Ingen søkte om sluttpakke - klubben regner med oppsigelser

(Oppdatert med kommentarer fra sjefredaktør Lars Helle, se nederst i saken)

Det var ikke kommet inn noen søknader om sluttpakke ved fristens utløp torsdag klokka 16.00. Lederen av redaksjonsklubben i Aftenbladet, Erlend Skarsaune, frykter derfor at den pågående nedbemanningsprosessen ender med oppsigelser i redaksjonen. Åtte-ti årsverk skal bort i Aftenbladets redaksjon i denne runden.

Klubbstyret hadde innkalt til medlemsmøte klokka 11 fredag, for å informere kollegene om situasjonen og prosessen videre.

Nyheten om at medlemmene av konsernstyret i Schibsted, som eier Aftenbladet får økt sine honorarer betydelig, bidro ikke akkurat til å bedre stemningen i redaksjonen fredag.

Prøver å finne alternativer

– Vi kan ikke utelukke oppsigelser som en mulig utgang, men vi skal jobbe alt vi kan for å slippe å havne der. Vi snakker fortsatt godt sammen med ledelsen og satser på at det skal være mulig å få en god og ryddig prosess også videre.

Skarsaune forteller at to personer i redaksjonen fikk innvilget sluttavtaler i forkant av sluttpakkevinduet som ble lukket torsdag.

– Vi har fått forsikringer om at de to skal regnes med i målet om å kutte kostnader for 7 millioner kroner.

Skarsaune forteller at det er definert en del andre innsparingstiltak, men at det reelle nedbemanningsbehovet i redaksjonen står fast på åtte til ti årsverk. Fortsatt inntektssvikt for Aftenbladet i år har bidratt til å gjøre situasjonen ytterligere dramatisk.

– På brukersiden går det bedre, så vi får ta med oss de lysglimtene vi kan, sier klubblederen.

Tvungen fase

Aftenbladet er også involvert i en større nedbemanning av ansatte som jobber med annonser og brukermarked. Det skjer som følge av at disse tjenestene ble skilt ut i et felles Schibsted-selskap fra 1. april: Schibsted kutter antall ansatte som jobber med annonser og brukermarked

Ledelsen i Aftenbladet varslet i fjor oppsigelse av grafikere, men dette ble siden løst gjennom et forlik. I dag er det tre gjenværende grafikere i Aftenbladets redaksjon.

– Nå går vi inn i en ny og tvungen fase i nedbemanningsprosessen. Det er første gang vi ikke har klart å løse slike prosesser gjennom frivillighet. Jeg er redd for at dette ender med oppsigelser, slik som i Bergens Tidende, sier Skarsaune.

Fordi for få medarbeidere søkte i første omgang, fikk 10 ansatte i i BT februar beskjed om at de var overtallige og måtte søke sluttpakke eller miste jobben gjennom oppsigelse. Til slutt ble to journalister sagt opp.

Skasaune viser til at det blir mange færre i Aftenbladets redaksjon i år. I tillegg til ned pågående nedbemanningsrunden går 12 medarbeidere av med tidligere inngåtte avtaler om AFP.

Interessen for sluttpakker har dalt betraktelig i Aftenbladet og andre av Schibsteds mediehus, etter at konsernet i fjor innførte nye virkemidler for omstilling og nedbemanning.

Les: Varsler slutten for sluttpakker

Digital overgang

De ansatte i Aftenbladets redaksjon ble informert om detaljene om den pågående kuttrunden tidlig i april. Ifølge sjefsredaktør Lars Helle er årsaken til kuttene at driften av Aftenbladet må over på en digital forretningsmodell, basert på digitale inntekter.

– Er du overrasket over at ingen søkte om sluttpakke i denne runden?

– Jeg konstaterte allerede i fjor at vi er kommet til et tidspunkt da den tradisjonelle løsningen med åpne sluttpakkevinduer ikke fungerer særlig godt. Derfor var jeg betinget optimist i forhold til om vi kunne løse nedbemanningen på den måten, selv om vi fortsatt har gode tilbud. Men måten det har skjedd på er litt 2012. Det har skjedd mye i mediene og i arbeidslivet generelt siden da. Det er nok andre måter å få til dette på.

– Er det nå reell fare for oppsigelser?

– Vi er ikke i mål. Vi jobber intenst med mange løsninger.

Helle kan ikke kommentere regnskapstall for første kvartal før Schibsted har offentliggjort dem. Men han slår fast at Aftenbladet, som resten av bransjen, opplever en stor svikt i annonseinntektene.