– Kultur for åpenhet og innsyn er viktig, men de massive bruddene på loven vi hele tiden opplever, gjør at vi ikke tror dette er nok, sier Tron Strand.
– Kultur for åpenhet og innsyn er viktig, men de massive bruddene på loven vi hele tiden opplever, gjør at vi ikke tror dette er nok, sier Tron Strand.

Ikke fornøyd med politikernes syn på offentlighetsloven:
– Er godt dokumentert at loven ikke fungerer bra nok

POU-sjef Tron Strand skal sørge for at partiene blir opplyst.

Publisert Sist oppdatert

Det er stort sprik i engasjementet blant de politiske partiene når det gjelder lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd, og ikke minst spørsmålet om det bør innføres sanksjoner for brudd på loven.

Men flere partier viser nå interesse for å vurdere sanksjoner i det som blir omtalt som en av «de mest brutte lovene i Norge».

Dette viser en undersøkelse som journalistnettverket Norpublica har gjennomført i samarbeid med Journalisten.

Når partiene ble spurt om det bør innføres sanksjonsmidler for å sikre at offentlighetsloven etterleves, er det nå flere partier som sier at de er positive til å innføre sanksjoner.

Andre svarer at de ikke har tatt stilling til spørsmålet, blant annet Høyre. Dette til tross for at partileder Erna Solberg og hennes regjering har ruget på rapporten om endringer i offentlighetsloven i snart fem år.

– Kommer ikke unna

– Dette er et spørsmål som ingen av partiene på Stortinget vil komme unna å ta stilling til i den nåværende perioden, sier Ina Lindahl Nyrud, advokat Norsk Journalistlag.

Hun peker på at evalueringen av offentlighetsloven kom i januar 2016, og at den må følges opp av Justisdepartementet i denne perioden.

Ina Lindahl Nyrud, advokat i NJ.
Ina Lindahl Nyrud, advokat i NJ.

­– Det heter seg at offentlighetsloven, kanskje med unntak av vegtrafikkloven, er den mest brutte lov i landet. Forvaltningen er dermed landets største lovbryter. I evalueringsrapporten framkommer det at i de klareste omgåelsessakene, har forvaltningen vært klar over at de ikke har handlet i tråd med loven. Dette må lovgiver ta på alvor.

Hun sier videre at en rekke aktører, blant annet NJ, har spilt inn forslag om at straffereaksjon må vurderes som en mulig sanksjonsform for å sikre etterlevelse av loven.

– Politikerne er derfor nødt til å vurdere hvordan det kan føres en mer effektiv og god kontroll med forvaltningens praktisering av loven, sier NJ-advokaten.

Åpne for sanksjoner

Når det gjelder spørsmål om sanksjoner, er det Ap som har tatt det klareste standpunktet.

I sitt svar på Norpublica-undersøkelsen, skriver partiet at: «Arbeidarpartiet er åpen for strengere sanksjoner ved brudd på offentleglova, eksempelvis bøter.»

Ap får følge av SV, som skriver at partiet «vil åpne for sanksjonsmuligheter, men har ikke tatt stilling til hvilke.»

De kan også forvente støtte hos Rødt, som svarer at partiet «ønsker at offentleglova skal være et mest mulig effektivt verktøy for å sikre nødvendig åpenhet og innsyn. Gitt skiftende regjeringers manglende vilje til å opptre i tråd med lovens hensikt, er vi positive til å se på om loven bør styrkes ved å innføre bestemmelser som gir sanksjonsmuligheter.»

Samtidig er det verdt å merke seg at Rødt, i en tilsvarende undersøkelse utført av NJ, svarer at: «Vi vil verne om retten til innsyn i offentlige dokumenter, men vi har ikke tatt stilling til om brudd på offentleglova bør møtes med sanksjoner.»

I samme undersøkelse svarer KrF at partiet «er positive til å vurdere og innføre sanksjonsmidler for å sikre at offentlighetslova etterleves.»

Må avklares

I Frp, som hadde justisministeren da evalueringen av offentlighetsloven var klar, har man stilt seg i en mellomposisjon.

Partiet svarer at «hvilke sanksjonsmuligheter som kan være aktuelle må avklares/vil bli avklart i forbindelse med at Regjeringen legger frem evalueringen for Stortinget. Dette er det for tidlig å konkludere på det nåværende tidspunkt.»

Venstre, Sp og MDG er de partiene som sammen med Høyre ikke har tatt stiling til spørsmålet om sanksjoner.

– Nok et uttrykk for at de politiske partiene har for lite kunnskap om saken. Det nye Stortinget vil få en ny arkivlov til behandling. Der vil også innsyn bli et tema. Vi skal sørge for at Stortinget da blir opplyst, også om behovet for sanksjonsmuligheter, sier Tron Strand, leder for Pressens offentlighetsutvalg (POU).

Han sier videre at for POU er det en sentral oppgave å bidra til at flere partier engasjerer seg i spørsmål om åpenhet og innsyn.

– Det er godt dokumentert at offentlighetsloven ikke fungerer bra nok. Det må vi sørge for at politikerne erkjenner.

Usikker om sanksjonsform

Et av spørsmålene som fortsatt er uavklart er hvordan eventuelle sanksjoner bør utformes og gjennomføres.

Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening, skriver i en epost til Journalisten at redaktørforeningen ikke har «diskutert dette i detalj». Han peker videre på at det viktigste er at det på en eller annen måte må ha en kostnad å bryte offentlighetsloven.

Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening.
Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening.

Også på Stortinget er det usikkerhet rundt sanksjonsformene. Venstre sier i undersøkelsen utført av NJ at «Venstre har konkludert med at vi vil vurdere en egen klageinstans for avslag på innsyn etter offentlighetsloven. Vi har ikke tatt stilling til bøter eller tvangsmulkt, men støtter at det utredes.»

I Norpublica-undersøkelsen svarer Venstre også at partiet ikke har tatt stilling til spørsmål om sanksjoner, men legger til: «Når det er sagt ser vi ikke helt hvordan en modell for sanksjoner skulle sett ut.»

NJ-advokat Ina Lindahl Nyrud er klar på at det bør innføres sanksjoner, og hun kommer med følgende forslag:

– En lov uten sanksjoner er en svak lov som ofte ikke følges. Dersom det er slått fast at det har skjedd brudd på loven, og forvaltningen ikke retter seg etter dette, mener NJ at det kan ilegges bøter eller tvangsmulkt.

Hun påpeker videre at bøter vil være til hjelp både for å få slutt på et vedvarende lovbrudd og for å reagere mot et avsluttet.

– Løpende tvangsmulkt, typisk et kronebeløp pr. dag for å framtvinge etterlevelse av loven, kan også være aktuelt. Det er til rettslig god hjelp for oss at tvangsmulkt og overtredelsesgebyr nå er innført i den nye åpenhetsloven. Her er Forbrukertilsynet gitt nye fullmakter dersom næringslivets innsynsplikter ikke følges, og inspirasjon kan hentes herfra, sier Nyrud – og legger til:

– Likeledes forslår Arkivlovutvalget konkrete lovformuleringer om at både forsettlige og grovt uaktsomme journalføringsbrudd, kan straffes med bøter. Lovteknisk er det med andre ord ikke vanskelig å innføre sanksjoner i offentlighetsloven.

Satser på god kultur

Sp, som nå forhandler om regjeringsmakt, har ikke tatt stilling til spørsmål om sanksjoner. Men partiet svarer i undersøkelsen at: «Det viktigste er nok å sørge for at det er en god kultur for meroffentlighet i offentlig sektor - både i staten, fylkene og kommunene.»

– Det er et poeng, i den forstand at offentlighetsloven har et stort rom for skjønn og vurderinger fra forvaltningen. Problemet er at vi ikke ser at det blir så mye bedre. Noen forvaltningsenheter er ganske flinke, men svært mange er mer opptatt av å kunne unnta dokumenter som omhandler ubehagelige ting, svarer Jensen i Norsk Redaktørforening.

POU-leder Tron Strand mener heller ikke at det er nok med «god kultur»:

– Kultur for åpenhet og innsyn er viktig, men de massive bruddene på loven vi hele tiden opplever, gjør at vi ikke tror dette er nok. En grunnleggende forståelse for hvorfor åpenhet og innsyn er viktig, bør kombineres med sanksjonsmuligheter.

NJ-advokat Nyrud er enig:

– Et tilbakevendende problem er forvaltningens lettvinte praktisering av merinnsyn. Lovens innsynsrettigheter gir et for stort rom for skjønnsutøvelse. Dette gir forvaltningen omfattende tolkningsmakt, fastslår hun.

– Kombinert med svak kompetanse om lovens krav, og store kulturforskjeller når det gjelder spørsmålet om åpenhet, er dessverre et tilbakevendende problem at forvaltningen har en overfladisk praktisering av lovens unntaksbestemmelser og ikke minst merinnsynsprinsippet. Informasjon som innbyggerne kan ha et rettskrav på innsyn i, blir ikke utlevert på grunn av feilaktige vurderinger av unntaksbestemmelsene i loven.

– Formålet med merinnsyn er å kunne gi innsyn også i saker hvor det er hensyn som taler imot. I dag er det bare en plikt til å «vurdere» dette. NJ mener loven må endres slik at innsyn «skal» gis, dersom hensynet til det veier tyngst. En slik plikt til offentliggjøring vil føre til at prinsippet blir tatt mer på alvor, avslutter hun.

Powered by Labrador CMS