Landets to største aviser tjener nå penger på historisk arkivstoff. I 2008 gjorde VG sitt digitaliserte historiske stoffarkiv, som går tilbake til starten i 1945, tilgjengelig mot betaling. I mai i år lanserte Aftenposten et omfattende arkiv, som gir kjøperne tilgang til alle utgaver siden 1860. Nå varsler lederen for de 800 medlemmene av Frilansjournalistene/NJ, Jørn Wad, et oppgjør.
Med støtte i Norsk Journalistlag hevder Wad at de to avisene ikke har rettigheter til en slik viderebruk av frilansstoff. Han frykter at flere aviser vil følge de to stores eksempel.
Flere på gang
– Jeg tok nylig opp saken med NJ sentralt, da jeg ble klar over det nye digitalarkivet til Aftenposten. Det samme gjelder for øvrig viderebruk gjennom PDF-versjoner og eaviser. Jeg kommer til å følge opp saken når jeg er tilbake fra sommerferie. Dette er prinsipielt viktig, fordi flere aviser er i ferd med å følge etter, sier Wad.
Nasjonalbiblioteket har allerede inngått avtale med Stavanger Aftenblad og Trønder-Avisa om å digitalisere alle årganger. En viktig hensikt med avtalene er at de to avisene skal kunne framskynde planene om å gjøre stoffarkivene tilgjengelig for publikum, mot betaling.
– Ikke hørt noe
– Verken VG eller Aftenposten har kontaktet oss før de begynte å selge tilgang til sine digitale arkiver. Jeg er ganske sikker på at de heller ikke har avklart saken med frilansere på individuell basis. Jeg er blant dem som har hatt saker på trykk i Aftenposten, og jeg har ikke hørt noe fra dem, sier Wad.
– Kan det være snakk om mye penger for rettighetshaverne?
– Jeg vil tro at det vil bety ganske mye penger for VG og Aftenposten, samlet sett. Men det er selvsagt vanskelig for den enkelte å ha oversikt over sitt eget stoff i dette omfattende arkivtilbudet.
På egen hånd
Rettighetene for ansatte er regulert gjennom Journalistavtalens paragraf 42. Frilanserne har ikke noen kollektiv tariffavtale, og er i stor grad overlatt til å ivareta sine rettigheter på egen hånd.
– Frilanssatsene åpner for et tillegg for arkivbruk. Det er opp til hver enkelt frilanser å sørge for å inngå avtaler om dette og få slike tillegg når de selger stoffet sitt, sier NJ-advokat Stein Larsen.
Han viser til at frilansernes rettigheter til eget stoff ivaretas av Lov om opphavsrett til åndsverk (Åndsverkloven). Lovens §1 sier at den som skaper et verk har opphavsrett til verket, mens § 2 regulerer hvilke økonomiske rettigheter man har. Utgangspunket er at man har enerett til å råde over verket.
For tekst og fotografiske verk er det etter lovens §40 en vernetid på 70 år etter opphavspersonens død. For fotografiske bilder, der kravene til kreativitet og originalitet er noe mindre enn for fotografiske verk, er vernetiden etter lovens §43a på minst 50 år fra det året bildet ble laget.
Bevisbyrde
– Avisene må klarere bruken av tekst og bilder med den enkelte frilanser, eventuelt gjennom avtaler med NJ/Frilansjournalistene. Det er opp til avisene å dokumentere at det foreligger avtaler om alle former for bruk og gjenbruk. Det er kritikkverdig hvis noen tar en sjanse på viderebruk uten klarering. Frilansere som finner eget stoff i digitale arkiver uten å ha gitt avisa rett til å gjøre det tilgjengelig på denne måten, kan kreve betalt og eventuelt kreve at denne bruken opphører, sier Larsen.
– Hva kan frilanserne eventuelt kreve når det gjelder beløp?
– Det kommer blant annet an på hvor omfattende den ulovlige bruken er, varigheten og den aktuelle bedriftens inntekter.
Kokkin-dommen
En rekke viktige avklaringer om frilansere og viderebruk kom i den såkalte Kokkin-dommen i 2005 (se faktaramme), blant annet at avisene ikke kan fastsette ensidige vilkår for viderebruk.
NJ-advokaten har følgende budskap til aviser som nå forbereder iPad-versjoner og lignende plattformer:
– Alle som ønsker å benytte stoff som er opphavsrettslig beskyttet må sørge for å klarere alle typer bruk med frilanserne. Enten individuelt eller kollektivt gjennom NJ. De løper en stor risiko ved å bruke stoff uten klare avtaler.
Snart iPad-versjon
Både Aftenposten og VG jobber for tiden med å utvikle egne iPad-versjoner. VG satser ifølge E24 på lansering i september.
– Vi vil praktisere samme prinsipp når det gjelder vår iPad-versjon som vi gjør med arkivstoffet, sier nettsjef Skjalg Engebø i Aftenposten.
Han viser til at Aftenposten har generelle vilkår som gjelder for alt stoff som tas imot. Vilkårene, som frilansere og andre bidragsytere må samtykke i, sikrer at stoffet kan utgis både på papir og i alle elektroniske kanaler. Også hos samarbeidspartnerne i Media Norge.
– Vilkårene gjelder også for stoff vi kjøper. Vi mener å være på trygg grunn, også i forhold til Kokkin-dommen. Det historiske arkivet vårt er en blåkopi av ting som er publisert på print i 150 år. Som Atekst gjorde på 80-tallet, foretok vi opphavsrettslige vurderinger og kom til at det ikke skulle være noe i veien for å publisere uten å kontakte alle mulige rettighetshavere og deres etterfølgere. Det ville vært en håpløs jobb.
Med åpne øyne
Engebø legger til at Aftenposten vil se med åpne øyne på eventuelle krav fra frilansere i kjølvannet av lanseringen av avisas historiske arkiv.
– Det kan være enkelttilfeller der noen mener at de har krav på vederlag. Hvis de dukker opp må vi finne en løsning i ro og mak.
Lederen av redaksjonsklubben i Aftenposten, Gunnar Kagge, opplyser at klubben ikke har hatt befatning med spørsmålet om frilansernes rettigheter i forhold til avisas nye digitalarkiv.
Ukjent for VG
Redaktør Grete Ruud i VG sier at hun er ukjent med frilansernes påstand om at VG publiserer arkivstoff uten å ha klarert rettighetene.
– Ingen frilansere har kontaktet meg, noe jeg synes hadde vært naturlig. Vi hadde en sak med vår kunstanmelder Lars Elton for noen år siden, men da knyttet til arkivstoff formidlet gjennom Retriever. Vi kom fram til en løsning med Elton, som fikk utbetalt et beløp. Jeg synes det er veldig pussig at frilansere som mener å ha krav på betaling ikke har fulgt opp overfor oss etter det.
Ruud forklarer at VG i kjølvannet av Elton-saken foretok en gjennomgang av hvem andre som kunne ha krav på betaling.
– Men jeg er ikke sikker på hvor sammenlignbart vårt eget historiske digitalarkiv er med Elton-saken. Jeg er selvsagt innforstått med Åndsverkloven, og vi jobber med avtaler som skal ivareta alles interesser. Derfor må vi forholde oss til det i det øyeblikk nye krav blir et tema.
