Aftenpostens nye lørdagsbilag, som ble rullet ut forrige helg, har skapt diskusjon på sosiale medier for sitt tilsynelatende lite mangfoldige utvalg stemmer. Foto: Faksimile Aftenposten
Aftenpostens nye lørdagsbilag, som ble rullet ut forrige helg, har skapt diskusjon på sosiale medier for sitt tilsynelatende lite mangfoldige utvalg stemmer. Foto: Faksimile Aftenposten

Aftenpostens kritthvite lørdagsstemmer vekker reaksjoner, også fra en av stemmene selv

– Ikke så skjevt som det ser ut i annonsen, sier kulturleder.

Published   Updated

Oppdatert onsdag 10.04 kl 09.00, med to nye navn blant lørdagsspaltistene: Maryam Iqbal Tahir og Maria Kjos Fonn.

I helga lanserte Aftenposten sitt nyoppussede lørdagsbilag, som ifølge avisa selv har et tydelig kulturavtrykk og bringer innsikt, analyse, guiding og meninger. Flere nye spalter og spaltister har kommet til.

Men en egenreklame for bilaget har de siste dagene vekket reaksjoner og diskusjoner på sosiale medier, blant annet på Facebook-veggen til samfunnsdebattant Elisabeth Norheim.

– Gratulerer med #allwhitepanel i Aftenposten, skriver Norheim under et bilde av egenreklamen, der Knut Olav Åmås, Ingeborg Senneset, Kjetil Rolness, Robert Hoftun Gjestad, Cecilie Asker, Ingunn Økland, Øystein Langberg og Anita Krohn Traaseth presenteres som «Stemmene i Aftenposten lørdag».

– Håpløst

Flere journalister og mediepersonligheter, med og uten flerkulturell bakgrunn, reagerer i kommentarfeltet.

– Det er så håpløst at det nesten ikke finnes ord, er den korte kommentaren fra forlagsredaktør Nazneen Khan-Østrem.

– Det finnes sikkert ingen gode/interessante stemmer med flerkulturell bakgrunn å ta av, kommenterer VG-journalist og kommentator Shazia Majid lakonisk.

Også Knut Olav Åmås, selv én av lørdagsbilagets stemmer, reagerer:

Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås er spaltist i Aftenposten Lørdag. Foto: NTB scanpix
Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås er spaltist i Aftenposten Lørdag. Foto: NTB scanpix

– Dette er ikke bra, i en ellers lovende satsing på nytt lørdagsbilag. Fem av de åtte er ansatte i avisen, og så er vi tre eksterne kommentatorer avbildet (...) Det kommer kanskje flere eksterne kommentatorer? skriver Åmås.

– Kommer flere nye med ulik bakgrunn

Også Cecilie Asker, leder av kulturavdelingen i Aftenposten, deltar i tråden, og skriver blant annet:

– Enig at dette ser uheldig ut! Men sannheten er at vi har flere nye spaltister med ulik bakgrunn, som vil bli presentert de neste dagene.

Videre skriver Asker:

– Men dette peker jo bare på en annen utfordring, nemlig at redaksjonen har for lite mangfold. Dette er noe vi ønsker å gjøre noe med. Vi har akkurat vært gjennom en runde med ansettelser, og jeg kan selv skrive under på at tilfanget av kvalifiserte journalister med flerkulturell bakgrunn var forsvinnende liten. Det er altså noe vi må jobbe aktivt med.

Cecilie Asker er leder av kulturavdelingen i Aftenposten. Foto: Aftenposten
Cecilie Asker er leder av kulturavdelingen i Aftenposten. Foto: Aftenposten

– Var ikke så lurt

Overfor Journalisten understreker Asker at mangfold faktisk har vært i tankene under arbeidet med nye spaltister til lørdagsbilaget.

– En stund lå det i planene at to av de fem nye spaltistene skulle være personer med minoritetsbakgrunn, men en av dem har falt fra. Men jeg synes kritikken er på sin plass, og i etterpåklokskapens lys var det nok ikke så lurt å annonsere de nye stemmene på den måten vi gjorde, sier Asker, og legger til:

– Det skal sies at annonsen det vises til, viser bilde av fem fast ansatte og tre nye spaltister. Av tidsgrunner var ikke alle de nye spaltistene klare til å presenteres på lørdag. Jurist og journalist Maryam Iqbal Tahir og forfatter Maria Kjos Fonn er de to siste av de fem nye spaltistene. Så bildet er kanskje ikke helt så skjevt som det så ut i annonsen, men allikevel for skjevt til at det er akseptabelt, sier Asker.

Hun forteller at Aftenposten har vært i dialog med Tahir over tid, men ikke ville gå ut med de siste navnene før alle detaljer var på plass.

Mangfold løftet hos ledergruppa

Asker forteller at Aftenpostens ledere ser det som sitt ansvar å sørge for bedre mangfold i redaksjonen og i spaltene, og at det er noe de er nødt til å jobbe systematisk med over tid.

– Dette har blitt løftet opp på ledergruppas agenda, og vi setter nå i gang et arbeid som skal gå over tid. Endringene som har skjedd i kjønnssammensetning i Aftenposten bare de siste fem årene viser at det er fullt mulig, så lenge det er vilje der.

– Kom mangfold på agendaen som følge av reaksjonene i helga?

– Vi har hatt mangfold på agendaen lenge, og diskuterer både kjønn og mangfold ved nye ansettelser, men helgas diskusjoner var nok også en push i riktig retning. Noe som ikke er en unnskyldning, men som kan være en forklaring på at mangfold ikke har blitt jobbet aktivt nok med, er at Aftenposten har gått gjennom en stor reduksjon i antall ansatte de siste årene. Veldig mye av ressursene har gått til effektivisering og digitalisering. Andre viktige målsetninger, som større mangfold, har nok ikke alltid stått høyt nok på agendaen.

– Vi jobber også videre for større mangfold blant spaltistene våre, og det er viktig å si at det ikke er fordi de nødvendigvis skal skrive om minoritetstematikk, men fordi vi alltid ønsker ulike perspektiver.

– Du nevner et «forsvinnende lite tilfang» av kvalifiserte flerkulturelle søkere når dere har utlyst nye redaksjonelle stillinger. Noen formening om hvorfor?

– Min helt personlige oppfatning er at det kanskje ikke er like populært eller statusgivende å satse på journalistikk som yrkesvei i dag, som for 10 eller 20 år siden. Kanskje velger mange med minoritetsbakgrunn heller andre, sikrere yrker.