Arya var aktiv i det kurdiske frihetspartiet (PAK) i begynnelsen av 2000-tallet. En stund var han del av deres militære gren. – Mentaliteten ødela meg. Jeg følte ikke at jeg kunne endre noe. Jeg ønsket å utdanne meg, for kunnskap generer endring. Og jeg ønsket å hjelpe på situasjonen til det kurdiske folk. Nå kan jeg ikke engang hjelpe meg selv, sier han. Foto: Line Søndergaard
Arya var aktiv i det kurdiske frihetspartiet (PAK) i begynnelsen av 2000-tallet. En stund var han del av deres militære gren. – Mentaliteten ødela meg. Jeg følte ikke at jeg kunne endre noe. Jeg ønsket å utdanne meg, for kunnskap generer endring. Og jeg ønsket å hjelpe på situasjonen til det kurdiske folk. Nå kan jeg ikke engang hjelpe meg selv, sier han. Foto: Line Søndergaard

Line Søndergaard har tatt årets beste portrett

I tillegg til førsteprisen her fikk Søndergaard også førsteprisen i klassen Nyhet Norge, og tredjeplass i Dokumentar - Utland. 

Publisert   Sist oppdatert

Line Søndergaard er fotojournalist med bakgrunn fra dokumentarfilm. I fjor hadde hun et vikariat i Klassekampen og nå er hun i ferd med å etablere seg som frilanser.

Med seg inn i den nye karrieren har hun nå fått med seg prisen for Årets bilde i klassen Nyhet – Norge, også i klassen Portrett tok hun vinnerbildet.

Portrettet er av Arya, en kurdisk politisk aktivist fra Iran. Bildene er fra en sak i i Klassekampen om den økende mengden flyktninger som forsvinner fra asylsentre. Hvor mange ender opp som papirløse uten lovlige papirer. Arya som har fått asylsøknaden avslått. Han kan verken bli eller dra.

– Når jeg møter Arya, har han levd utenfor systemet i 10 år. Han bor under jorden, metaforisk og bokstavelig. I en kjeller eksisterer han i limbo, ingen start og ingen slutt. I mitt møte med ham ble jeg grepet av klaustrofobien han opplevde sin situasjon som. Han følte seg fanget og maktesløs. I mitt portrett av ham har jeg forsøkt å formidle den innesperrede stemningen og følelsen. Det psykiske aspektet ved å eksistere i limbo, fortalte Søndergaard til Journalisten i forkant av prisutdelingen.

Se galleri nedenfor

Prosjektet er ikke avsluttet. Nå har Arya fått midlertidig oppholdstillatelse, og hun følger ham fortsatt.

Les hele intervjuet med Line Søndergaard her

Hennes mål er å ta bilder som vekker følelser hos seeren. Til Journalisten uttrykte hun at det kanskje er for lite fokus på at også fotografen skal føle noe når bildet blir tatt.

– Hvis jeg ikke føler noe når jeg tar bildet, så kan jeg vel heller ikke forvente at publikum vil gjøre det. Jeg tror kanskje vi har for lite fokus på det. På hvordan publikum responderer på bildene våre.

Sorg: Farideh Rajabi (34) omfavnes av venninnen i pårørende-rommet på Rikshospitalet i Oslo. Hun har nettopp fått beskjeden om at sønnen Armin (4) ikke vil overleve. Et par dager tidligere ble Armin (4) fraktet hit i ambulansehelikopter, på grunn av komplikasjoner etter en mandeloperasjon.
Sorg: Farideh Rajabi (34) omfavnes av venninnen i pårørende-rommet på Rikshospitalet i Oslo. Hun har nettopp fått beskjeden om at sønnen Armin (4) ikke vil overleve. Et par dager tidligere ble Armin (4) fraktet hit i ambulansehelikopter, på grunn av komplikasjoner etter en mandeloperasjon.

 

Responsen på bildet som har fått navnet Sorg var i hvert fall god hos Årets-bilde-juryen. Bildet av en omfavnelse på pårørende-rommet på Rikshospitalet i Oslo fikk førsteprisen i kategorien Nyhet-Norge.

Les også: 

Aleksander Nordalh har tatt Årets bilde! 

Odd R. Andersen er Årets fotojournalist

Her er årets beste videoer

Prestisje-prosjekt

I fjor høst gjennomførte Søndergaard prestisjetunge Joop Swartz Masterclass for fotografer.  Prosjektet hun deltok med er «The smog goes east» om et område i Glasgow med høy barnefattigdom, lav levealder, høy arbeidsledighet, vold og rus. Mange av fotografiene er nære, og intime, som hennes prisvinnende fotografier.

Hun mener fotojournalistikken skal fortelle om og fra livet. Med alle aspekt

– Derfor vil jeg gjerne med inn i alle disse rommene der livene leves. Rent metodisk er jeg bare helt ærlig på det fra start. Og jeg er tydelig på at de jeg fotograferer eier sitt eget liv og sin egen historie. Jeg blir værende inntil de ber meg gå, og jeg fotograferer så lenge jeg føler det finnes en gjensidig enighet. I veldig nære situasjoner snakker jeg gjerne om bildene etterpå. Forsikrer meg om at det stadig oppleves greit.

Søndergaard forteller til Journalisten at å være den rene observatøren ikke eksisterer når mennesker fotograferes nært og personlig. Man er jo der, både fysisk og psykisk. Det er derfor viktig å skape relasjonen som bygger tillit og gjør det naturlig at hun er til stede, og på den måten får et rom hvor hun blir uviktig og menneskene som fotograferes «slipper henne litt».

– Det er i dette rommet som oppstår da at jeg synes jeg begynner å finne de gode scenene og stemningene.

Aleksandra og Vitalij tar en røykepause i bakgården. Aleksandra har jobbet 44 timer bare de tre siste dagene, nesten 15 timer i snitt. Et vanlig skift er 12 timer, med to 20-minutters pauser. Hun jobber som linjeleder på en fabrikk som leverer salat og grønnsaker til supermarkeder og til kjendiskokken Jamie Oliver, ifølge Aleksandra.
Aleksandra og Vitalij tar en røykepause i bakgården. Aleksandra har jobbet 44 timer bare de tre siste dagene, nesten 15 timer i snitt. Et vanlig skift er 12 timer, med to 20-minutters pauser. Hun jobber som linjeleder på en fabrikk som leverer salat og grønnsaker til supermarkeder og til kjendiskokken Jamie Oliver, ifølge Aleksandra.

 

Hun var også nominert for to år siden. Den gang ble det bare andre og tredejeplass. Andreplassen i kategorien Nyhet gikk i år til Johan Arnt Nesgård Trønder-Avisa for Knuste veggen – reddet dyrene. Tredjeplassen gikk til Tor Høvik i Bergens Tidende for Gruveaksjonister pågrepet. I kategorien Portrett fikk Brian Cliff Olguin i Finansavisen andreplass for bildene av Henrik Christiansen, mens Andrea Gjestvang i Panos pictures tok tredjeplass med portrettet av Grindadrap.