Flere medier tar tak i kjølvannet av debatten om siterings- og krediteringspraksis.
Flere medier tar tak i kjølvannet av debatten om siterings- og krediteringspraksis.

Flere medier skjerper sitatreglene

Noen vurderer nisjenettsteder, andre bruker livetjenester og så revideres interne retningslinjer. Flere tar tak. Hva med dere?

Publisert Sist oppdatert

Tirsdag morgen fortalte Journalisten at Dagens Næringsliv er i gang med å stramme opp praksis med klippjournalistikk, siteringer og krediteringer. Det mener generalsekretær Kjersti Løken Stavrum er betimelig og berettiget. Hun sier også at hun håper flere redaksjoner er i gang med et tilsvarende arbeid i kjølvannet av de siste diskusjoner rundt problemstillingen.

Medierettsadvokat Jon Wessel-Aas sier til Journalisten at man i utgangspunktet kan forsyne seg ganske grovt. 

Tor Olav Mørseth. Foto: Bergens Tidende
Tor Olav Mørseth. Foto: Bergens Tidende

I Trondheim har den forholdsvis ferske sjefredaktøren i Adresseavisen, Tor Olav Mørseth, presisert overfor sine medarbeidere at plagiering ikke skal forekomme i regionavisen.

– Og så har vi nisjestedet Trd.by som vi skal ha en gjennomgang av og se hvordan vi forholder oss til det. Vi vil finne ut av i hvor stor grad vi benytter oss av klippsaker her, hvor mye vi henter fra andre og hvor flinke vi er til å kreditere.

Mørseth mener at det i «hverdagsjournalistikken» ikke er særlig stor andel med klippsaker. Det har sammenheng med at Adresseavisen er langt mer alene i sitt nedlagsområde enn mange andre medier. Og så er de ifølge redaktøren mest opptatt av å ha egne saker.

Reviderer husreglene

I Bergens Tidende har de en litt annen innfallsvinkel til problemstillingen, forteller avtroppende sjefredaktør Gard Steiro. I går ble det gitt mandat til å gjennomgå de interne etikkreglene i avisen. En av oppgavene blir å revidere mediehusets praksis for sitering og lenking.

Gard Steiro. Foto: Martin Huseby Jensen
Gard Steiro. Foto: Martin Huseby Jensen

– For oss som regionavis har vi en litt annen praksis. Når vi henter saker fra andre er det først og fremst fra lokalaviser i vårt nedslagsfelt. De fleste er glade for å bli sitert, men noen ganger blir vi kontaktet med beskjed om at vi har tatt litt for mye, sier Steiro.

Å gjengi de lokale mediene mener han er relevant for leserne av en regionavis. Men det må gjøres riktig. Nøyaktig når nye regler foreligger, har ikke Steiro helt klart siden mandatet er så ferskt.

 

Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening mener at det meste av klippjournalistikken som begås ikke ville tålt å bli prøvd i retten.

Tar grep

Teknisk Ukeblad har gjennom vekst på TU.no og oppkjøp av Digi og snart Mediehuset Tek, blitt en betydelig aktør på nett. Ansvarlig redaktør Jan M. Moberg forteller at de på TU.no har innført et livestudio. Her publiserer de nyheter fra andre medier som kan være relevante, men som TUs journalister ikke tilfører noe.

Jan M. Moberg, Teknisk Ukeblad. Foto: Eirik Helland Urke, Teknisk Ukeblad
Jan M. Moberg, Teknisk Ukeblad. Foto: Eirik Helland Urke, Teknisk Ukeblad

– Og så har vi regler som sier at vi ønsker to kilder i sakene våre. Siteres disse fra andre medier lenkes og krediteres primærkilden, sier Moberg.

Digi har ennå ikke et slikt livestudio, men det kommer til bli gjort ytterligere gjennomgang av praksis når også Mediehuset Tek innlemmes 1. september. Det er mye forestående arbeid i mediehuset, forteller Moberg.

I NRK har de også skjerpet rutinene rundt kreditering av opphavsmediet.

Det handler også om økonomi

I Tromsø har Anders Opdahl og resten av Nordlys fulgt diskusjonen om kopiering og kreditering. Mediehuset ble selv utsatt for et sterkt kritisk søkelys i fjor da Aftenposten over flere dager rettet blikket mot praksisen til Buzzit.

Anders Opdahl. Foto: Nordlys
Anders Opdahl. Foto: Nordlys

Redaktøren opplever diskusjonen som interessant og viktig. For det skjer stadig at Nordlys blir møtt av lokalaviser som mener de ikke har kreditert dem, eller i hvert fall ikke godt nok. Da kommer ydmykheten fram. For det er vanskelig for Nordlys å stjele fra andre uten at det går upåaktet hen. Det skal krediteres og det skal lenkes, sier han.

Ikke minst er det viktig for de digitale brukerinntektene. Det er avgjørende å levere differensiert journalistikk for å lykkes på dette området, og innholdet må være egenprodusert. I skrivende stund har Nordlys 15.000 brukere som har aktivert sin digitale konto. Opp mot 10.000 av disse er innom økosystemet hver eneste dag.

Brukertallene viser at der redaksjonen har lagt ned størst innsats i journalistikken, blir brukerne mest fornøyde.

– Vi kan ikke basere vår virksomhet eller fremtid på å rappe fra andre. Det utløser ingen ny medieøkonomi. Vi ser tydelig at vi må definere hva som er plassen vår i mediemarkedet. Det er slik at ikke alle kan sitte og gjøre det samme, da skyter vi oss selv i foten.

På den åpne delen av nettstedet, hvor hendelsesnyhetene befinner seg, er det mer naturlig å finne innhold å sitere.

Skal være rause

I kjølvannet av plagieringsavsløringene i Dagens Næringsliv er også artikler i Dagbladet blitt lagt under lupen. Først ut var Kjetil Rollnes som avdekket kopiering i en 13 år gammel artikkel skrevet av Journalistens redaktør Helge Øgrim. Dernest arresterte Jan Arild Snoen den nåværende BT-kommentatoren Håvard Nyhus for det samme. I forrige uke forklarte Dagbladet at de hadde funnet omfattende kopiering i en artikkel tidligere DN-journalist Daniel G. Butenschøn hadde levert som frilanser til avisen.

Frode Hansen. Foto: Martin Huseby Jensen
Frode Hansen. Foto: Martin Huseby Jensen

Nyhetsredaktør Frode Hansen sier til Journalisten at det i kjølvannet av de siste ukers avsløringer og diskusjoner er naturlig at alle medier ser på sin egen praksis. Så også Dagbladet. Mediehuset følger de presseetiske reglene på området og har en sedvane og praksis som tilsier raushet, sier han.

– Utgangspunktet vårt er at vi skal ha en raus sitering-, kreditering- og lenkepraksis. Og det mener jeg vi generelt er flinke til å opprettholde. Det er klart det varierer siden det er snakk om så forskjellige saker: Fra korte registreringer til lengre klippsaker og artikler hvor vi beriker innholdet med egne kilder. Uansett skal det ikke være tvil om hvem som opprinnelig hadde saken, og at vi skal være rause i lenkingen videre.