– Det var litt absurd. Det ble liksom kasta over meg, selv om jeg da visste at det var minst én som var syk på jobb.
For politisk redaktør i Vårt Land, Berit Strøyer Aalborg, ble koronaåret 2020 enda mer absurd enn det allerede var, en fredags ettermiddag i slutten av oktober.
Hun satt da på hjemmekontoret for å få ferdig en del stoff til både nett og papir.
– Da tenkte jeg plutselig «guri, har jeg feber nå?». Du vet, du får en sånn følelse i kroppen.
– Veldig rart
Feber hadde hun, og bestilte med det samme en time for koronatesting. Den kvelden steg feberen fra i underkant av 38 til nesten 40. Hun fikk testet seg morgenen etter og dagen etter kom svaret: hun hadde fått sykdommen covid-19.
I Vårt Land var de til sammen fem personer som ble smitta.
– Vi var egentlig ikke så mange flere på kontoret enn dem som ble smitta. De fleste satt fortsatt hjemme og jobba.
– Hvordan var det å plutselig være en del av statistikken?
– Det var veldig rart. Jeg har fulgt med på statistikken ganske nøye selv, og det å være en del av den gikk det plutselig opp for meg hva som ligger bak tallet, sier Aalborg.
– Statistikk er litt rart, fordi man ser et tall og forstår liksom ikke at det er én og én som sitter og er litt bekymra for å bli syk. Jeg har jo lest mye om korona, men nå begynte jeg å lese om sykdomsforløpet, og at uke to ofte er det verste uka.
– Kan skje på nytt
Selv om Aalborg ikke ble så syk at hun måtte innlegges, opplevde hun pusteproblemer og smerter i brystet i flere dager, og ble også redd for at det skulle bli verre.
Dette skrev hun i ettertid om en kommentar i Vårt Land om frykten hun kjente for å bli alvorlig syk, og at koronapandemien kan være bud om ei ny tid med større sårbarhet for de menneskelige samfunn og jorda vi lever på.
– Jeg tror ikke vi har tatt innover oss at dette kan skje på nytt. Det kan være noe underliggende her, som handler om vårt forbruk og livsstil, som gjør at jeg tenker at vi kan ikke bare legge det til side og gå videre.
Da hun først ble syk, var det som hun ikke tok det helt innover seg, forteller Aalborg.
Den første helga hadde hun hatt 40 i feber hver dag, men antyda likevel overfor legen sin at hun sikkert kunne jobbe litt utover uka. Men det fikk hun kontant beskjed om at hun ikke kunne.
– I ettertid har jeg tenkt at det ble så voldsomt å plutselig få korona, at jeg tror nesten det var en form for fortrengelsesmekanisme som slo inn. At jeg ikke ville innrømme for meg selv at jeg hadde fått et alvorlig virus.
Fulgte valget fra sofaen
Som politisk redaktør var det også litt uheldig at hun skulle få covid-19 like før et spennende presidentvalg i USA.
– Det er klart det var kjipt, men det hadde vært enda verre om det var valg i Norge. Jeg fulgte valget tett mens jeg lå og slumra på sofaen, men vi har jo heldigvis flinke folk som kunne dekke det.
Aalborg var 100 prosent sykemeldt i tre uker før hun kom forsiktig tilbake på jobb, først, 30, så 50, og til slutt 100 prosent.
Selv om hun var smittefri, satt ettervirkningene av sykdommen i kroppen, forteller hun. Som da hun skulle skrive den første kommentaren, men begynte å kaldsvette og måtte legge seg på sofaen og hvile før hun var ferdig.
– Blir veldig optimistisk
Heldigvis har hun gradvis blitt i bedre og bedre form.
– Hva vil du si har vært det beste med året?
– Det har vært å se den voldsomme evnen vi har til å mobilisere, hvor positive folk har vært og hvor hardt folk har jobba. Det gjelder hele samfunnet, og det har vært veldig fint å se hvor mye hensyn folk tar.
Aalborg sier at hun hver dag setter pris på sine flinke kollegaer, men at hun i denne perioden virkelig har sett hvordan de gjør sitt ytterste, for arbeidsplassen og for leserne.
– Jeg tenker det er i krisesituasjoner man ser hva som bor i folk, og jeg blir veldig optimistisk med tanke på min egen avis når jeg ser hvor flinke folk har vært.
Vårt Land-redaktøren tror både hennes egen og andre redaksjoner vil dra nytte av å være mer fleksible og mer digitale også i framtida, og hun tror 2020 har satt sitt preg på måten vi vil jobbe på også framover.
Savner småprat og drodling
Samtidig tar hun også med seg hvor viktig det er å faktisk møtes og jobbe sammen, både for idéutvikling og for det sosiale aspektet.
– Jeg tror vi må erkjenne at de aller fleste savner kollegaene sine og savner et arbeidsfellesskap.
– Hva savner du mest med det?
– Det å møte kollegaer, ta en kopp kaffe, kanskje spise lunsj og bli sittende i småprat. Den drodlinga som skjer når man møtes på den måten, den er jo borte.
Spent på landsmøtene og stortingsvalget
På samme måte savner hun å for eksempel være på Stortinget og på landsmøter, hvor hun kan møte kildene til uformell prat.
Det ble ikke det samme under Venstres landsmøte i høst, hvor det ikke var mulighet til å gå rundt og snakke med folk, sier hun.
– Idétilførselen som kommer gjennom de samtalene du har i forbifarta, det savner jeg, og gleder meg til vi kan gjøre det igjen.
– Hvordan ser du for deg 2021?
– Jeg håper jo at vi vil gå mer og mer over til det normale, etter hvert som at flere og flere vaksinert. Jeg er veldig spent på hvordan landsmøtene til våren blir, og det samme med valget til høsten.
