I 2021 publiserte fotograf Paolo Woods det femårige prosjektet «Happy Pills». Det handler om hvorfor piller er vår nye religion og hvordan farmasøytiske selskaper markedsfører lykke.Foto: Paolo Woods
Trondheim Dokumentarfestival
– Utfordringen er å finne en måte å vise alle de flinke fotografene som ikke lager bøker og utstillinger
Dokumentarfestival sparkes igang for trettende gang.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Utstillinger, workshops, filmvisninger og Karpe-fotografen Michael «Mike» Ray Vera Cruz Angeles.
Det mangler ikke på godbiter når Trondheim Dokumentarfestival går av stabelen denne helgen.
Tar ansvar
Mens vi alle venter på en avklaring på om Dokfestivalen overlever eller ikke, er dokumentarfestivalen i Trondheim en av få arenaer i Norge hvor fotojournalister får muligheten til å vise fram prosjektene de jobber med.
– Det er større interesse i år enn i fjor, sier styreleder og fotograf i Adresseavisen, Kim Nygård, til Journalisten.
Han har ledet festivalen siden den så dagens lys i 2009.
– Det er viktig at vi tar ansvar til DOK kommer i gang igjen, legger han til.
Samtalen mellom Anna Clarén og Marie Sjøvold lørdag kveld er en av de tingene han gleder seg mest til.
– De har aldri møttes før, men jobber med en lik tilnærming til sin fotojournalistikk gjennom å fotograferer sin egen familie og nærmiljø. Det blir interessant å høre den samtalen, sier han og ramser opp flere:
– Fotojournaliststudentene ved Oslo Met har sin årlige workshop hvor de reiser ut til Stokkøya for å filme. Det de lager i løpet av dagene på øya, skal vises på storskjerm. I tillegg holder Pressefotografenes klubb Årets Bilde-workshop og Mike, fotografen til Karpe, skal holde foredrag om hvordan det er å være så tett på bandet.
Åsne Seierstad, Joachim Førsund, og Yohan Shanmugaratnam skal også gjeste festivalen i år. På programmet er også den prisvinnende fotografen Paolo Woods, som viser fram prosjektet «Happy Pills».
Annonse
Utfordrende
Langfilm, stillfotografi, radio, saksprosa, avisjournalistikk, og musikkvideo. Dokumentarfestivalen favner bredt, og ved å inkludere forskjellige sjangre får programmet et variert uttrykk.
Samtidig innrømmer Nygård at det har vært en utfordrende øvelse å sette et variert program i år.
De har ofte dokumentarprosjekter på plakaten, og de booker ofte fotografer med større prosjekter, fotografer med nye bøker og utstillinger. Nygård savner et større fokus på pressefotografiet.
– Utfordringen er å finne en måte å vise alle de flinke fotografene som ikke lager bøker og utstillinger, men om vi for eksempel skal ta utgangspunkt i livsverk, vil det jo fort bli en festival full av gamle menn.