Sveinung U. Ystad leder Pressefotografenes Klubb. Til fredag forsøker de å skape debatt om fotografiets rolle i journalistikken. Foto: Martin Huseby Jensen
Fotografer kan jobbe kommersielt den ene dagen og redaksjonelt den andre uten at noen reagerer
Er pressefoto mindre verd enn teksten og har PFU kompetanse til å vurdere etikken i bildene, spør pressefotografenes leder.
Denne artikkelen er over åtte år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Fredag møter Pressens faglige utvalgs (PFU) leder Alf Bjarne Johnsen til debatt under Dok16 i Fredrikstad. Temaer er om PFU har kompetanse til å vurdere visuell journalistikk.
Leder Sveinung Uddu Ystad i Pressefotografenes Klubb (PK) sier at diskusjoner den siste tiden har skapt følelsen av at utvalget mangler innsikt. Ut fra argumentasjon fremstår det som om fotojournalistikk ikke er journalistikk, forklarer han.
PFUs leder Johnsen sier til Journalisten at joda, de sakene som er blitt behandlet i hans tid viser at det har de, og at behandlingen av de to aktuelle sakene viser at PFU er opptatt av å forsvare bildets integritet.
– I etterkant av klagebehandlingen av Agderposten-bildet satt vi igjen med en følelse av at fotografiet ikke teller som journalistikk og at det ikke er så farlig, sier Ystad.
Fredag forsøker han å utfordre til diskusjon rundt bildets rolle i journalistikken.
– Det betyr liksom ikke så mye at fotografer jobber for et selskap den ene dagen og redaksjoner den neste. Hadde det vært journalister som arbeidet slik, ville det kommet sterke reaksjoner.
Johnsen i PFU sier at dersom publikum blir skadelidende av en slik virksomhet, må det adresseres. Men det er ikke blitt behandlet noen klager rundt denne problemstillingen. Bildet er subjektivt, sier han, men de må være ærlige. Akkurat her mener han norske redaksjoner står støtt.
Annonse
Bilder fra PR-avdelingene
PFU-lederen erkjenner at pressefotografiet er under press og at fotoavdelingene har vært gjenstand for større kutt enn andre avdelinger.
– Det betyr at flere redaksjoner lener seg på byråbilder eller at intervjuobjektene sørger for egne bilder. Når det gjelder bildet i en journalistisk setting, er vi like opptatt av det etiske i bildet som i teksten.
Ystad viser til bruken av andres bilde. Som PR-bilder organisasjonen selv har sørget for å ta, og som deles med mediene.
– Når du bruker PR-bilder ubevisst kommuniserer du noe til leserne. Det er for eksempel vanvittig kult for PR-avdelingen i Forsvaret å få sine bilder på trykk, men det kommuniserer ut noe uheldig. Det er bevisstheten rundt dette vi kjenner på for tiden.
Johnsen mener det handler om merking. Det skal gjøres klart for leserne at det er Forsvaret som har tatt bildet.
– De har brukt store ressurser på å ta bilder, kanskje i en anledning hvor pressen ikke har adgang. Det er ingen som har klaget slikt inn. Jeg mener det er et slag for merking.