Denne artikkelen er over ett år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Dette er en kommentar skrevet av redaksjonen. Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Sukking, offing og hoderisting. Det var stort sett reaksjonene til de trønderske journalistene som hørte på paneldebatten under Hellkonferansen lørdag.
Basert på ansiktsutrykkene var det nok flere som ikke visste om de skulle le eller gråte. Rent faglig var det lite å hente, men underholdningen stod til en soleklar sekser på terningen.
God mediekritikk?
I paneldebatten med tittelen «Vi løper i flokk» ble det spurt om pressen glemmer andre perspektiver, og om vi er redde og fordømmende for andre meninger.
Til å svare på dette hadde man invitert Pål Steigan fra Steigan.no, Helge Lurås fra Inyheter, Vebjørn Selbekk fra Dagen, NTNU-profil Trond Andresen og generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun Kjelling Nybø.
Sjefredaktør i M24, Cornelia Kristiansen, hadde på forhånd stilt det betimelige spørsmålet om dette var den beste mediekritikken Hell klarte å hoste opp. Det ulmet også blant flere konferansedeltakere, og i gangene gikk det til og med rykter om boikott.
Og selv om både Selbekk, Lurås og Nybø gjorde en reell innsats for å svare på spørsmålene stilt i debattbeskrivelsen, stjal det så få overskrifter at det ikke får plass i denne «anmeldelsen». Det meste skulle handle om Pål Steigan denne gangen.
Annonse
Trond Andresen, Pål Steigan, Helge Lurås, Reidun Kjelling Nybø og Vebjørn Selbekk under debatten på Hell.Foto: Mats With Greger
Hysterisk
For en underholdning. Det er mulig å forstå både hoderysting og sukking, men personlig hadde jeg størst problemer med å ikke bryte ut i øredøvende latter.
Det ble sagt så mye snodig at det er vanskelig å gjengi, men det jeg vet er at jeg ble underholdt.
Steigan hadde varslet overfor Journalisten at han skulle grille journalistene litt. De som mot formodning trodde Steigan ville moderere seg på podiet, tok feil. Han var tydelig kry over å ha blitt invitert, og startet seansen med å proklamere:
– Jeg har kommet hit for å holde dere over langsomt brennende køl.
Steigan fortsatte med et par bibelreferanser om at norske medier har syndet mot journalistikkens ti bud, begått journalistikkens sju dødssynder og at Steigan selv kunne frelse medie-Norges journalistiske sjel.
Selv om Steigan kanskje hadde noen legitime poenger i sin mediekritikk, druknet det fullstendig i alt det andre han fortsatte å snakke om under debatten.
Det kan hende at Charter-Svein ble dårlig behandlet i mediene etter han brant noen masker under pandemien, eller at det ble skrevet for lite om problemene med nedstenging, men det ble det ikke mye plass til å diskutere for paneldeltakerne.
Jeg vet ikke om det er strategi fra Steigans side, men han serverte en så lang smørbrødliste over alt som er galt med norsk presse at det var klink umulig å imøtegå i sanntid for de andre paneldeltakerne.
Forrige uke nevnte Steigan for Journalisten at han i 55 år
er blitt sammenlignet med Dyret i Johannes' åpenbaring. På Hell minnet han mer om selve forfatteren av åpenbaringen, der han forkynte dramatiske fortellinger om
pressens pågående harmageddon.
Data. Masse data
Morsomt var det likevel, og handlet stort sett om at norsk presse ikke er kritiske og ikke dekker enkelte felter. Det ble blant annet nevnt manglende dekning av nazister i Ukraina, av at mange unge dør av koronavaksinen, eller av at Seymour Hersh er helt guddommelig.
Til Steigans forsvar presenterte han også en vei til frelse for den norske pressen, som bestod av konkrete punkter som var ganske gode, om enn innlysende.
Pressen må bruke huet, være maktkritiske og nysgjerrige, må vite. Ut ifra reaksjonene fra salen føltes det nok gildt å bli belært om kildekritikk fra kildekritikkens høyborg Steigan.no.
Et solid høydepunkt kom da Steigan ble utfordret fra salen på hva han selv hadde gjort for å være kritisk i forbindelse med publiseringen av Hershs eventyrlige avsløringer, og for å verifisere de oppsiktsvekkende påstandene til den ene, allvitende kilden det pekes på.
Svaret ville Donald Trump ha vært stolt av:
Pål Steigan hadde noen poenger under debatten, men de druknet i alt annet.Foto: Mats With Greger
– Det er lov med hemmelige kilder. Det finnes data. Masse data, flydata, data fra forbindelser mellom USA og Norge. Man har masse data.
Annonse
Frelseren Selbekk
Vebjørn Selbekk klarte på særs sympatisk vis å trekke ut legitime poenger fra Steigan og Trond Andresens ganske rotete mediekritikk. Selv om generalsekretær Nybø tappert forsøkte å få debatten inn på et konstruktivt spor, var det likevel Selbekk som klarte å rydde vei.
Etter de store ordene, svulstighetene og bibelreferansene var det nesten litt skuffende at han selv ikke kom med et ord for dagen.
«Tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør», kunne passet for Selbekks holdning da han først sa at noe av kritikken bør tas på alvor.
– Men det er noen konspirasjonsteorier man bare må avvise. Seriøs presse kan ikke holde på med det Steigan sier, sa Selbekk.
Vi må forholde oss til hva som er sant, fortsatte han, og poengterte at Steigan fungerer som et godt pedagogisk eksempel på sammenblanding av journalistikk og aktivisme.
– Ditt eget ideologiske utgangspunkt bestemmer hva du skriver, og du bekrefter bare det du har oppi hodet ditt, som du har stått for siden 70-tallet. Selv når Russland invaderer og voldtar et naboland, så er det USA som har skylda, fortsatte Selbekk.
Det var en synlig provosert og sliten forsamling som tuslet ut av lokalet da seansen på Hell var på hell. Da det hele var over spurte jeg Steigan om hvordan han syntes det hadde gått. Han svarte at han var fornøyd, og at det var gøy å bli invitert.
Han ga også uttrykk for at det var fint å få gehør for at det kan være tungt å bli karakterisert i mediene i det han beskriver som vonde ordelag. Det er et interessant perspektiv.
