Publikum skal ha tillit til at det journalistiske arbeidet som gjøres i en redaksjon er uavhengig av journalistenes egne synspunkter og interesser. En journalist som har interesse i utfallet av en konkret sak, kan vanskelig være samme journalist som dekker saken.
Sør-Varanger Avis ble felt for en slik sammenblanding: Journalisten hadde opptrådt som en svært aktiv part mot selskapet han dekket på nyhetsplass. Hans engasjement i saken var godt kjent, og lå ikke langt tilbake i tid. Utvalget mente derfor det var et motsetnings- og konfliktforhold mellom journalisten og selskapet som ble omtalt, i strid med Vær varsom-plakatens punkt 2.2.
Les et sammendrag av tilsvarsrunden og hele uttalelsen her.
Kildens agenda
Flere av klagerne i PFU-sakene på tirsdag klaget over kildens agenda og medienes opptreden som «mikrofonstativ». Det at kilden har en agenda, er ikke i seg selv et brudd på god presseskikk, sa PFU. De fleste kilder, spesielt de som selv kontakter mediene, har nettopp det. Derfor er kildekritikken en avgjørende del av den journalistiske metoden. Å drive kildekritikk kan være å opplyse om kildens motiv.
Finnmark Dagblad omtalte et varsel mot et utested, og det gikk frem at den som hadde sendt inn et varsel, var en nabo som var kritisk til utestedet. Finnmark Dagblad publiserte riktignok en feil når det gjaldt omtalen av diverse varsler og prikker. Utvalget så imidlertid at avisen hadde gått bredt ut for å korrigere og beklage, og da i en slik grad at PFU mente det veide opp for overtrampet. Les mer.
Feil i rettelsen av feil
Derimot ble Klassekampen felt på grunn av en dårlig håndtert rettelse. Avisen publiserte følgende opplysning: «Go-Ahead var ikkje tilgjengeleg for ein kommentar i går.» Dette var feil fordi selskapet var tilgjengelige for kommentar, men hadde ikke mulighet til å svare på så kort varsel. Følgende rettelse ble publisert: «Go-Ahead hadde ikkje tid til å svare på våre spørsmål før avisa gikk i trykken i går».
Utvalgets flertall mente imidlertid at denne korrigerte formuleringen ikke var dekkende for kommunikasjonen med klager. Tvert imot var det redaksjonen som ikke hadde tid til å vente på at klager kunne svare fyllestgjørende på spørsmålene. Det ble kritikk på Vær varsom-plakatens punkt 4.13. Les mer her.
Anonyme kilders påstander
Det stilles spesielle aktsomhetskrav ved bruk av anonyme kilder. Særlig må mediene være forsiktige med å formidle udokumenterte påstander. Bodø Nu publiserte en rekke påstander og anklager fra anonyme kilder. Utvalget reagerte på at avisen hadde gjort lite for å sannsynliggjøre og underbygge påstandene, og Bodø Nu ble dermed felt på Vær varsom-plakatens punkt 3.2, om at mediene må kontrollere opplysningene, være kildekritiske og spesielt aktsomme med behandling av informasjon fra anonyme kilder. Les mer.
Konstaterende tittelbruk
Oppland Arbeiderblad gikk for langt i en tittel. Omtalen gjaldt en hund som hadde blitt kjemisk kastrert. Det pågikk en tvist om eierskapet til hunden. I artikkelen ble det ikke tatt stilling til hvem som var eier, her sto det påstand mot påstand. Men i en stikktittel fastslo avisen, uten forbehold, at kastreringen hadde skjedd uten eierens tillatelse. Utvalget viste til Vær varsom-plakatens 4.4: «Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet.» Les mer.
Det skapte inntrykk
Avisen Agder omtalte det faktum at NAV Kvinesdal gir støtte til ett medlemskap i et lag eller en forening for flyktninger, det første bosettingsåret. Ifølge NAV var det gitt støtte til én person i en navngitt pistolklubb. Tittelen i avisen var: «Betaler for våpentrening for flyktninger». Klager reagerte på flertallsformen og bruken av ordet «våpentrening».
Klager mente artikkelen var skrevet på en måte som skapte frykt, og var egnet til å nøre opp under enkelte grupperingers fremmedhat ved å fremstille flyktninger som potensielle kriminelle. Utvalget var ikke enig med klager, og mente at tittelen måtte tolkes generelt, og det kom tydelig frem at det var NAVs praksis som ble kritisert. Utvalget mente heller ikke at det var feil å omtale skytetrening i en pistolklubb, som våpentrening. Les mer.
Den løpende nyhetsdekningen
Hamar Arbeiderblad (HA) publiserte på forsommeren 2018 en rekke artikler om en intern konflikt i Hamar Arbeiderparti. Det forelå påstander om mobbing og det ble opprettet en varslersak. Lederen for seniorforumet i Hamar Ap fikk etter hvert en skriftlig advarsel. Lederen klaget til PFU og mente HA hadde fremstilt saken feil: Det stemmer ikke at han fikk skriftlig advarsel for mobbing og trakassering; et senere vedtak i partiet hadde slått fast dette.
PFU har mange ganger uttalt at utvalget må vurdere det som er kjent på publiseringstidspunktet. Nyheter kalles av og til for historiens kladdebok fordi pressen fortløpende rapporterer det som skjer i samfunnet. Endringer og konklusjoner som kaster nytt lys over en hendelse, trenger ikke bety at god presseskikk ble brutt da hendelsen først ble rapportert. Men kravet til dokumentasjon og retten til samtidig imøtegåelse gjelder hele veien. Utvalgets flertall mente avisen hadde håndtert dette i tråd med Vær varsom-plakaten. Et mindretall mente imidlertid at HA ikke hadde vært gode nok til å få frem klagers syn i alle artikler. Les saken her.
En viss upresishet må godtas
To artikler i Vårt Land var klaget inn av en prest i den ortodokse menigheten Hellige Nikolai i Oslo. Avisen omtalte en konflikt mellom den norske presten og en erkebiskop i Paris. Presten mente det var publisert uriktige opplysninger, og at avisen har opptrådt som et mikrofonstativ.
PFU var ikke enig, og mente avisen måtte kunne omtale erkebiskopens anklager. Presten fikk svare på anklagene, påpekte utvalget. PFU så én upresishet: Avisen skrev at den omtalte presten ble truet med suspensjon av «Konstantinopel» mens det var erkebiskopen i Paris – det vil si det hierarkiske bindeleddet mellom Konstantinopel og presten – som stod bak trusselen. Dette var imidlertid ikke nok til å felle avisen. Vårt Land gikk fri. Les mer.
Gjentagende identifisering
NRK gikk fri i en sak som omhandlet identifisering. Klager, som tidligere hadde blitt identifisert i forbindelse med en varslersak, mente han ved ny omtale av en annen sak, skulle vært anonymisert. Utvalget har flere ganger påpekt at identifiseringsspørsmålet må vurderes på ny hver gang man omtaler en sak. I dette tilfellet mente utvalget at navngivelsen var akseptabel. Utvalgets viste til klagers rolle og fremtredende posisjon. Et mindretall ønsket imidlertid å gi NRK kritikk, fordi det ikke gikk frem av artikkelen at klager bestrider innholdet i varslene. Les mer.
