– Vi er redde for å miste inntekten vår om vi organiserer oss

NTB betaler fotofrilanserne sine dårligst av de store mediehusene. Det kommer fram i en lukket Facebook-gruppe for frilansfotografer. Her har medlemmene i fellesskap kartlagt hva de store mediene betaler for en dagsjobb.

I innlegget kommer det fram at NTBs dagshonorar ligger på cirka halvparten av nivået som anbefales i de veilendende frilanssatsene til Norsk Journalistlag.

Flere av fotografene vi har snakket med som er tilknyttet NTB, forteller at det er vanskelig å gå i forhandlinger med ledelsen.

• Se svar fra NTB-ledelsen lenger ned i saken.

Fotografaksjonen

Fotograf Ole Martin Wold begynte å jobbe for NTB i 2016.

Først og fremst leverer han bilder fra Rosenborgs kamper på Lerkendal. For seks timers arbeid en søndag kveld – hvor han leverer mellom 30-60 bilder til NTB som de igjen selger videre – fakturerer han 4582 kroner. Det er inkludert et næringstillegg på 30 prosent, som blant annet skal dekke pensjon, feriepenger, forsikringer og utstyr.

Er oppdraget noe annet enn fotball, er satsen på 3412 kroner. Inkludert næringstillegget.

– Jeg har forsøkt få gjort noe med disse satsene. Det er jo fortsatt meg, jeg bruker det samme utstyret, om det er fotball eller andre ting jeg tar bilder av, men NTB ser på fotball som en spesialøvelse hvor fotografene må ha mye ekstrautstyr. Saken er at jeg bruker akkurat det samme utstyret og den samme kunnskapen på de andre jobbene, forteller han.

Wold deltok i aksjonen til frilansfotografene i 2018, hvor de ønsket dialog med medier som ikke fulgte frilanssatsene, og flere nektet å levere bilder. Han forsøkte å få med seg andre frilansere tilknyttet NTB på aksjonen, men uten hell.

– Jeg har prøvd å få hevet honoraret, men det er vanskelig for meg å få gjort noe med det så lenge jeg ikke får med meg de andre frilanserne i NTB, sier Wold.

– Ledelsen i NTB er veldig opptatt av å heve kvaliteten på bildene. Jeg argumenterte for at om de hevet satsene, ville de få de beste fotografene, og dermed bedre bilder, men det var umulig å nå igjennom til ledelsen da, sier han og legger til:

– Jeg tror den eneste muligheten for å få hevet satsene nå er om vi frilansere organiserer oss og holder oss hjemme en helg eller to midt i fotballsesongen.

Tør ikke organisere seg

Journalisten har snakket med flere fotografer rundt omkring i Norge med tilknytning til NTB. Flere ønsker ikke å uttale seg i saken. Andre velger å være anonyme i frykt for å miste oppdrag. Fotografene forteller at det er vanskelig å gå i forhandlinger med ledelsen - og at det er vanskelig å ta opp temaet seg imellom.

– Det er en veldig vanskelig situasjon å være i, forteller en fotograf.

– Du vil jo gjøre jobben din bra, og det å kjempe for dine rettigheter er ikke alltid like greit. Vi er redde for å miste inntekten vår om vi organiserer oss.

– De som styrer pengestrømmen til frilanserne skjønner ikke helt situasjonen vi er i, samtidig er vi heller ikke flinke nok til å opplyse dem om vår situasjonen. Det blir mye kvelds- og helgejobb, men du bør ikke måtte jobbe kveld og helg for å tjene en god inntekt, sier fotografen.

– Jeg tenker vi bør kreve at vi følger de faste ansattes lønnsutvikling. Fotografer er stort sett selvstendig næringsdrivende, men journalistene i NTB har hatt en lønnsutvikling som er forhandlet fram gjennom et fast system. Vi må selv følge med på lønnsforhandlingene og kreve mer lønn hvert år, det er ingen automatikk i det.

Vanskelig å vite

En annen fotograf vi har snakket med forteller at det er vanskelig å vite hvordan de skal gå frem i forhandlingene.

– NTB betaler dårligst av alle jeg jobber for. De selger i tillegg bildene mine til så mange forskjellige, men jeg får kun betalt for selve jobben jeg gjør og ikke for rettigheter til mine bilder. Det er synd de betaler så mye mindre enn andre i bransjen.

– Det er kjempevanskelig å snakke med ledelsen om å få økt honorarer, det er vanskelig å vite hvordan man skal gå frem, forteller fotografen.

En tredje fotograf vi har snakket med mener det er synd at en så stor aktør som NTB prissetter seg så langt under den veiledende dagsatsen til Norsk Journalistlag.

– Det er over 4000 kroner mindre enn de veiledende satsene. Etter pensjon, forsikringer og forskuddsskatt på 40 prosent, er det ikke mye jeg sitter igjen med. I tillegg har vi de vanlige utgiftene som alle andre. Det er altfor lite, og jeg vet hvor mye jeg kunne ha fått, men jeg er glad for at jeg i det hele tatt får jobbe. Jeg elsker jo jobben min.

– Jeg ville nok ikke spurt om høyere dagsatser nå. Hvis jeg går til ledelsen og forteller at jeg er misfornøyd, kan det hende de bruker noen andre som er fornøyd med den summen de tilbyr.

Mangler stillingsvern

Da han var nestleder i NJ Frilans jobbet Brian Cliff Olguin med å få på plass bedre betingelser for fotofrilanserne tilknyttet NTB.

Han har møtt ledelsen i redaksjonen – der grunnlaget for NJs frilanssatser ble presentert – i et forsøk på hjelpe frilanserne med å få på plass satser de kan leve av.

Olguin forteller at han og en annen representant fra NJ Frilans gikk inn i møtet med et ønske om å fokusere på det NJ Frilans og en del fotofrilansere opplevde som underbetaling.

– NTB var mer opptatt av å snakke om å heie frem den gode fotojournalistikken og lage utstillinger. Fokuset til fagforeningen ligger naturlig nok på arbeidskår, så jeg syns det var underlig.

Han skulle ønske de turte å gå i forhandlinger med ledelsen, men har samtidig full forståelse for at de kvier seg.

– Dette handler om at de ikke har stillingsvern. Frilansere og selvstendig næringsdrivende står svakt i møtet med ledelsen. En ting er å varsle om dårligere arbeidsforhold, en annen ting er å si ifra om at de ønsker å forhandle frem satser. Det kan koste dem veldig dyrt, sier han.

Synd og provoserende

Olguin mener det er synd og provoserende at NTB betaler fotofrilanserne sine så dårlig, og han trekker paralleller til sykepleiernes arbeidsvilkår og sykepleierindeksen.

– Det snakkes en del om sykepleierindeksen og hvordan en singel sykepleier med snittinntekt på 580.000 har råd til kun 2,5 prosent av boligene i Oslo, men hva om vi hadde hatt en frilansindeks?

Ifølge Frilansundersøkelsen som ble lagt fram i 2019, oppgir over halvparten av respondentene at de tjener under 250.000 kroner på livet som frilanser.

– Sykepleierne, som fotofrilanserne, jobber mye ubekvem arbeidstid. De får ulempetillegg, likevel fortsetter fagforeningen deres å kjempe for bedre arbeidskår. Mange fotofrilansere tjener dårlig, og har ikke mulighet til å komme seg inn på boligmarkedet, ihvertfall ikke i sentrum av de store byene, kanskje ikke en gang ute i distriktene.

Ifølge Olguin burde dagsatsen til NTB ha ligget høyere med tanke på at bildene disse frilanserne tar blir solgt videre.

– NTBs idrettsfotografer sitter på spisskompentanse, de er utrolig dyktige. De sender live og de kan teknikken ned til fingerspissene, i tillegg har de mye dyrt utstyr de betaler for selv. Det reflekteres heller ikke i satsene.

– Om det er noen frilansfotografer der ute som burde ha noen av de beste og høyeste satsene, burde det være NTBs fotofrilanserne, legger han til.

Ikke bærekraftig

Nåværende nestleder i NJ Frilans, Adrian Nielsen, synes det er forferdelig at folk ikke tør å si ifra. Han mener frykten for å bli kuttet – om man vil forhandle om bedre vilkår – er høy og reell. Han sier at han selv mistet en del oppdrag da han var med å frilansaksjonen i 2018.

– Jeg synes det er hårreisende at NTB betaler så lite. Det vitner om hvor lite de respekterer frilanserne sine, samtidig viser det direkte hvor lite de bryr seg om de fast ansatte som faktisk jobber der, sier Nielsen.

Han peker videre på at de veilende frilanssatsene ikke bare et hårete mål, men tar utgangspunkt i hva journalister i bransjen faktisk tjener.

– Det vanlige argumentet avisene har for å gi frilanserne sine lave honorarer, er at om vi ganger dagsatsen med 261 arbeidsdager, får du en årslønn på over en million. Men har du en frilanser som jobber for deg 261 dager i året, så skal jo den frilanseren ha fast jobb, legger han til.

Skal øke satsene

«Jeg kan ikke skjønne hvorfor frilansere skal ha dårligere betalt enn ansatte», sa Grethe Brandsø til Journalisten i 2019. Den gang var hun klubbleder i NTB, nå er hun administrativ redaktør i NTB, og ønsker ikke å kommentere saken.

Selv om satsen er økt med 25 prosent siden da, får ikke frilanserne i NTB like godt betalt for en dags arbeid som de fast ansatte i redaksjonen.

– Når man kommer fra et så lavt nivå, er det vanskelig å levere høyere satser med en gang. Om vi øker alt uten videre, så kan det sette oss i en utfordrende situasjon, sier leder for visuell avdeling i NTB, Christina Dorthellinger.

– Hva tenker du om at fotografene vi har snakket med ikke tør å organisere seg?

– Det var sjokkerende å høre, sier hun da hun får lest opp hva noen av frilanserne i NTB mener.

– Det er helt forferdelig, jeg skjønner ikke hvor det kommer fra. Jeg må nesten få innkalt alle til et møte, for dette er alvorlig.

– Men om det er sånn det er, må dette tas på alvor. Jeg ønsker at vi skal betale frilanserne våre bedre. Jeg er ikke enig i NJ Frilans sitt regnestykke, men jeg er heller ikke stolt av at vi betaler dårligst i bransjen, sier hun.

Dorthellinger bekrefter at satsen økte med 15 prosent i 2018 og med nye 25 prosent i 2019, og at de har planer om å sette opp satsen i fremtiden.

Hun mener at noe av det som kan ha innvirkning på at satsen er såpass lav, er at fotografene kommer til oppdrag hvor avtalen er gjort og saken er ferdig researchet.

– Overordnet lå NTBs satser lavt, og veien opp har derfor vært lengre. Men vi er på vei.

For ordens skyld: Journalisten kjenner identiteten til de anonyme kildene, og har fått opplysninger bekreftet fra flere enn fem personer.

LES OGSÅ:

DN, Aftenposten og VG knust av Trønder-Avisa, Agderposten og Avisa Oslo