Talsnes med «goodie-bag» under statsbudsjett-fremleggelsen. Foto: Privat
Stål Talsnes syntes TV 2s sendinger var pinlige i starten
Det var tider da Stål Talsnes satt i VG og tenkte han var glad han ikke jobbet der. Tjue år seinere ville han ikke hatt det annerledes.
– Du feirer 20 år i TV 2 med statsbudsjett. Blir du ikke lei av å dekke politikk?
– He-he. Nei, men jeg har hatt noen pusterom fra politikken. Jeg har fusket litt i populærkultur innimellom. Men så har jeg alltid vært interessert i politikk, og da blir du en av de karene i presselosjen.
Les også: Jeg er lurt trill rundt - av Aftenposten
– Ja, hvordan var det? Å bytte ut vandrehallen på Stortinget med «Absolutt Underholdning»?
– Det synes jeg var strålende. Det var en måte å få nyhetsjournalistikken inn i underholdningsbransjen. Vi følte vi gjorde en banebrytende jobb. Underholdningslivet fortjener samme kritiske høykvalitetsjournalstikk som vi leverer om andre deler av samfunnslivet. Og det er ikke for mye god journalistikk på populærkultur-området.
– Du begynte karrieren i Arbeidets Rett på Røros i 1983. Hva har du tatt med deg derfra som du bruker i dag?
– Da jeg jobbet i «Retten» hadde jeg ikke forhold til TV i det hele tatt. Jeg arbeidet med lokale saker, og fjernsyn var noe de holdt på med i bydelen Majorstua i Oslo. Av og til kom de på besøk, og det var svært, men det fjernsynet holdt på med den gang var ikke samme faget, følte jeg. Nå er det annerledes. Men jeg hadde ingen dragning mot TV den gang.
Utsatte utdanning
Etter ett år i Retten fikk Talsnes plass på Journalisthøyskolen. Han valgte å takke nei. Konklusjonen han var kommet til var at for å få nok erfaring måtte han gjennom bunken en gang til. Han hadde dekket det meste én gang. Tanken var at han måtte gjøre det minst to ganger, slik at han var bedre rustet som student. Noe han aldri har angret på.
– Jeg pleier å si at du blir ikke ordentlig journalist før du har dekket 20 kjedelige kommunestyremøter og 50 dårlige fotballkamper. Og tar du med noen skirenn på toppen har du fått frosset litt, også. Og det kan komme godt med. Journalister må være flinke til å vente.
Så havnet han i VG. Det var her tankene om TV oppstod. Da TV 2 kom på lufta, var kollegene Øyvind Brigg og Jan Øyvind Helgesen med. I Akersgata fulgte Talsnes interessert med. Den unge kommersielle kanalen minnet om VG på TV og var noe annet enn NRK.
Les også: Skal det være et kamera med 16 objektiver?
– Det var mange sendinger i begynnelsen som ikke var spesielt gode, og jeg var veldig glad jeg ikke arbeidet der. Men TV 2-gjengen gjorde ting på en ny og spennende måte. De turte i hvert fall å prøve.
Da han fikk høre at TV 2 skulle gjøre politisk journalistikk til et satsingsområde, ble det noen telefonsamtaler med tidligere nyhetsredaktør Bjarne Berg. Ifølge Talsnes var han så vennlig å si over telefonen at journalisten befant seg på feil plass her i verden. Overgangen var ikke spesiell stor, sier han, for en som kom fra VG.
Direkte med metallsmak
Fortsatt kan han kjenne metallsmaken fra første gang han forstod at han var direkte inne på sendingen. Den glemmer man ikke med det første.
– Det var i forbindelse med lønnsoppgjør i 1996. Da skulle jeg gå live, og fikk mange gode tips fra kollega Helgesen. Han var faktisk med ut på jobb da jeg skulle gå live første gang. Da forstod jeg dette var alvor. Ei uke senere stod jeg på direkten uten å vite at jeg var på i 20-30 sekunder. Fikk høre det etterpå. Og det var sikkert like greit.
En gang var han journalisten med den største bokhyllen i redaksjonen. Siden er verden snudd på hodet. Det samme har konkurransebildet. Tidligere visste man i det minste hvem konkurrenten var, nå kan det like gjerne være kildene journalistikken konkurrerer med.
Les også: – Faktasjekk er karriereforsikring
Talsnes har i løpet av årene lært seg å grovredigere råstoffet selv. Teknologien setter nye krav til journalisten. Men han var kanskje ikke den som stod først i køen for å levere nettsaker den gang TV 2 eide Nettavisen. Det var ingen prestisje i å levere til nett, snarere ble det et stressmoment. Det var først etter å ha studert flermedial ledelse at han forstod hvor dominerende og avgjørende posisjon nettet vil ha i mediebransjen.
– Jeg har stor respekt for nettet. En gang i verden var jeg en brukbar tabloidjournalist. Jeg kjente triksene for å skru sammen en godt fortalt historie på avispapir. Etter hvert føler jeg at jeg får det til også på TV. Men nettet må jeg innrømme krever andre ting igjen, som jeg ikke er superekspert på. Jeg leverer på nett, men overlater gjerne ferdigpakkingen til ekspertene.
– 20 år i TV 2 tilbakelagt. Du har kanskje 20 nye på deg - hvordan tror du de blir?
– Med medieøkonomien som den er og økt konkurranse fra utenlandske aktører har vi bare sett begynnelsen. Det kommer en haug med nye tjenester som vil stjele folks tid og oppmerksomhet. Skal vi i redigerte medier holde posisjonen, må vi fremstå som relevante og nyttige for brukerne våre, og vi må levere med høyere kvalitet enn gratisleverandørene klarer. Da må medarbeiderne være dyktigere, få bedre tid og være enda mer kunnskapsrike. Vi må være grundigere. Å få råd til dette i en økonomi i nedgang er utfordrende. Da må det tas tøffere prioriteringer. Men for all del: Vi skal selvsagt levere moro og hei og hopp også.