Anmelder flere saker hvert år: Slik håndterer Aftenposten trusler mot journalistene

Journalistene i Aftenposten skriver ofte om kritikkverdige forhold, de produserer mye skarp journalistikk som kan frembringe sterke følelser hos leserne. De får jevnlig tilbakemeldinger på det de skriver.

Noen er ubehagelige, mens andre er rene straffbare trusler.

Alle tilbakemeldingene håndteres internt før de eventuelt blir anmeldt, men hva som faktisk er en trussel eller ikke skal ikke den enkelte aftenpostenjournalisten avgjøre på egenhånd.

– Første bud internt hos oss er å ikke sitte alene med å vurdere hva tilbakemeldingen er, sier Morten Andersen.

Han er stabssjef i Aftenposten, og behandler mange av disse sakene for mediehuset.

– Er det en trussel, en skjult fordekt trussel mellom linjene, eller er det en tilbakemelding som er innenfor ytringsfriheten og som vi bare må akseptere? Ingen skal ta stilling til det på egenhånd.

Tidsnær dokumentasjon

Journalisten har denne uka fortalt om en fersk rapport som viser at hver fjerde redaksjon har anmeldt trusler, trakassering og voldssaker de siste tre årene.

Aftenposten er helt klart del av den statistikken; Andersen forteller at de anmelder «en håndfull» ganger i året.

Allerede før det er snakk om anmeldelse, har avisa egne retningslinjer for hva journalistene skal gjøre når det dukker opp meldinger og telefoner litt utenom det vanlige.

LES OGSÅ:

Flere trusler mot journalister anmeldes, men få blir dømt

Tidsnær dokumentasjon er viktig i tilfelle saken sendes videre til politiet.

– Det er viktig å dokumentere den angivelige trusselen. Sørg for å dokumentere hva som er sagt og gjort, ta notater fra samtaler, og atferd, ta vare på sms-er og mail. Skriv ned med en gang om du får en telefon, sier stabssjefen.

– Vi har opplevd en del ting i redaksjonen vi legger i kategorien psykiatri. Vi får en del tilbakemeldinger fra ustabile personer som ikke helt vet hva de driver med. Vi tar det på alvor, men da blir det gjerne henlagt.

Andersen mener det også er viktig å melde fra om saker som isolert sett kanskje ikke er straffbare, men som kan inngå i noe annet. Det kan være at samme person truer eller trakasserer andre journalister i bransjen eller i samme mediehus.

– Det er viktig at alle disse brikkene meldes inn så politiet ser en sammenheng, sier han.

• Har du opplevd trusler som journalist? Ta gjerne kontakt med journalist Marte Vike Arnesen, marte@journalisten.no.

Andersen poengterer viktigheten av at redaksjonene har rutiner for å følge opp medarbeidere i etterkant av hendelser som involverer trusler, trakassering og vold.

– Det kan oppleves som veldig skremmende å få denne typen tilbakemeldinger, det er viktig å følge opp i ettertid, sier han.

Minner politet på marsjordre

Aftenposten har nulltoleranse for trusler, og en lav terskel for å be om hjelp fra politiet, forteller stabssjefen.

Det kan være vanskelig å vurdere enkeltsaker, derfor overlater Andersen og Aftenposten den jobben til politiet.

Saker de har anmeldt har endt med dom, bekrefter stabssjefen.

– Jeg vil si at vår erfaring er at politiet tar anmeldelsene på stort alvor.

– Riksadvokaten har jo ved flere anledninger fastslått at trusler mot journalister skal gis høyest prioritet. Det opplever jeg at politiet er opptatt av når de blir minnet på det, og det gjør vi gjerne, sier Andersen og legger til:

– Da har de en marsjordre fra toppen av påtalemyndighetene, da blir saken prioritert.

LES OGSÅ:

Filter-redaktør: Må ikke overdrive journalisttrusler som fenomen