Veldig mye går bra i Amedia. Det var hovedbudskapet fra Stig Finslo, direktør for utgiverspørsmål og samfunnskontakt, da han besøkte landsmøtet til Arbeiderbevegelsens presseforbund (APF) denne uka.
Powerpoint-presentasjonen hans besto av side etter side med kurver som alle pekte oppover.
– Man kan nesten tro at det er den samme kurven, sa Finslo.
Amedias aviser har i dag 1,9 millioner daglige lesere, fordelt på 63 lokalaviser og én riksdekkende nettavis. Sistnevnte sikret Amedia seg ved å kjøpe ut Egmonts halvpart av Nettavisen.
Banken banket på døra
Mye har skjedd med mediekonsernet som tilbake i 2013 hadde det Finslo kalte «finansielle utfordringer». Eller sagt på en annen måte. Selskapet slet med forpliktelsene til banken. Amedia tjente rett og slett ikke nok til å betale ned milliardgjelden på en forsvarlig måte. Hopp til 2018, og Amedia har en halv milliard kroner i banken.
– Det gir en frihet som man tidligere slet med at man ikke hadde, sa Finslo.
Han mente også at resultatene viser at selskapets strategi virker:
– Journalistikken er vår forretningsidé. Over tid har vi gjennoppdaget kraften i denne. Journalistikken er episenteret i dette selskapet og hva det handler om.
Men selv en halv milliard på bok sikrer ikke framtiden. Det er fortsatt behov for omstilling. Ganske kraftig også, påpekte Finslo.
Han trakk fram at på tross av digitaliseringen, så kommer fremdeles 75 prosent av inntektene fra papirproduktene.
– Det er langt fram til en bærekraftig digital forretningsmodell, sa Finslo.
Amedia har i dag 186.666 digitalabonnenter, og selskapet har rekruttert 168.260 nye digitale abonnenter de siste 3,5 årene. Samtidig faller antall papirabonnenter fremdeles med 10-15 prosent i året. Det skaper utfordringer, for inntjening pr. papirabonnent er mye høyere enn for en digitalabonnent.
– For hver papirabonnent vi taper, må vi rekruttere 1,5 digitalabonnent for å få regnestykket til å gå opp.
Han trakk også fram at det blir vanskeligere og vanskeligere å toppe den digitale veksten, selv om antall abonnenter fremdeles vokser.
– Inntektene vil stå ganske stille, selv om digitalveksten fortsetter.
I løpet av de siste fire årene er bemanningen redusert med 36 prosent, eller 567 færre ansatte. Kostnadskutt og effektivisering er det som fram til nå har bidratt mest til å snu skuta økonomisk. Men en bærekraftig framtid krever også topplinjevekst. De totale inntektene må opp.
– Vi må snu en utvikling hvor topplinjen går ned år etter år, fastslo Finslo.
Han kunne samtidig avsløre av Amedia nå har hatt måneder hvor de ser at topplinjen er litt bedre enn for ett år siden.
Facebook, Google og staten
De største utfordringene for lokalavisene fremover, sett med Amedia-øyne, er: 1. Google og Facebook - og 2. Stortinget.
– Google og Facebook er i det digitale annonsemarkedet syv ganger så store som lokalavisene.
Disse stikker også av med mesteparten av veksten, selv om kurvene til Amedia også på dette området har begynt å bevege seg forsiktig oppover igjen.
Ifølge Finslo er det tre grunner til at staten representerer en utfordring for lokalavisene:
1. Digitalt frislipp av NRK. 2. Stillstand i mediestøtten. 3. Fristilling av Posten som leverandør av lokalavisene.
– Vi vet fra egne undersøkelser at NRK blir oppfattet som et substitutt til betalt avisabonnement. Og hos ikke-abonnenter sees nrk.no på som viktigere enn lokalavisene.
Han fortsatte:
– NRK har siden 2012 fått én milliard ekstra i kombinert økt lisens og momsfordel. I den samme perioden har norske lokalaviser tapt 3,7 milliarder kroner. Hvis det ikke tas grep, og man fortsetter som nå, vil NRK få 558 millioner ekstra i 2021, mens norske lokalaviser ikke får noe mer.
Vil miste papiravisen
Finslo kom også med sterk kritikk av forslaget til postombæring annenhver dag og fjerning av a-post sist sommer.
– Blant dem som i dag får avisen levert av Posten, vil nesten ingen av disse få avisen levert på utgivelsesdagen. Videre risikerer 15 prosent av landets papiravisabonnenter å miste avisen. Norske aviser kan tape over en halv milliard i abonnementsinntekter. Det er nesten to ganger så mye som pressestøtten.
Å få på plass en alternativ distribusjonsløsning i områdene hvor Posten i dag leverer avisen, vil anslagsvis koste 300-400 millioner kroner i året, ifølge Finslo.
– 173.000 abonnenter og 200 aviser kan bli rammet, advarte Amedia-direktøren.
