77 aviser opplevde at omsetningen sank med mer enn 10 prosent.
77 aviser opplevde at omsetningen sank med mer enn 10 prosent.

Norske medier omsatte for 25,6 milliarder i fjor. Det er 287 millioner svakere enn året før.

Kringkasting er økonomisk større enn avishusene.

Publisert   Sist oppdatert

Medietilsynets ferske «Økonomi i norske medievirksomheter 2011 - 2015» viser en utvikling ingen liker å lese om. Samtidig som inntektene faller, er lønnsomheten bedret med 231 millioner kroner fra 2014 til 1,232 milliarder kroner (når det tas hensyn til engangseffekten av reduserte pensjonsforpliktelser i TV 2 i 2014).

Dagspressen og kringkastingen stod i fjor for vel 1 prosent av fastlands-Norges DNP i 2014.

Driftsmarginenen for hele bransjen sett under et steg med 0,1 prosentpoeng til 6 prosent fra 2014 til 2015. Særlig er driftsmarginen for kommersielt TV høy i 2014 da den lå på 17,3 prosent. I 2015 hadde kommersiell TV margin på 11,6 ptosent. Avishusenes margin var på 5,3 prosent.

På papiret

Avishusene isolert styrket lønnsomheten ifjor med 167 millioner kroner.

«En vesentlig årsak til økt lønnsomhet er kostnadsreduksjoner.» heter det i rapporten. Ifølge rapporten fikk alle typer avishus bedret lønnsomhet i fjor.

– Til tross for massivt fall i annonseinntektene, styrket avishusene lønnsomheten i 2015. Årsaken er at kostnadene ble redusert enda mer enn nedgangen i annonseinntekter, sier seniorrådgiver Bjørn Tore Østeraas i Medietilsynet.

Bjørn Tore Østeraas. Foto: Kine Jensen
Bjørn Tore Østeraas. Foto: Kine Jensen

For første gang er avishusenes omsetning fra opplags-/brukerinntekter større enn annonseinntektene. Inntektene fra salg av innhold i form av aviser eller digitale abonnement utgjorde 49,4 prosent av avishusenes inntekter. Eller i alt 6,3 milliarder kroner. Ifølge rapporten kom 534 millioner kroner fra salg av digitale utgaver. Likevel falt opplagsinntektene med 1,8 prosent.

Det er uansett langt mindre fall enn annonseinntektene. I alt 77 aviser så annonseinntektene reduseres med mer enn 10 prosentif jor, sammenlignet med året før. Tallet for 2014 var 63 avishus. Så mange som 12 avishus mistet mer enn 20 prosent av annonseomsetningen.

Fortsatt er det på papir brorparten av omsetningen skjer. 71 prosent av avishusenes totale annonseinntekter kommer fra annonseplasser på papir.

Den samlede omsetningen har siden 2011 til i fjor blitt svekket med 13,8 prosent eller 2,1 milliarder kroner. Ifjor var avishusenes omsetning på 12,7 milliarder kroner.

På internett ble det totalt kjøpt reklameplass for 7,4 milliarder kroner. Avishusene la beslag på 2 av disse milliardene. Ifølge rapporten anslås det at Facebook og Google hentet opp mot 3 milliarder kroner fra det norske reklamemarkedet i fjor.

Distribusjonsinntekter, eller brukerbetaling, er viktig også for TV gjennom inntekter fra salg av kanalpakker. I 2015 utgjorde denne inntektsstrømmen 40,2 prosent av den samlede omsetningen til selskapene Medietilsynet har opplysninger fra.

Fra 2011 og til i fjor steg omsetningen i kringkastingsvirksomhetene med 2,1 milliarder til 12,9. Altså er omsetningen høyere i selskapene som driver med TV og radio enn i avishusene. Men kringkasting regner også med NRK som står for 25,2 prosent av den totale omsetningen. Avishusene står for 49,7 prosent av omsetningen i bransjen.

Lokalradio er ifølge rapporten den mest lønnsomme delen av mediebransjen målt i driftsmargin.

Styrket lønnsomhet

Avishusene klarte å styrke lønnsomheten til tross for at driftsinntektene sank med 6,2 prosent til 12,7 milliarder kroner. De siste fem årene er 2 milliarder kroner av inntektene barbert bort.

Papiravisenes reklameinntekter ble redusert med 740 millioner kroner mens de digitale reklameinntektene kun økte med 21 millioner kroner.

Tallene «dokumenterer dramatikken i det som foregår i avisbransjen,» skriver tilsynet.

Et annet trekk er at avishusene ikke lenger klarer å kompensere for fallet i papiropplaget med å øke prisen på produktene.

Morgenbladet
Morgenbladet

Det er imidlertid store forskjeller mellom de ulike avistypene. Ukemedier som Morgenbladet og riksspredte nisjeaviser som Klassekampen har fått økt lønnsomheten kraftig på grunn av økte inntekter. For resten handler det i stor grad om kutt i kostnader, som det siste året var på 7,7 prosent. Lønnskostnadene ble for eksempel redusert med 390 millioner kroner fra 2014 til i fjor.

«Tallene for 2015 dokumenterer at avishusenes forretningsmodell er i kraftig endring. Reklameinntektene fra papiravisene finansierer i stadig mindre grad utgivelse av aviser».

Pressestøtteaviser

For de rapporterte avisene som mottok pressestøtte i fjor var det samlede underskuddet på 225 millioner kroner, noe som er en forbedring på 47 millioner kroner fra 2014. Etter støtte hadde avisene et overskudd før skatt på 78 millioner kroner, en forbedring på 42 millioner kroner.

96 av 139, tilsvarende 69 prosent av avisene, gikk med overskudd etter støtte. Egenkapitalandelen blant støttemottagerne er på 59 prosent.

Men for første gang sank de totale driftsinntekene blant støtteavisene med 1,5 prosent tilsvarende 27 millioner kroner. Driftskostnadene ble redusert med 60 millioner kroner, 3,4 prosent.

Siden 2003 har Medietilsynet fulgt utviklingen i aviser som ikke har skiftet avisgruppe i løpet av perioden. Blant disse sammenlignbare avisene har nær en tredel av annonseinntektene forsvunnet de siste fem årene, hvorav det største fallet har skjedd i 2014 og 2015.

Digitaløkonomi

Ifølge Medietilsynets rapport stod nettavisene for 27 prosent av reklameomsetningen på internett på 7,4 milliarder kroner i 2015. Det er løssalgsavisene som er mest avhengig av de digitale inntektene.

Også ledende dagsaviser som Adresseavisen og Lofotposten og nr. 2-aviser som Bergensavisen har nær 20 prosent av inntektene fra det digitale. For andre typer aviser står de digitale inntektene for under 7 prosent av de samlede inntektene.

Men selvsagt øker andelen blant alle typer aviser. «Det er likevel langt igjen før annonseinntektene i de ledende dagsavisene og ikke minst i landets øvrige aviser, i hovedsak kommer fra digitale kilder. Annonseinntekter er den viktigste inntektskilden for de fleste av disse avisene, og annonseinntektene kommer stort sett fra papirutgavene,» skriver tilsynet.

Ny virkelighet for kringkasterne?

Kringkasterne er til forskjell fra avishusene ikke pliktig å rapportere opplysninger om driftsøkonomien til Medietilsynet. Tallene for disse baserer seg derfor på årsregnskapene.

Tilsynet finner at de kommersielle kringkasterne har økt sine driftsinntekter og dratt fra NRK de siste årene. Årsaker er at flere kunder er tilknyttet bredbånd og digitalisering av TV-distribusjonen, samt at TV-seerne spres på flere kanaler.

«For kringkasterne betyr flere seere og lyttere økte reklameinntekter. Markedet for reklame i kringkasting var i vekst fram til 2014, men stagnerte i 2015. Om det er begynnelsen på en ny virkelighet der kringkasterne mister reklameinntekter til internett slik det har skjedd med papiravisene, er for tidlig å si noe om,» skriver tilsynet.

– Mens tv-bransjen selv sier at den er nødt til å foreta store omstillinger for å møte betydelige endringer, så viser det store bildet at tv-kanalene så langt ikke har opplevd det samme enorme inntektsfallet som avisbransjen, sier professor Øystein Foros ved Norges Handelshøyskole til Klassekampen. Sammen med kollega Hans Jarle Kind laget Foros en rapport om TV 2 og statsstøtte på oppdrag fra Discovery Networks.

Og selv om driftsinntektene har økt har lønnsomheten forverret seg. Tilsynet peker på økte rettighetskostnader som en forklaring. Men feilkildene i tallmaterialet er også større, og viser blant annet til at Discovery som eier TVNorge har tatt midler ut fra den norske virksomheten gjennom et såkalt profit sharing-opplegg.

Driftsmarginen til de kommersielle kringkasterne endte på 8,6 prosent for TV og 12,3 prosent for radio i fjor.

TV 2-sjef Olav T. Sandnes skriver i en sms til Klassekampen at rapporten fra tilsynet er for generell og viser i tillegg til at inntekter fra spillselskap ikke kommer TV 2 til gode på grunn av sendeforpliktelsene for hovedkanalen.

 

 

3,5 milliarder i utbytte

Mediekonsernenes tilstedeværelse i Norge styrket seg økonomisk i fjor. Medietilsynets rapport har hovedfokus på konsernenes virksomhet her til lands. Siden Aller, MTG, Egmont, Bauer Media og Discovery Networks er utenlandske selskap har tilsynet tatt med i rapporten de med det de refererer til som kun relevante sider ved deres virksomhet. 

I konsernene økte omsetningen i fjor med 1,3 prosent til 28, 3 milliarder kroner i fjor. Mens omsetningen økte med 287 millioner kroner i kringkastingskonsernene, sank den med 1,2 millioner kroner i aviskonsernene. 
Mens TV 2s pensjonsavtale svekket lønnsomheten blant kringkastingskonsernene, styrket lønnsomheten seg i avisselskapene. 

Omsetningen fra Schibsteds utenlandske virksomheter<br>var høyere enn den fra de norske.
Omsetningen fra Schibsteds utenlandske virksomheter
var høyere enn den fra de norske.

Schibsted virksomhet i utlandet var fjor større enn den norske delen. Det skyldes både inntektssvikt i Norge og omsetningsvekst i de øvrige markedene konsernet har virksomhet. 
I løpet av de siste fem årene har konsernene hatt driftsoverskudd på 11,4 milliarder kroner fra sine norske virksomheter. På sitt høyeste hadde konsernene driftsmargin på 12,4 prosent i 2011. I fjor var marginen på 6,6 prosent. 

Rapporten viser at 2012 var et annus horriblis for de norske medieforetakene. Omsetningen falt med 500 millioner kroner, samtidig sank driftskostnadene kun med 50 millioner kroner. Dette snudde litt i 2013 og som følge av kostnadsbesparelser og kutt i løpet av de påfølgende årene bidro til begrenset svekkelse av lønnsomheten i 2014 og styrket lønnsomhet i fjor. 

Konsernenes egenkapitalandel har økt fra 39,1 prosent i 2011 til 48,4 prosent i fjor. Høyest andel er det Polaris som har med 64 prosent.

De norskeide mediekonsernene har til sammen betalt vel 3,5 milliarder kroner i utbytte de siste 5 årene. I fjor ble det alene utbetalt 617 millioner kroner til aksjonærene. 

Sterke lokalradio-marginer

Rundt 20 lokalradiostasjoner avviklet driften i fjor. Samtidig styrket medieplattformen lønnsomheten betraktelig fra 2014 til 2015. Særlig lønnsomme er det såkalte 24-7-radioene med driftsmargin på 18,1 prosent i 2015. Det er nesten det dobbelte av året før. Disse stasjonene høstet i fjor inn 149 millioner kroner i inntekter fra reklame og spons. Driftsinntektene var på 162millioner kroner, mot driftskostnader på 133 millioner hvorav 58 millioner kroner gikk til lønn. 

Lokalradioenes samlede driftsoverskudd var på knapt 34 millioner kroner mot 15 millioner i 2014.

Nisjeradionene hadde negativ driftsmargin på 5,7 prosent i fjor. En forbedring fra negative 8,9 prosent. Deter flest stasjoner innen dennegruppen. 99 stasjoner ved årets utgang, mot 109 året før. Blant 24-7-stasjonene var det 27 ved inngangen til 2016, mot 29 året før. Allmennradioer var det ved slutten av 2015 63 av. 

Lokalradioenes reklameinntekter økte med 6,4 prosent til 228 millioner kroner fra 2014 til 2015. Hele økningen kom i radioer med 24-7 konsesjon.