Før helgen valgte over 30 skribenter å slutte å levere stoff til Morgenbladet. Foto: Eskil Wie Furunes
Før helgen valgte over 30 skribenter å slutte å levere stoff til Morgenbladet. Foto: Eskil Wie Furunes

Skribenter vil levere til Morgenbladet igjen:
– Anser streiken som avblåst

Det ble kun fem dager med leveringsstopp.

Publisert   Sist oppdatert

Saken oppdateres.

Torsdag forrige uke varslet over 30 skribenter at de ville holde igjen bidrag til Morgenbladet på grunn av den pågående konflikten.

Mandag gikk Anna B. Jenssen av som redaktør i Morgenbladet. Tirsdag ble Sun Heidi Sæbø konstituert som ny redaktør.

Flere skribenter melder nå om at de er positive til å begynne å levere igjen, selv om den meget løst organiserte gruppen hittil ikke har sendt ut et felles budskap.

Kampanje meldte om saken først. Blant andre Thomas Reinertsen Berg, Willy Pedersen og Eline Lund Fjæren melder til nettavisen at de vil begynne å levere igjen til neste utgave.

– Tatt på alvor

Flere skribenter bekrefter til Journalisten at de er positive til å levere igjen. Frilansjournalist Elida Høeg er én av dem.

– Jeg tenker at det som har skjedd er tegn på at bekymring og frustrasjon hos redaksjonsklubben har blitt tatt på alvor. Det er vel ikke sånn at alt er løst nå, men det er et steg videre, sier hun til Journalisten.

Også kulturkritiker Vilde Sagstad Imeland kommer til å bidra med stoff framover.

– Jeg anser streiken som avblåst, uten at jeg kan snakke for alle. Innsettelsen av Sun Heidi virker som en god midlertidig løsning. Så er det fremdeles spennende hva som skjer med denne mye omtalte strategien for Morgenbladet. Det gjenstår jo å se, sier Imeland.

Professor Thomas Hylland Eriksen er også positiv.

– Jeg begynner å levere igjen forutsatt at redaksjonen vil, skriver han til Journalisten.

Det har også redaksjonen gitt uttrykk for, blant annet etter følgende utsagn fra klubbleder Jo T. Gaare:

– Vi håper også på at lesere og bidragsytere kommer tilbake snarest og samler seg om avisa. Vi trenger alle på post for å lage en kvalitetsavis for leserne våre.

Journalisten har tirsdag ikke fått kontakt med konstituert redaktør Sun Heidi Sæbø.

Ville fremskynde avklaring

Boikotten kom aldri helt i effekt siden det var planlagt leveringsstopp til utgaven førstkommende fredag. Ifølge kilder internt i avisen, og styreleder Amund Djuve, er det fortsatt en vanskelig situasjon med å produsere nok stoff til de neste utgavene.

Det var torsdag i forrige uke at de 30 skribentene varslet at de ville holde tilbake stoff som protest på konflikten i Morgenbladet.

– Gitt denne situasjonen, vil vi fra i dag av holde tilbake våre bidrag til avisen inntil ledelsens forsikringer om at Morgenbladet fortsatt skal være Morgenbladet etterfølges av handling. Så lenge avisens ledelse ikke har stabens tillit, vil dette etter vårt syn ikke være mulig, uttalte skribentene i et brev.

Skribentene etterlyste en avklaring og endring.

– Det kan sikkert diskuteres om det er hensiktsmessig med en slik aksjon. Det er det delte meninger om. Men jeg tror vi må fremskynde en avklaring. Jeg opplever det også som at Morgenbladets journalister støtter initiativet, sa professor Thomas Hylland Eriksen til Journalisten.

Journalisten har ikke fått tak i Eriksen til denne saken.

Langvarig konflikt

Konflikten i Morgenbladet har preget avisen siden det ble kjent at de måtte kutte i økonomien og samtidig ga tilbud om sluttpakker. Ni ansatte, flere av dem profilerte journalister i avisen, takket ja.

Årsaken til nedbemanningen skal blant annet ha vært vært en sommerkampanje som floppet, og krav fra konsernet NHST om å ha en større sikkerhetsmargin i økonomien.

I forkant skal stemningen i redaksjonen allerede ha vært turbulent, spesielt etter redaksjonssjef Ivar A. Iversen sluttet på dagen i november i fjor. I etterkant av at nedbemanningen har klubben sendt to brev til styret med mistillit til ansvarlig redaktør Jenssen, og bedt om at hun går av som redaktør.

I et åpenhjertig brev til flere av skribentene som vurderte å slutte å levere stoff til Morgenbladet, så forsøkte Jenssen å forklare flere av valgene hun har tatt de siste månedene.

– Når vi setter oss ned for å evaluere hvordan nedbemanningen er blitt gjennomført, vil ingen bli overrasket dersom vi konkluderer med at mye kunne vært gjort annerledes. Men jeg mener fremdeles at det var nødvendig å redusere kostnadsnivået, skrev hun blant annet.