Uklart om EU-dom får konsekvenser for norsk eierskapsregister

Ved månedsskifte kom en oppsiktsvekkende dom i EU-domstolen som kan begrense innsyn i eierskap i Europa.

Etter en klage fra en bedriftseier i Luxembourg mente domstolen at innsynsretten krenker privatlivet. Spørsmålet nå er hvordan hensynet til privatliv skal veies opp mot åpenhet om eiere i europeiske selskap.

I denne forbindelse ønsker regjeringen å få utredet om dommen også får konsekvenser for det planlagte norske eierskapsregisteret (oversikt over reelle rettighetshavere). I statsbudsjettet for 2023 er det satt av 23 millioner kroner til å få på plass dette registeret.

I en pressemelding fra Finansdepartementet i dag, kommer det fram at departementet nå skal vurdere dommens konsekvenser og betydning i Norge, med sikte på å få på plass de nødvendige avklaringer slik at det norske registeret kan tas i bruk så snart som mulig.

– Arbeidet med registeret fortsetter for fullt. For regjeringen er det et klart mål at registeret skal etableres med mest mulig åpenhet. I lys av den nye dommen i EU må vi nå se på hvordan vi kan etablere registeret i tråd med hensikten, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

«Det er nødvendig med en nærmere utredning av dommens betydning for det norske regelverket. Departementet følger opp dommen og arbeidet har høy prioritet, for å legge til rette for en raskest mulig utrulling av registeret», står det i pressemeldingen fra Finansdepartementet.

– Det EU-domstolen har slått ned på er at Luxembourgs register var offentlig tilgjengelig for alle i alle tilfeller. Domstolen mener de som skal ha tilgang skal ha en legitim interesse. Spørsmålet blir hvordan det skal defineres, har jurist Sindre Granly Meldalen i Norsk Journalistlag tidligere uttalt til Journalisten.

LES OGSÅ:

Presseorganisasjoner bekymret etter fersk dom: – Nedslående