Selvmord:
Skjermbilde fra Brennpunkts dokumentar. Foto: NRK
PFU henla TV 2, felte NRK
Kommentar: Ikke rart noen er forvirret.
Jeg skjønner godt at NRK-Brennpunkt er forvirret og ikke vet hvilken lærdom de skal ta av PFUs fellelse i klagen på dokumentarfilmen ”Den siste reisen”. Selv om NRK fikk kritikk for ikke å ha utvist nok varsomhet i dekningen av et assistert selvmord i Sveits, har utvalget sendt tvetydige signaler om hvordan norske journalister skal forholde seg til Vær Varsom-plakatens punkt 4.9.
Punktet lyder slik: Vær varsom ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk. Unngå omtale som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov. Unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger.
I Norsk Presseforbunds veileder gis flere tips til hvordan man i praksis kan redusere faren for smitteeffekt når det viktige samfunnsproblemet selvmord skal omtales:
- Unngå å framstille selvmord som eneste løsning
- Unngå forherligende omtale av selvmord
- Unngå å publisere avskjedsbrev eller bilder fra åstedet
- Unngå detaljert beskrivelse av selvmordsmetoden
- Gi informasjon om hvor selvmordsutsatte mennesker kan få hjelp
- Samarbeide med fagfolk om presentasjon av fakta ifm. selvmord
Det er vanskelig å se for seg hvordan man mer demonstrativt kan blåse i VVPs oppfordring
Brennpunkts dokumentar bryter med disse anbefalingene. Filmen framstiller selvmord som eneste farbare utvei for kvinnen. Den kan ikke sies å forherlige selvmord, men har romantiserende elementer, slik Kringkastingsrådet også påpekte. Filmen går uvanlig langt i å presentere åstedet for selvmordet, og hele gjengivelsen av hovedpersonens begrunnelse for selvmordet og avskjed med verden går langt utover et enkelt avskjedsbrev.
Ikke minst er beskrivelsen av selvmordsmetoden ekstremt detaljert; rolig og pedagogisk framstilt av dr. Erika Preisig. Det opplyses om kostnadene ved selvmordsmetoden, og hvordan man kan få avslag i prisen hvis man har dårlig økonomi. Det finnes ingen henvisning til hjelpeinstanser, heller ikke knyttet til den ledsagende nettartikkelen. Brennpunkt-redaksjonen unnlot bevisst å involvere fagfolk under forberedelsen av filmen.
Det er vanskelig å se for seg hvordan man mer demonstrativt kan blåse i VVPs oppfordring om å redusere faren for smitteeffekt. Ikke bare har Brennpunkt brutt med rådene (som stammer fra WHO og norsk ekspertise på selvmordsforebygging) – i tilsvaret til PFU og Kringkastingsrådet sto de knallhardt på at de har gjort alt rett. Blant oss leger omtales en slik reaksjon på kritikk som at vi er ukorrigerbare, og det regnes som skjerpende.
For meg som står utenfor pressen virker dette uforståelig: Man tenker intuitivt at ”god presseskikk” må være å følge anbefalingene i VVP 4.9 og veilederen for selvmordsomtale. Når Brennpunkt ignorerer nesten alle disse anbefalingene skulle man tro de hadde brutt med god presseskikk. Men det mente altså ikke PFU, med unntak av medlemmet Henrik Syse. Spørsmålet man sitter igjen med blir da: Hva er egentlig ”brudd på god presseskikk”, hvis dette ikke er det?
Saken blir enda mer komplisert fordi PFU i vinter frikjente TV 2 for publiseringen av en annen film om assistert selvmord, ”The suicide tourist”. Publiseringen av filmen (innspilt i 2007) og tre relaterte artikler på tv2.no ble klaget inn av bl.a. meg, med påstand om brudd på VVP 4.9: Detaljert framstilling av metode, fravær av alternativer til selvmord, sensasjonspreget oppslag, glorifisering av selvmord og fravær av informasjon om hjelpetiltak for selvmordsutsatte seere.
PFU-klagen på TV 2s publisering ligner mye på Brennpunkt-klagen jeg senere skrev sammen med rådene for lege- og sykepleieetikk og leder av Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, Lars Mehlum. Den ble imidlertid avvist av PFU etter forenklet behandling, fordi TV 2 iflg. sekretariatet åpenbart ikke hadde brutt med god presseskikk.
Det var ingen hjelpelinjer for selvmordsutsatte
Utvalgsmedlem Henrik Syse, som ville felle NRK for brudd på VVP, opplyste for øvrig at han ikke var til stede under behandlingen av TV2-klagen, og ikke ville gått inn for forenklet behandling hvis han hadde visst om den. I behandlingen av klagen på ”Den siste reisen” ble det sagt at dokumentaren i TV 2 var mindre problematisk, og at det var derfor den saken ble avvist mens NRKs film ble tatt opp til behandling i utvalget.
Sammenligner man Brennpunkts og TV 2s innslag er det først og fremst klare likheter. Men ”The suicide tourist” er noe mindre detaljert ift. metodebeskrivelsen. Oppslaget på tv2.no hadde også i margen lenker til en del tidligere reportasjer om aktiv dødshjelp, deriblant fagfolk som Lars Mehlum og meg selv. Men det var ingen hjelpelinjer for selvmordsutsatte – i sterk kontrast til et annet TV 2-oppslag om selvmord og mobbing, som hadde hengt på hele ni slike lenker.
Mest slående var imidlertid hvordan TV2 gjennom fire tett påfølgende oppslag ga en sensasjonspreget og glorifiserende omtale av selvmord: Overskrifter og uttrykk som «For første gang i Norge», «eksklusivt», «- Hvis du drikker dette, kommer du til å dø!», «- Selvdrap er en fantastisk mulighet!» og «Familien: – Stolt av at pappa tok sitt eget liv. Ingress: Etter at Craig Ewert lot seg filme mens han tok sitt eget liv, er familien enda mer overbevist om at han gjorde rett.»
Interessant nok prosederte både TV 2s Jan Ove Årsæther og NRKs Odd Isungset på at deres filmer ikke handlet om selvmord, men om assistert selvmord, og at det var noe annet. I sitt siste møte sa PFU klart fra at denne distinksjonen ikke er holdbar. Den har da heller ikke noe fundament i medisinsk eller juridisk forståelse av selvmord, eller i formuleringer i VVP eller veilederen. Heller ikke veilederens forfatter, Redaktørforeningens Reidun Kjelling Nybø, støtter denne distinksjonen.
Norske journalister må altså forholde seg til VVP 4.9 når de skriver om det kompliserte og viktige samfunnsspørsmålet assistert selvmord. Men hvordan skal de egentlig forholde seg? NRK er med rette frustrert og forvirret over at deres egen dokumentar ble felt – mens TV 2s publisering ikke en gang ble diskutert i PFU fordi den så åpenbart var i samsvar med god presseskikk. Kanskje PFU burde bla fram klagen på TV 2 fra februar, og se om den fortsatt er innafor?