Reidun Kjelling Nybø tiltrer jobben som generalsekretær i Norsk Redaktørforening 1. mars.
Reidun Kjelling Nybø tiltrer jobben som generalsekretær i Norsk Redaktørforening 1. mars.

I dag tar hun over i redaktørforeningen: – Vi har inntatt rollen som portvakt stadig mer enn det vi ønsker

Reidun K. Nybø om desinformasjon, åpenhet og mediekritikk.

Publisert Sist oppdatert

Tirsdag 1. mars overtar Reidun Kjelling Nybø stillingen som generalsekretær i Norsk Redaktørforening (NR). Nybø kommer fra jobben som assisterende generalsekretær, en stilling hun har hatt siden 2013.

Til Journalisten sier hun at hun gleder seg til å ta steget opp som leder i foreningen, men at hun fortsatt trenger å klargjøre den nye rollen overfor seg selv og bransjen.

– Hvis jeg blir observert på fremtidige arrangementer springende og stressende slik mange i bransjen er kjent med meg, da har jeg ikke lykkes i den nye rollen, sier hun spøkefull i Pressens hus, der hun deler kontor med nåværende generalsekretær Arne Jensen.

– Store sko å fylle

I fjor høst varslet Jensen at han ønsket å trappe ned etter å ha vært generalsekretær siden 2013. Nybø sier de to har hatt et tett samarbeid de siste ni årene og at Jensen har latt henne være med på å forme foreningen i stor grad.

– Det har vært en bratt bakke av kompetanseheving, og det har vært utrolig givende å jobbe med Arne. Når en jobber så tett, så må samarbeidet og kjemien være der. Og det har det vært, sier Nybø.

Hun ønsker ikke å revolusjonere NRs rolle i mediebransjen, heller videreføre det Jensen har stått for, sier hun.

– Det blir nok ikke et jordskjelv av endring, men jeg har noen tanker om hvordan jeg skal utvikle organisasjonen videre. Og jeg kjenner at jeg får et stort ansvar nå, og store sko å fylle etter Arne, sier hun og tilføyer:

– Jeg oppfatter at dette er en forening som er viktig for medlemmene sine, i det norske medielandskapet og for norske medieorganisasjoner. Det er noe jeg vil fortsette å bidra med.

Reidun Kjelling Nybø med Redaktørplakaten i lokalene ved Pressens hus.
Reidun Kjelling Nybø med Redaktørplakaten i lokalene ved Pressens hus.

– Bra med kritikk

I tillegg til å være opptatt av samarbeidet mellom de redaktørstyrte mediene, handler to av hjertesakene til Nybø om innsynskompetanse og åpenhet i bransjen.

– Jeg har sagt det så mye at jeg nesten blir lei av å høre meg si det, men vi må være mer åpne om de etiske vurderingene og om feilene vi gjør. Det er helt nødvendig for at publikum fortsatt skal ha tillit til de redaktørstyrte mediene, sier hun.

Ifølge Nybø bør Vær varsom-plakaten og Redaktørplakaten bli bedre kjent også utenfor redaksjonene. De bør brukes mer som de verktøyene de er og være en større del av debatten, særlig nå som sosiale medier tillater folk å komme lettere til orde og kritisere mediene.

– På sosiale medier er alle sin egen redaktør. Her er det mye å hente på å dele kunnskap om presseetikk. For mange av disse måtene å tenke på kan overføres fra de redaktørstyrte mediene til de sosiale mediene, sier Nybø.

Før kom kritikken i form av telefonstormer ved sentralbordet i redaksjonene eller brev til redaktørene. Det var enklere å forholde seg til det, sier Nybø og mener videre at mediebransjen bør tåle mye kritikk.

– Spesielt redaktører har tilgang til noen av de beste talerstolene i samfunnet, og da kan vi ikke være lettkrenket.

Desinformasjon øker

Selv om Norge står på toppen av pressefrihetsindeksen, har mediebransjen utfordringer knyttet til blant annet desinformasjon, sier Nybø. Hun mener teknologigiganter og myndigheter kan ha tendenser til å forsøke å sette seg i redaktørstolen. Et eksempel er da pressesjefen ved Oslo politidistrikt henstilte mediene om å sladde videoer knyttet til politiskytingen på Bislett i fjor høst.

– ­­Til og med i Norge ser vi at myndighetene gjør stadige forsøk på å stenge ute mediene og innføre nye taushetsbestemmelser i lovverket. Vi må være vaktbikkjer og passe på det også, sier hun.

En annen utfordring for NR er å avgjøre hvem som skal få ja på søknader om medlemskap i NR.

Det har lenge blitt debattert om hvorvidt de omdiskuterte redaktørene Hans Rustad og Helge Lurås i henholdsvis Document og Resett bør være med i NR. Da Rustad ble medlem i 2018, sa han at han ønsket å utfordre Pressens Faglige Utvalgs (PFU) grenser. Siden har nettstedet blitt klaget inn til PFU elleve ganger og felt ti av gangene.

NR fikk en del kritikk for å ha tatt inn redaktøren i Document i foreningen. I februar 2021 måtte redaktørforeningens styre dessuten vurdere sanksjoner mot Rustad etter at han skrev en kommentar om Trump-opptøyene i Washington D.C. 6. februar.

Reidun Kjelling Nybø er den første kvinnelige generalsekretæren i Norsk Redaktørforening. Her står hun fremfor Pressens hus i Oslo.
Reidun Kjelling Nybø er den første kvinnelige generalsekretæren i Norsk Redaktørforening. Her står hun fremfor Pressens hus i Oslo.

– Vi har blitt tildelt rollen som portvakt i stadig flere sammenhenger, og det er ikke en rolle vi ønsker å ha. Redaktørforeningen vil selvfølgelig gjøre vurderinger av om enkeltmedlemmer fyller kriteriene for medlemskap når de søker om å bli medlemmer. Men NR vil aldri komme til å drive en løpende overvåking av hvorvidt medlemmer holder seg innenfor Redaktørplakaten og Vær varsom-plakaten, sier Nybø.

Når det gjelder medlemskapet til Lurås, har NR-styret allerede gått gjennom to runder med vurdering. Begge ganger har konklusjonen vært avslag på søknaden. Nybø sier det er viktig å holde diskusjonen på et prinsipielt nivå og ha mest mulig objektive kriterier for medlemskap.

– NR må ikke ende opp med synsing ut fra hvem vi liker eller misliker journalistikken til. Foreningen har klare kriterier for hvem som kan bli medlem. Et sentralt krav er at redaktørene forplikter seg til Redaktørplakaten og Vær varsom-plakaten, sier hun.

Hotline for redaktører

Et mål for NR er å være relevant for medlemmene sine og gi dem den veiledningen redaktørene trenger, forklarer Nybø. I en medlemsundersøkelse fra 2018 om NRs betydning for medlemmer, svarte en av redaktørene følgende: « NR er en prinsipiell stemme i offentligheten og en god hjelper i stormen». Det forklarer godt hvor vi skal være både på overordnet nivå og på individnivå, overfor den enkelte redaktør, mener Nybø.

– Det er et stort privilegium å få lov til å gi råd til norske redaktører i det daglige. Jeg har blitt slått i bakken over den tilliten redaktører har vist oss.

Foreningen har en døgnåpen svartjeneste overfor redaktørene som de kaller for «Hotline». Her kan redaktørene ta kontakt om redaktørfaglige spørsmål når som helst.

Nybø oppfordrer alle redaktørene til å ringe hotlinen ved behov for råd og mener terskelen for å ringe bør være lav.

– Vi er ikke orakler, men vi er vant til å svare kjapt på spørsmål om alt fra innsyn til identifisering. Ofte handler det om at redaktøren vil teste en argumentasjon på oss, og svært ofte er vi helt enige i redaktørens vurderinger, sier hun.

Pendler fra Bodø

Nybø har over 20 års erfaring som journalist og redaktør - blant annet i Avisa Nordland i Bodø. Hun sier hun er svært knyttet til sin tidligere rolle som journalist, men brenner for det NR står for.

Styret i NR skal nå ansette en assisterende generalsekretær som skal jobbe tett med Nybø. Det vil være en stor fordel om det blir noen som har fersk redaktørerfaring, mener Nybø.

– Forhåpentligvis kan vi hente noen som har et friskt blikk på mediebransjen. Det er nesten ni år siden jeg selv var redaktør. Enten jeg vil det eller ikke, så har jeg blitt en skikkelig mediebyråkrat.

Reidun Kjelling Nybø har tidligere jobbet som journalist og redaktør.
Reidun Kjelling Nybø har tidligere jobbet som journalist og redaktør.

Nybø er den første kvinnelige generalsekretæren i NR, men ønsker ikke å sette fokus på det. Hun mener kjønnsbalansen blant norske redaktører har jevnet seg ut mer de siste årene, og selv om det fortsatt er et stykke vei til andelen kvinnelige redaktører er 50 prosent, så tror hun at vi kommer dit om noen år.

– Akkurat nå er det viktig å innse at mangfold handler om mer enn kjønn, og det handler ikke bare om hvem som rekrutteres til roller i mediehusene. Det kan handle om hvilke stemmer som kommer til orde i samfunnsdebatten, og det kan for eksempel handle om geografi.

Nybø tror det er en fordel av lederrollene i medieorganisasjonene ikke bare fylles av representanter fra hovedstaden. Fra Pressens hus i Skippergata har hun bare noen hundre meter til Stortinget. Fra hjemmekontoret i Bodø er det over 120 mil dit, og det er viktig å kjenne til forskjellen, sier hun.

– Jeg er bodøværing og nordlending. Jeg har et stort nettverk i Bodø som er både sunt for meg og for NR, sier hun, og forklarer at hun har pendlet mellom Oslo og Bodø i mange år, noe hun kommer til å fortsette med fremover.

Powered by Labrador CMS