– Viktigere enn noen gang at vi passer på å ta bilder av det det gjelder, og ikke dem som prater

Det startet med en død humle.

Stig B. Hansen var ute og gikk tur da han nærmest tråkket på den der den lå, død. Han plukket den opp, og studerte den nøye, før han tok den med seg hjem.

– Jeg tenkte shit, insektene dør ut, og det er på min vakt det skjer. Denne humla lå utenfor Ski Storsenter. Det skjer her og nå utenfor vårt eget vindu, sier han engasjert.

Nå er han klar med fotoprosjektet, «Siste stikk» – publisert i A-magasinet, der han viser insekter slik de så ut i dødsøyeblikket.

Skjøre insekter

Aftenposten-fotografen er veldig glad i løpe og sykle, og tilbringer mye tid ute i skog og mark. De siste to årene har han ofte løpt inn i skogen for så å gå forsiktig hjem igjen.

De døde insektene han finner på veien går lett i stykker, han har ønsket at måten de ligger på når de blir funnet skal bevares, derfor blir hjemturen ofte lang og slitsom, forteller han og viser fram hvordan han balanserer de små dyrene i håndflaten.

– Jeg fant en bille langt inne i østmarka, det er så slitsomt å gå sånn hele veien hjem, sier han og ler.

Hansen har lenge vært opptatt av hvordan vi illustrerer klima- og miljøkrisen, han har irritert seg over hvordan saker om insektsdød ofte blir illustrert med et bilde av en levende humle på en vakker blomst.

– Det er viktigere enn noen gang at vi passer på å ta bilder av det det gjelder, og ikke de som prater, sier han og trekker fram et eksempel der Greta Thunberg blir båret bort av politiet i Tyskland. Saken fikk mye medieomtale, men fokuset var på Thunberg og ikke på saken hun protesterte mot.

– Vi bruker ikke bilder av lykkelige, glade mennesker når vi skriver om kriger og ulykker. Vi bør heller ikke gjøre det i saker om klima med mindre det er et journalistisk poeng. Det kan gi en falsk følelse av at ting ikke er så ille som de faktisk er. Bildene er selve beviset på det som skjer, sier han.

Det visuelle ansvaret

Han mener fotojournalister har et stort ansvar når det gjelder å videreformidle klima-og miljøkrisen. Men hvordan visualisere det? Hvordan illustrere noe vi ikke nødvendigvis er oppmerksomme på?

Han mener det er plass til mer klimajournalistikk, og særlig visuell klimajournalistikk, at det ligger et kjempepotensiale der.

– Jeg tror løsningen er å være interessert i problematikken og se etter endringer der man bor. Hemmeligheten ligger i å bli engasjert, skaffe seg kilder og være i miljøet. Det finnes masse bra og kule reportasjer man kan gjøre, sier han og kommer med enda et eksempel:

– Det var en elektriker hjemme hos meg som fortalte at når man før skulle frostsikre kabler i jorda, gravde man en halv meter ned. Nå må du grave en og en halv meter. Før var det masse snø som isolerte, men nå som det ikke er så mye snø, går telen lenger ned i jorda.

– Det er veldig mange som ikke har tenkt på det, men det er jo også en klimaendring, og hva innebærer det for planter, dyr, meitemarken som bodde der nede? spør han og legger til:

– Klimaendringene er ikke bare gigantiske oversvømmelser eller skogbranner.

Hundre lag bilder

Bildene er vakre, nesten skumle. Små døde insekter blåst opp, nærmest til det ugjenkjennelige. Går du tettere på kan du se hvert hårstrå på de ellers så små kroppene.

Teknikken Hansen har brukt heter stacking. Selve prosessen er ikke veldig vanskelig og har blitt brukt av naturfotografer i mange år, men den er tidkrevende, veldig tidkrevende.

Fotografering og ferdigstilling av et bilde tar fort en dag. Bilde på bilde på bilde på bilde med lav blender og makrolinse, hundre lag som til slutt legges oppå hverandre for å skape et helt og lynskarpt bilde.

Det er først når hele prosessen er ferdig, at du ser resultatet.

– Noen ganger var insektet dekket av støv som var veldig sjenerende, men det ser du ikke før bildet er ferdig, forteller Hansen.

Prosjektet er en hybrid mellom kunst og dokumentar. Insektene er allerede døde når han tar dem med seg, samtidig er de tatt ut av deres naturlige miljø, alt er rekontekstualisert i et håp om å gjøre det relaterbart for oss som skal se.

Han prøver å viske ut skillet mellom dem og oss, ved å menneskeliggjøre de han kaller bærere av verden.

– Jeg har prøvd å gi dem et slags liv i døden. Jeg håper det vil gjøre at litt flere mennesker vil ta hensyn til insektene, og kanskje lar være å drepe dem så for de ser dem.

Bildene stilles ut på CYAN galleri i Oslo 24.-26. mars, enkelte av motivene stilles også ut i forbindelse med Norsk naturfotofestival i Ski fra 3.-12. mars

LES OGSÅ:

Klimadekningen under fjorårets valgkamp var rekordstor – men få artikler ble forsideoppslag