Del 5 i serien «Dagsorden i periferien»

Det er flere enn 200 aviser i Norge. Hva skriver de om, alle sammen? I en artikkelserie reiser Journalisten på besøk til lokalaviser i ulike deler av landet.

• Del 1: – Fint å oppleve at vi fortsatt har påvirkningskraft
• Del 2: Suldalsposten skal være som et sitrondrops
• Del 3: – Som lokaljournalist på små steder er det lett å la de mer ubehagelige sakene gå
• Del 4: – Forholdene er så forskjellige. Det gjenspeiles ikke godt nok fra oslogryta

Reportasjene gjøres av fotograf Adrian Øhrn Johansen.

Hvem: Lars Kristian Seierstad, skrivende redaktør i Stangeavisa. Avisa dekker Stange kommune og konkurrerer med Hamar Arbeiderblad. Begge eies av Hamar Media-konsernet.

Aktuell med: Skrev nylig saken «Historisk avtale mellom sju partier sikrer grendeskolene». Artikkelen markerer et foreløpig punktum i en lang og betent debatt om skolestrukturen i Stange kommune, der nedleggelse av tre barneskoler har vært diskutert.

– Det siste halvåret har det gått døgnet rundt, sier redaktør Lars Kristian Seierstad i Stangeavisa. Fra august i fjor til og med siste uka i februar publiserte avisa 60 redaksjonelle saker og 56 leserinnlegg knyttet til skolestrukturdebatten, ifølge redaktørens opptelling.

– For de berørte delene av kommunen, er dette en sak som har vært altoppslukende. Jeg har jobbet i lokalavis siden jeg som konfirmant syklet rundt med fotobagen på bagasjebrettet. Det er absolutt ingen temaer i distriktskommuner som skaper så mye debatt som debatter om skolestruktur. Diskusjonene handler om rammevilkårene for barns oppvekst og berører folks hverdag og identitetsfølelse, sier Seierstad, som jobbet i lokalaviser ulike steder i landet, før han startet Stangeavisa i 2004.

– Jeg er redaktør og daglig leder. Daglig leder-funksjonen er bitteliten, det er ikke mange timene jeg bruker på det. Som redaktør i lokalavis er jeg mer utegående reporter enn redaktør.

Har debattert i halvannet år

På et kommunestyremøte i slutten av februar vedtok lokalpolitkerne en avtale som sikrer videre drift av samtlige skoler de neste årene, selv om det ennå ikke er bestemt hvordan driften skal finansieres.

– I juni 2020 måtte kommunestyret ta stilling til at økonomien gikk rett vest. Inntektene sank og kommunedirektøren fikk i oppdrag å spare 50 millioner kroner. Debatten om nedleggelse av grendeskoler har rullet siden da, sier han.

Redaksjonen i Stangeavisa består av to journalister i full stilling, en på deltid og et par frilansere – i tillegg til redaktøren selv.

– Dette er et krevende landskap å manøvrere i for journalister. Vi skal speile hele debatten så godt som mulig, uten å bli talerør for den ene parten. Vi har dekket demonstrasjoner og møter, men også besøkt folk hjemme for å fortelle om hvordan dette oppleves i de ulike bygdene, sier han.

– Lages det mye ukritisk lokaljournalistikk i Norge?

– Det er ikke noen tvil om at det blir en god del saker i kategorien «Norge Rundt»-stoff i lokalavisene våre. Men det synes jeg ikke er noe problem. De hører også med i nyhetsbildet som en god lokalavis skal speile. Men så er det selvsagt viktig også å huske på at vi har et samfunnsoppdrag. For Stangeavisas del er kritisk journalistikk en viktig del av den ukentlige redaksjonelle produksjonen vår.

– Titter vi tilbake på det siste året, har vi blant annet hatt en rekke kritiske saker knyttet til Bane Nors utbygging av dobbeltspor gjennom kommunen, skolestrukturen, levekår for psykisk utviklingshemmede og striden rundt sykehusstrukturen i Innlandet. Det siste året har vi ukentlig publisert saker som på ulike måter synliggjør konflikter.

– Når publiserte du sist en enkildesak?

– I midten av februar publiserte jeg en sak med tittelen «Trenger grunneiere på laget for å stanse villsvin i Stange». Saken var basert på én kilde; bestyreren i Stange og Romedal almenninger.

– Hvor lang tid har du mulighet til å bruke til å fordype deg i enkeltsaker?

– Det er nok svært varierende. Tidsnød er en del av hverdagen som lokalavisjournalist. Det er sjelden jeg har tid til å jobbe med en sak over flere dager, selv om det kan skje. Normalen er at det bør produseres et par redaksjonelle byline-saker hver dag.

– Hvilke saksområder skulle du gjerne sett at rikspressen skrev mer om?

– Jeg synes generelt vi har en veldig god rikspresse i landet vårt, som normalt speiler både by og bygd på en grei måte. Men i noen saker skulle jeg ønske at rikspressen speilet innbyggerne i distriktene sin hverdag på en litt mer reflektert måte. For eksempel i saker om rovdyr-problematikk. Jeg synes det blir litt for lettvint å velge kilder som representerer ytterpunktene i disse temaene, selv om det sikkert gir mange klikk i nettavisene.

– Hvordan ser arbeidsplassen din ut om 10 år?

– Det er et spennende spørsmål. Jeg håper og tror vi fortsatt er en levende og nær lokalavis for alle som bor i Stange. En avis som tar hverdagen til folk på alvor, og er til stede der det skjer – når det skjer. Men trolig vil den digitale nyhetsformidlingen ha betydelig større fokus i produksjonen vår om ti år, enn i dag.

LES OGSÅ:

– Som lokaljournalist på små steder er det lett å la de mer ubehagelige sakene gå