Spaltede papirhuer
Den ene satser på høyere pris, mens den andre tror alle aviser blir gratis om 20 år. The future is not too bright.
KOMMENTAR: Jeg er netthue og kjøper bare papiraviser når det strengt tatt er nødvendig. Og det er det bare i jobbsammenheng. Mange, i hvert fall i min krets, som er kommet dit hen. Vi sitter ikke lenger med en avis til kaffekoppen eller halvliteren når vi er på pøbb, nei, hvorfor skulle vi? Vi har mobiltelefonen, derfra kommer vi oss på nettet og gjennom det får vi nyhetene.
Det virker som om nettopp en slik tanke hadde streifet Kjell Aamot da han holdt foredrag på BI torsdag. Kanskje han fulgt Schibsteds aksjekurs på sin nye iPhone; og så gikk det opp for ham at den tidligere seddelpressa VG ikke på noen som helst måte kan hamle opp med søstra VG Nett om bare noen få år. Han sa iallfall at betalingsavisene vil være døde om 20 år.
Dette er et ekstremt budskap fra en konsernsjef som de siste tre årene har svidd av millioner av kroner og liret av seg alskens gode argumenter for å få etablere Media Norge. Men så har jo det samme konsernet gratisaviser på kontinentet, selv om det etter hvert er blitt færre av dem.
I motsatt ende av spekteret står Tore Stangebye og Anne Aasheim i Dagbladet. Der i gården skal man snart heve løssalgsprisen samtidig som at avisen skal legges kraftig om. Det skal bli mer kultur og mer debatt, og trolig mer av alt som leserne skal kunne fristes med …
Jeg må innrømme at jeg fristes mer av Kjell Aamots tilbud, enn av Anne Aasheims. Det er noen år siden jeg tilbrakte flere timer på lørdag formiddag med å lese aviser. Spesielt etter at jeg fikk nyhetsagent på datamaskinen.
Alt jeg vil lese ligger der, og så slipper jeg alt det andre som ikke interesserer meg. Selv om jeg må innrømme at Dagbladets omlegging kan være spennende, så er det nok Aamots gratistanker som er mest fristende. Dersom jeg bruker tid på en papiravis, kan du banne på at noen andre har betalt for den. Ingen av dem frister meg sterkt. De to løsslagsavisene (og majoriteten av de øvrige avisene i Norge) kommer med nyheter inntil et døgn etter at de har vært på nettet. Og noen ganger er artikkelene til og med skrevet av nettjournalistene … hvorfor skal man da bruke penger på et produkt som per definisjon er utdatert allerede når det går i trykken?
For Dagbladets del virker det som om noen i ledergruppa husker foredraget Gavin O’Reilly i World Association of Newspapers sa under Nordiske Mediedager i 2005: Skal papiravisene overleve må vi tenke annerledes, vi kan ikke fortsette å lage samme produktet vi gjør i dag.
Jeg vet det er ganske så forskjellige tidsperspektiv på Aamot og Aasheims planer, men de er tegn i en tid da bransjen er tvunget til å se på nye muligheter.
For min del vil jeg bare sitere en urgammel annonse fra Nettavisen: Ti av ti trær foretrekker Nettavisen. Enig.