Debatt:
Ansvarlig redaktør Amund Djuve i Dagens Næringsliv mener bedriften tok sms-trakasseringen på alvor.
Foto: Aleksander Nordahl / DN
DN tar trakassering alvorlig
Samboerens brev er vondt å lese og dette har vært en vanskelig sak for alle involverte.
DN-redaktøren Amund Djuve svarer «Ninas» samboer.
Inntrykket Journalisten forsøker å gi i artiklene som ble trykket tidligere i høst og nå på nytt i dette anonymiserte leserinnlegget, er at DNs avdelingsleder og DNs ledelse ikke tok de forferdelige sms-ene som ble sendt til to av våre medarbeidere på alvor. Dette er helt feil.
Samboerens brev er vondt å lese og dette har vært en vanskelig sak for alle involverte. I DN aksepterer vi ikke noen form for trakassering og gjør vårt ytterste for å løse vanskelige saker som dette. Selv om jeg har stor forståelse for følelsene en slik sak har satt i gang, er jeg er nødt til å være konkret i min respons.
I samboerens innlegg gis det inntrykk av at vi først engasjerte oss i denne saken våren 2018 som følge av at samboeren to måneder tidligere kontaktet medarbeiderens avdelingsleder. Det gis også inntrykk av at det var samboeren som måtte insistere på at avisens ledelse skulle informeres. Dette er feil.
Den 30. november 2017, drøye to måneder før samboeren kontaktet oss, forteller vår medarbeider avdelingslederen at hun har fått en trakasserende sms tilsvarende den hun fikk i 2014. DN ønsket i 2014 at forholdet skulle anmeldes. Det ville vært vår holdning denne gangen også, og avdelingsleder ønsker å bringe saken på nytt inn for avisens ledelse.
Men vår medarbeider ber både muntlig og skriftlig om at han ikke skal gå videre med saken, og hun opplyser også at hun har slettet sms-meldingen. Avdelingsleder velger å respektere hennes ønske.
Etter dette har de en hyppig dialog både skriftlig og muntlig i en god og kollegial tone, både i desember, januar og februar. Dette til tross for at medarbeideren ikke er på jobb i januar og februar. Temaene som blir diskutert er normale jobb-saker.
De har også et tre timer langt møte i februar. Hun nevner ikke i denne perioden at hun har fått nye trakasserende meldinger siden sist.
Medarbeiderens samboer skriver i innlegget over at han fulgte opp saken via tekstmelding til avdelingslederen 5. mars, men at det etter to uker ikke hadde skjedd noen oppfølging fra DNs side. Det siste er også feil.
10. mars besøker avdelingsleder medarbeideren hjemme, og hun forteller da at hun har mottatt sms-er. Avdelingslederen anser dette som svært alvorlig, og sier at disse er brudd på arbeidsmiljøloven og at han må varsle ledelsen. Igjen insisterer medarbeideren på at hun ikke ønsker å gå videre med saken i DN. De to blir enige om at hun holder ham orientert
Den første gangen DN får oversendt sms-er er 16. mars 2018. Da sender medarbeideren skjermdump av to trakasserende meldinger hun har mottatt til avdelingsleder. 18. mars tar samboer kontakt med avdelingsleder på nytt for å uttrykke sin bekymring. Avdelingsleder og medarbeideren har da løpende kontakt om det samme. 3. april, første arbeidsdag etter påskeferien, skaffer avdelingsleder henne nytt sim-kort. Den 4. april sender medarbeideren bilde av to nye sms-er til avdelingsleder.
Den 6. april møter medarbeideren den av avisens redaktører som hun har hatt tettest forhold til. Avdelingsleder er også med på møtet. Avisen ønsker at sms-trakasseringen skal anmeldes, medarbeideren ønsker å gjøre dette selv. Vi respekterer dette. Medarbeideren ber om at saken holdes konfidensielt internt.
17. april er det et nytt møte med redaktør, HR og medarbeider der saken følges opp. Medarbeideren leverer der kopier av en rekke sms-er. Saken er fortsatt ikke politianmeldt. DN er opptatt av at saken må anmeldes. Det avtales at medarbeideren selv anmelder saken slik hun ønsker, og at avdelingsleder skal være med henne til politiet.
Det er korrekt at hun ikke får svar fra meg på hvordan hun skal håndtere sms-er etter at hun har sluttet. Vi to hadde en kort e-post-utveksling 16. og 17. august 2018. Det var bedriftens HR-sjef som hadde kontakt med henne videre. De viktigste hendelsene i denne sammenheng høsten 2018 var følgende:
20. september anmelder DN selv både sms-ene som er sendt til denne medarbeideren og sms-en sendt til en annen medarbeider i DN.
23. oktober skrev DNs HR-sjef til medarbeideren at «vi vil videresende alle meldingene du sender oss til politiet». Hun forklarte også at DN ikke hadde fått oppgitt kontaktperson hos politiet ennå.
DNs HR-sjef skrev videre:
«Vi tar igjen kontakt med politiet slik at vi får en kontaktperson vi kan ta direkte kontakt med. Du hører fra meg så snart vi har fått en kontaktperson hos politiet.»
1. november: Politiet bekrefter i brev det anmeldte forholdet, oppgir hvem som er påtaleansvarlig jurist og referansenummer.
7. november skriver DNs HR-sjef til medarbeideren og oppgir navnet på kontaktperson og sakens referansenummer som må oppgis når man kontakter politiet om saken. Hun skriver også: «Den anonyme trakasseringen du har blitt utsatt for er alvorlig og har preget oss alle. Dersom du mottar nye SMSer foreslår jeg at du sender de direkte til politiet. Se vedlagte bekreftelse fra politiet.»
16. november: To sms-er som er sendt til medarbeideren og en SMS sendt til en annen medarbeider blir rapportert til politiet som nye opplysninger i saken.
I brevet skriver DNs HR-sjef:
«Medarbeideren har fått kopi av bekreftelsen på at forholdet er anmeldt. Hun er oppfordret til å videresende eventuelle nye SMS-er direkte til Øst politidistrikt. Videre er hun orientert om at vi ettersender disse som hun mottok den 22.10.2018 til Øst Politidistrikt».
19. november: Politiet henlegger forholdet.
10. desember: DN klager på henleggelsen og viser til de nye opplysningene som ble rapportert inn 16. november (se over).
Dette har vært en vond og vanskelig sak, og vi er veldig lei oss for at saken ikke ble etterforsket skikkelig og at vi fremdeles ikke vet hvem som har sendt de forferdelige sms-ene. Samtidig mener vi at det inntrykket Journalisten har skapt om at DN ikke tok dette alvorlig, er helt feil.
