Debatt:
Kirurg Per Kristian Eide (til venstre), Anders Cappelen (bak) og PFU-leder Alf Bjarne Johnsen før PFUs behandling i 2015 av klagen fra Anders Cappelen på vegne av kirurg Per Kristian Eide mot TV 2, og mot NTB, Aftenposten og Bergens Tidende for sitatsaker. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
Forenklings-eksplosjon i PFU
Etterlyser mer åpenhet.
Siste ti år økte PFU-sekretariatets forenkling av klager til PFU med 232 prosent sammenlignet med perioden 1999-2008. PFU behandlet siste fem år 170 forenklede saker i året, og 15 på hvert møte.
Elin Floberghagen, generalsekretær i Norsk Presseforbund og leder for PFU-sekretariatet, har på Journalisten skrevet følgende om forenkling av PFU-klagesaker:
«Dersom vi mener klagen ikke vil føre frem (få medhold i PFU), skriver vi en begrunnet innstilling til utvalget om såkalt forenklet saksbehandling. Det innebærer at klagen ikke sendes ut på en tilsvarsrunde mellom klager og innklaget medium. (…) PFU har naturligvis også i disse sakene full rett til å overprøve og endre sekretariatets innstilling. Utvalget behandler alle forslag om forenklet behandling.»
Forenkling = frifinning
Når Floberghagen forenkler klagesaker, frifinner hun innklaget medium. Presseforbundet har aldri offentliggjort statistikk som viser hvor ofte PFU «snur» innstillingen og feller innklaget medium.
En kvalifisert gjetning er at frifinning blir sluttresultatet i 99,99 av 100 forenklede klagesaker.
Sterk økning i behandlede klager
Siste fem år behandlet PFU 294 klager i året. Fra 1999-2008 til 2009-2018 økte antall klager PFU behandlet med hele 66 prosent. Men antall klager PFU ga full behandling og avga uttalelser i, sank fra 136 til 134 i året.
Hele økningen i antall behandlede klager er blitt «forenklet bort». Dette forklarer at andelen av klagere som får medhold i PFU, har sunket med nær 30 prosent. Mens 35 prosent klagere vant frem i 1999-2008, sank fellingsprosenten i siste ti år til 25.
Lavest var den i 2014 (16 prosent), det første hele kalenderåret Kjersti Løken Stavrum var leder for PFU-sekretariatet etter at Per Edgar Kokkvold gikk av.
Forenkling løser umulig saksmengde
Antall klagesaker PFU gir full behandling, har de siste 20 årene vært stabilt, nærmere bestemt 135 saker i året. Med dagens bemanning i PFU-sekretariatet og i selve PFU, er kapasiteten da fullt utnyttet og vel så det. PFU har 11 møter i året, og tidsrammen for møtene er fem og en halv time, pauser inkludert.
Tatt i betraktning hvor langt tid utvalget bruker på de klagebehandlingene fra hvert møte som Journalisten viser på web-tv, er det vanskelig å forstå hvordan det er mulig å gi full behandling til 11 saker og i tillegg behandle 15 forenklede saker på hvert møte på forsvarlig vis.
Men hva skal man gjøre når antall innkomne klager til PFU-sekretariatet var 452 i året siste fem år? I 2018 mottok sekretariatet 493 klager.
Nytt i 2018 var ellers at PFU etter vedtekstsendring avviser klager på medier som ikke er tilknyttet Norsk Presseforbund. 28 slike klager ble avvist i fjor.
Tvilsomme forenklinger
Antall klager PFU behandlet, økte i gjennomsnitt med 93 hvert år siste ti år. Men antall fellende uttalelser stod relativt stille sammenlignet med perioden 1999-2008 (henholdsvis 67 og 62 i året), og nesten helt stille om vi justerer for økning i tekstreklamefellelser.
Hva er årsaken til at en så stor økning i behandlede klager så å si ikke påvirker totalt antall fellende uttalelser?
Det mest nærliggende svaret er at terskelen for å få full behandling i PFU, og derved også for å få medhold, er blitt hevet.
Å avgjøre om et medium har brutt god presseskikk, er ingen eksakt vitenskap. Det står i PFUs vedtekter at «Saker der det etter sekretariatets vurdering åpenbart ikke foreligger brudd på god presseskikk, kan løses ved forenklet saksbehandling». Det store spørsmålet er om PFU-sekretariatet forenkler saker der det ikke er åpenbart at god presseskikk ikke er blitt brutt.
En som opplevde å få sin klage forenklet i 2018, var Aase Sætran, daglig leder i Rotvoll Eiendom. I et innlegg på Journalisten rettet hun et kritisk søkelys på PFU-sekretariatets behandling. Her skrev hun blant annet at:
«Når PFU avviser legitime klager på medier som er medlem i Presseforbundet, må spørsmålet stilles om samfunnet trenger en uavhengig klageinstans i tillegg til pressekontrollerte PFU. (…) Hvis det er slik at mange klagesaker som er like godt fundert som min blir avvist ved forenkling, er det åpenbart at PFU ikke fungerer slik norske politikere og myndigheter har trodd og forutsatt.»
Undertegnede var rådgiver for nevrokirurg Per Kristian Eide som i 2015 to ganger klagde inn TV 2 for PFU, og begge gangene opplevde at PFU-sekretariatet forenklet klagene.
Den som vil undersøke hvor godt funderte Eides klager var, kan lese dem her og her.
Her er videre lenker til henholdsvis Eides protest mot sekretariatets innstilling i den andre saken, og PFU-sekretariatets innstilling om forenkling.
Etter mitt syn har klager i begge disse klagesakene dokumentert åpenbare presseetiske brudd. Det er i det minste åpenbart stor tvil om presseetikken er brutt eller ikke. At slike klager henvises til forenklet behandling, styrker ikke tiltroen til forenklings-instituttet.
Presseforbundets manglende åpenhet
PFU-sekretariatets innstillinger i klagesaker blir ikke offentliggjort. Det er derfor umulig å ettergå sekretariatets forenklingspraksis, og undersøke om godt funderte klager blir forenklet, noe som altså i praksis betyr at man som klager har tapt.
Presseforbundet er en sterk pådriver for mer offentlighet, blant annet i kraft av sitt offentlighetsutvalg som «jobber for mer innsyn og åpenhet». Spørsmålet må derfor stilles hvorfor ikke PFU-sekretariatets innstillinger i klagesaker, både i de forenklede sakene og i de som får full behandling, offentliggjøres.
Anders Cappelen har i de siste 14 år skrevet klager til PFU på vegne av klienter.
