NRK: Stort informasjonsbehov knyttet til terrorhendelser

NRKs dekning av terrorangrep var satt på Krigkastingsrådets dagsorden etter at to publikummere reagerte på at terrorangrepet i Nice fylte også NRKs radiokanaler.

Terrordekning skaper effekter

Medieforsker Jostein Gripsrud Universitetet i Bergen etterlyste prinsipielle retningslinjer for NRK i terrordekningen rundt bildebruk og gjentagelser. Han innledet med å vise til at terroristene nettopp søker dekning gjennom medier.

– Dekningen av slike angrep får frykten for terror til å stige i befolkingen. Dette er en del av målet til terroristene, sa Gripsrud.

LES OGSÅ: Medieprofessor mener mediene må legge bånd på terror­dekningen

Professoren erkjente at terror helt klart må rapporteres, men at det er omfanget som må diskuteres. Han viste blant annet til Vær Varsom-plakatens punkt om å være varsom ved omtale av selvmord.

– Det er er ikke mulig å overføre til terrorhandlinger, men det noen selvpålagte begrensninger som jeg mener man kan diskutere.

Han sa også at terrordekningen skaper effekter utover frykt, som holdninger til forsvarsbudsjett og innvandring. Rådsleder Per Edgar Kokkvold fulgte senere opp dette poenget med at nyhetsmediene må ta ansvar for også å sette terrorhandlinger i slike kontekster.

– Det er også våre egne myndigheter som gjerne vil utnytte terroranslag, som gjerne vil overvåke oss, ha større muligheter til å gripe inn og få større ressusrer. Derfor er det viktig at man setter terroren i perspektiv, sa Kokkvold.

Konkrete forslag til hva mediene burde gjøre ville ikke Gripsrud legge fram fordi han mener det er redaktørenes og ikke hans jobb.

Motvekt til sosiale medier

Nyhetsdirektør Alexandra Beverfjord understreket at omfanget av terrordekningen er noe som kontinuerlig diskuteres i redaksjonen. Hun sa at NRK tidligere er kritisert for det motsatte, nemlig å være for sent i gang med å dekke eller avbryte slik dekning.

– Paris var et eksempel på at vi gikk av. Og nå er ikke tilbakemeldinger fra publikum styrende for hva vi gjør, men den var ganske massiv på at her hadde vi ikke levert som forventet, sa Beverfjord.

Hun la til at de færreste følger de timeslange sendingene, og at disse heller ikke er laget for det.

– Når du sender noe time etter time er det sånn at publikum går inn og ut. Det forventer vi også.

Beverfjord sa at tre ganger så mange følger ekstrasendinger som den fra Brussel enn normalen på NRK1s sendinger.

– Når det skjer en så alvorlig hendelse som et terrorangrep mot en europeisk by har publikum et stort behov for å vite hva som foregår.

I en tid med sosiale medier mener hun også tradisjonelle nyhetsmedier har et særlig ansvar for å balansere det som spres sosialt.

– De vil publisere udokumentarbare påstander, rykter og forfalskinger. Og det er noe som kommer til å forsterke seg framover. Vår jobb er å levere stødig og faktaorientert. Vi skal være tidlig ute og klare å fylle på med fakta, bakgrunn, ekstrakunnskap og forklaringer.

– Vi må være tilstede og ikke overlate informasjonsjobben til sosiale medier ved store hendelser. For publikum kommer til å oppsøke informasjonen. Det er viktig at vi er en motvekt og rapporter stødig og løpende når vi har alvorlige hendelser.

Snytt uten dekning

Flere rådsmedlemmer som Thorvild Sveen og Vebjørn Selbekk ga uttrykk for at NRK ikke oppfyller oppdraget sitt om de ikke dekker terror.

– Som lisensbetaler føler jeg meg snytt hvis jeg må gå andre steder enn til NRK for å få informasjon, sa Selbekk.

– Jeg vil aldri kritisere NRK for å sende for mye ved slike hendelser. Jeg har tillit til at NRK gjør de nødvendige vurderingene, sa Sveen.

Valg

Men de møtte noe motstand fra medieforsker og rådsnestleder Kjersti Thorbjørnsrud. Hun viste til at norske seere selv ble skånet for mye sammenlignet med hva seere av utenlandske TV-stasjoner fikk se 22. juli.

– Dette er snakk om dilemmaer og valg, sa Thorbjørnsrud.

– Så tenker jeg at det konstrueres en stråmann her. Det er ingen som har sagt at dette ikke skal dekkes. Alle anerkjenner at publikum har et informasjonsbehov. Det handler om skala, type bilder og type informasjon.

Rådsmedlem Randi Haugen karakteriserte det NRK og andre medier står overfor mellom å oppfylle informasjonsbehovet og å oppfylle terroristers motiver som et umulig dilemma.