Klarer seg med frivillige

Universitas-redaktør Anders Mathias Johansen mener det er nødvendig å honorere journalistene for å opprettholde kvaliteten. Det bruker de nesten en halv million kroner i året på.

Ingen andre studentaviser betaler journalistene, men Johansen hevder det er «definitivt tyngre» å jobbe i Universitas, og at de setter høyere krav og har tyngre saker enn de andre. Han uttaler også at frivillige i større grad skriver for seg selv, mens betalte journalister skriver for andre studenter.

Journalisten har tatt en ringerunde til noen av de største studentavisene utenfor Oslo for å høre hva de mener om saken.

Studvest

Bergensstudentenes avis Studvest utgis, som Universitas, en gang i uken. De lønner fire fulltidsredaktører pluss en daglig leder og en dataansvarlig på deltid. Ingen av journalistene eller fotografene får betaling. Ansvarlig redaktør Kenneth Nodeland synes ikke det går ut over kvaliteten.

– Vi klarer oss fint med dyktige journalister som jobber uten honorar.

– Tror du Johansen har rett i at det er tyngre å jobbe i Universitas?

– Jeg har ikke jobbet der, så det må han nesten stå for selv. Men hvis han tror vi bare sitter og fjaser, tar han feil. Vi utgir ofte en større avis i sideantall enn Universitas.

Johansen mener Studvests innhold er mer sprikende enn det er i Universitas. Nodeland er ikke enig.

– Vårt mandat er å skrive for studentene, og Studvests mål er å være det beste nyhetsstedet for bergensstudenter. Men det betyr ikke at vi ikke kan skrive om noe som er litt større enn et snevert studentfokus. Jeg synes ofte Universitas er en litt tørr avis sammenlignet med Studvest. Vi har en bredere og større dekning av studentkulturen enn det Universitas har, og det er noe vi får positive tilbakemeldinger på fra våre lesere.

Under Dusken

Trondheims studentpublikasjon Under Dusken utgis annenhver uke. De har ingen lønnsutgifter, alle medarbeiderne er frivillige. Ansvarlig redaktør Anne Skalleberg Gjerde er fulltidsstudent, og mener Under Dusken beviser at det ikke er nødvendig å betale for arbeidet. Hun tror ikke kvaliteten ville blitt høyere om journalistene fikk noen hundrelapper i honorar.

– Jeg tror vi har enormt ressurssterke folk. Fordi alle 55 som jobber i Under Dusken er studenter, klarer vi å skrive gode saker. Vi er i samme hverdag som leserne, er spredt på alle campusene i Trondheim og får gode tips.

Hun vil ikke begi seg ut på en debatt om hvorvidt det er tyngre å skrive for Universitas, men slår fast at folk uten tvil jobber hardt i Under Dusken også.

– Vi har et nokså sterkt studentfokus, men lever etter regelen om at det skal være interessant for andre studenter, ikke nødvendigvis at det må handle om dem.

Gjerde gjør oppmerksom på at Under Dusken er en del av Studentersamfundet, og at medarbeiderne derfor mottar sosiale goder som kurs, opplæring og konsertrabatter.

Smis

Smis (Studentmediene i Stavanger) har ti lønnede stillinger, men ingen av de rundt 60 journalistene eller fotografene mottar økonomisk kompensasjon. Ansvarlig redaktør Trine Barka Højmark synes ikke det gjør avisen dårligere.

– Jeg føler de vi har er såpass motivert til å være med at de ikke vil gi fra seg et dårlig produkt. De vet at det vil bli sett av potensielle arbeidsgivere.

Højmark sier deres oppfordring er at Smis skal være et talerør for studentene, og at de aller fleste journalistene er innforstått med at det er den type saker de er ute etter.

Utropia

Tromsø-studentenes avis Utropia utgis hver fjortende dag. De lønner syv stykker, men ingen av disse er journalister eller fotografer. Ifølge ansvarlig redaktør Frithjof Eide Fjeldstad har de rundt 30 – 40 frivillige, mens bare ti av dem er å regne som aktive. Fjeldstad tror man kunne hevet kvaliteten og kompetansenivået i avisa med betalte journalister.

– Skal man konsentrere seg om kvaliteten må man lønne folk. Jeg tror poenget med å honorere er at folk forplikter seg til å gjøre et arbeid. Man betaler for at de skal jobbe grundig nok til at sakene er verdt å publisere og at de leverer tekstene sine til gitte frister.

Fjeldstad sier at mange i Utropia ikke har så mye erfaring. Fraværet av forpliktelse byr på kvalitetsmessige utfordringer, det skorter på rutine og struktur og deadlineoverskridelser er et problem. Han sier kontraktsfestede journalister har vært et tema i flere år, men de er så langt ikke kommet lenger enn til å diskutere det.

– Det man vil miste er tilstrømning av folk som er ute etter å prøve seg som journalister. Det står i våre statutter at Utropia skal være en opplæringsinstitusjon for nye skribenter. Jeg tror at det å lønne bidragsytere hever terskelen for at folk skal bevege seg utpå. Det bryter med vårt prinsipp, selv om avisa kunne blitt mye bedre.