, sier Pedersen.
Neste skritt kan være krevende for en reportasjeleder: unngå å mase om publisering.
– Vi dekker en «500 milliarder kroner»-bransje, det vil alltid være en kommune som fremstår som mer vanstyrt enn andre.
Ole Petter Pedersen
– Det er viktigere å diskutere hva som gjenstår enn å mase om saken snart er ferdig. Erfaringen er at det alltid gjenstår mer enn man tror. Og når slutten nærmer seg, vil det ofte være nødvendig med en ekstra runde med samtidig imøtegåelse fordi ny informasjon eller nye momenter har dukket opp underveis i saken, påpeker Pedersen.
De siste fem årene har det mer eller mindre kontinuerlig vært graveprosjekter på gang i Kommunal Rapport-redaksjonen. Noen perioder mer intense enn andre. Og det er ikke mangel på saker og ideer:
– Vi dekker en «500 milliarder kroner»-bransje, det vil alltid være en kommune som fremstår som mer vanstyrt enn andre.
Tilgang til data
Data. Store mengder data. Dette har vært utgangspunktet for flere av Kommunal Rapports prisvinnende prosjekter, som Kommunebarometeret og Leverandørdatabasen.
– Tilgangen til store mengder data, som samles, struktureres og presenteres på leservennlige måter, gir mulighet for mye god kritisk journalistikk – og kan løfte journalistikken til et helt annet nivå, sier Pedersen.
Han peker på at det er ekstremt viktig at det offentlige henger med i tiden og gir media tilgang til informasjonen, selv om ingen tidligere har spurt om å få oversendt noe tilsvarende.
– Det er en utfordring at mange i det offentlige er redde for å gi fra seg denne typen informasjon. De er ikke vant til at journalister ønsker tilgang til store datasett, og blir derfor skeptiske til å gi det fra seg.
Råd på veien
Pedersens råd til dem som vil gå i gang med graving, men som «ikke har tid», er å starte i det små. Heller ikke for Kommunal Rapport er det alltid mulig å sette av en eller flere journalister til å grave på heltid, men kanskje klarer man å finne 30 minutter hver dag til en sak i en periode. Etter hvert som prosjektet blir mer konkret og mer informasjon er samlet inn, kan man sette av mer tid. Kanskje også involvere flere folk. Få inn sparringspartnere. Gjerne trekke inn journalister som ikke har gravd så mye før, slik at de får praksis, anbefaler Pedersen.
– Journalisten som skal grave må få oppmerksomhet og støtte fra ledelsen tidlig, slik at journalisten kjenner at saken er viktig for flere i redaksjonen.
Han legger til:
– Det er en utfordring at mange i det offentlige er redde for å gi fra seg denne typen informasjon.
Ole Petter Pedersen
– Etter hvert har jeg lært å stille de kritiske spørsmålene, uten at journalisten føler at tidsbruken blir kritisert.
Han mener det er viktig å stille mange spørsmål tidlig, og lære av egne feil.
– En risiko er at man føler at hvis man bruker så mye tid på en sak, er det utenkelig at man ikke lykkes. Det blir et blir press for å publisere.
Pedersen mener at det er viktig at man i hele prosessen er innstilt på at i verste fall må saken droppes. Eventuelt skrive en mindre sak hvis det man ønsker å få fram ikke kan dokumenteres.
Tenker på presentasjon
– Vi har lært over tid at vi skal sette av godt med tid etter at saken er ferdig skrevet til å gå igjennom presentasjonen. Selv om enkeltpersoner kan blir trukket fram, er det i all hovedsak med bakgrunn i rollen vedkommende har. Det er embetet, ikke private forhold, som kritiseres. For oss er det viktig å ta det med når valg av presentasjon, bilder og bruk av navn skal avgjøres.
Han påpeker også viktigheten av å være veldig nøyaktig.
– Enhver anledning til å kritisere oss, vil bli brukt som et argument for at vi ikke er til å stole på. Selv om det er forhold som egentlig ikke angår det som er viktig i saken.
Det å gjøre feil i store graveprosjekter, kan være ekstremt skadelig for troverdigheten, mener Pedersen.
Det er også viktig at kritikken som kommer får utspille seg i det offentlige rom.
– Det er der den hører hjemme. Det er viktig at spaltene er vidåpne for kritikk.
Riktig med gravepris
Pedersen mener at det er viktig og riktig av Fagpressen å ha en gravepris.
– Fagpressen trenger mer gravejournalistikk. Fagpressen består av journalister som har stor kunnskap om områdene de dekker, og som derfor kan finne avsløringer innenfor sitt felt.
Kommunal Rapport er ikke alene på sitt fagområde. Det er mange redaksjoner som i varierende grad forsøker å kikke kommune-Norge i kortene. Alle landets lokalaviser prøver etter beste evne å gjøre dette. I tillegg er riksmedia innom og også andre fagblader.
– Kommunal Rapport kan bidra med journalistikk som lokalavisjournalistene ikke har tid til, eller har mulighet til fordi det krever at man henter inn store data og sammenligner med forhold i nabokommunene.
Utviklingsredaktøren peker også på at de har fordelen av at de ikke alltid er like tett på kildene, og dermed kan se ting litt utenfra. Pedersen, som selv har bakgrunn som sjefredaktør i en lokalavis, vet at det kan være krevende å gå i dybden når man jevnlig møter de samme kildene i andre settinger, og ikke minst har dårlig tid. Ofte har de mindre redaksjonene heller ikke tekniske løsninger eller kompetansen som skal til for å dykke ned i dypet.
Gå dypere
Målet for Kommunal Rapport fremover er å gå enda dypere, og se hva ny teknologi kan bidra med for å grave fram nye saker, eller presentere informasjon på nye måter. Kan algoritmer og kunstig intelligens automatisere mer av Kommunebarometeret, for å ta et eksempel? Kan «robotjournalistikk» sørge for at det lages saker om hver enkelt kommune, med minimal menneskelig involvering basert på informasjon i store databaser?
– Vi vil bruke mer tid på å utvikle nye digitale former. Vi må ha nok kompetanse internt til å forstå hva dette handler om. Vi trenger kanskje ikke å programmere algoritmene selv, men vi må vite hvilke muligheter som er der.
Denne måten å arbeide på krever stadig mer av publiseringsløsning.
– Jeg trodde før at det holdt med en standardløsning, men jeg ser at vi i stadig større grad må tilpasse publiseringsløsningen til våre behov. Det er ikke gitt at det er så veldig mye billigere å publisere digitalt enn på papir. Å få løsninger som er gode nok, og som holder tritt med utviklingen, krever veldig mange utviklingstimer. Noe som koster.
Om de ikke skal bygge sin egen publiseringsløsning fra bunnen av, er det viktig for Pedersen og Kommunal Rapport å ha utviklerkompetansen internt – å ha den i redaksjonen.
– Kommunal Rapport er ikke lenger en ukeavis, men et digitalt mediehus. Og de neste ti årene vil det komme mange nye journalistiske former. Datakraft blir stadig billigere, og det vil åpne nye muligheter. Vi kommer til le litt av det vi holder på med i dag om noen år.
Epilog:
Rett før denne saken publiseres kommer det en e-post fra Ole Petter Pedersen. Han har fått teksten oversendt for sitatsjekk. Det er ikke mange endringer. Strengt tatt bare én som betyr noe. I teksten synes han at det fremstår som om ledelsen får for mye av æren for at Kommunal Rapport har lykkes med så mange graveprosjekter. Hvis du sitter igjen med et inntrykk av at det er ledelsen som har hovedansvaret etter å ha lest denne artikkelen – selv med de siste justeringene – så er det altså feil.
– Det er journalistene som er heltene, fastslår utviklingsredaktøren til Kommunal Rapport.
Priser Kommunal Rapport har vunnet de siste årene:
2018
- Fagpressens graveprise: Lisa Rypeng, Hanne Wien og Ole Petter Pedersen for Lenvik-saken.
2016
2015
2014
- Fagpressens markedspris: «Det offentlige gullegget».
- Fagpressens graveprise, «hederlig omtale»: Vegard Venli for topplederavtalen i Oslo.
2013
- Fagpressens gravepris, «hederlig omtale»: Vegard Venli og Ole Petter Pedersen for reklamesaken.
- Fagpressens markedspris, «hederlig omtale»: Kampanjen for digitale abonnement.
- Fagpressens digitalpris, «hederlig omtale»: For en velgjennomtenkt og vellykket digital strategi.
2012
- Fagpressens bladfyk: Britt Sofie Hestvik.
- Årets kvinnelige medieleder: Britt Sofie Hestvik.
2011
- Fagpresseprisen, Årets fagblad.
- Fagpressens journalistpris, «hederlig omtale»: Ole Petter Pedersen og Marte Danbolt.
- Skup: Tore Sandbergs gravestipend for reklamesaken.
