- Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
Vi vil med
dette uttrykke vår bekymring for at Norsk Journalistlag (NJ) har varslet
utmelding av Den internasjonale journalistføderasjonen (IFJ), sammen med flere
andre nordiske fagforeninger.
Vi vil derfor be ledelsen i Norsk Journalistlag
revurdere beslutningen, og vurdere om utmeldelse er den eneste og beste
muligheten til å oppnå reformer i IFJ. Vi mener en stemme ved
forhandlingsbordet er langt sterkere enn roping fra galleriet.
Det er gode
grunner til å kritisere IFJ. Ikke bare fordi man la den siste verdenskongressen
til Oman, med en bunnotering (163/180) på pressefrihetsindeksen fra Reportere
Uten Grenser. Men allerede for ti år siden var det snakk om å melde NJ ut av
IFJ på bakgrunn av korrupsjon og manglende åpenhet i ledelsen.
Vi støtter derfor
NJ-leder Dag Tryggestad når han i et innlegg i Journalisten den 9. mars håper «at
reformer settes i gang i IFJ, og at grunnleggende prinsipper om åpenhet, innsyn
og demokrati blir innført og gjennomført i praksis.» Vi er imidlertid ikke sikre på at en nordisk
utmelding fra IFJ vil føre til nødvendige endringer. Ikke minst nå som den
nordiske blokken synes å slå sprekker.
En unik
organisasjon
Til tross for
store mangler og organisatoriske utfordringer, er IFJ en unik organisasjon i
presseverdenen. Det er den eneste, reelle verdensomspennende
journalistføderasjonen.
Organisasjonen har jobbet for at det internasjonale
pressekortet, kjent for sitt karakteristiske røde omslag og hefte på mange
språk, har blitt et internasjonalt akseptert dokument. Det er et uhyre viktig
verktøy til stor nytte for journalister som reiser rundt i verden, og på tvers
av konfliktlinjer. For journalister i felt har det blitt et viktig bevis på vår
«bona fide» rolle, det er vårt yrkespass.
Det viser at vi er profesjonelle journalister
som jobber uavhengig i forhold til stater og politiske interesser, og fritt i
forhold til nasjonale og internasjonale konflikter.
Forbedre,
ikke kaste
På samme måte
som IFJ, er ikke det internasjonale pressekortet fullkomment. Ikke minst for
frilansere.
Utenlandskontaktene i NJ Frilans la derfor ned mye arbeid i å
utforme et eget vedlegg til det internasjonale pressekortet. Målet var å fjerne
en yrkesmessig blindsone i pressekortet som rammet frilansere.
En rekke land
krever at en journalist må ha en mediebedrift i ryggen (og fast ansettelse) for
å gi hen akkreditering og visum. Dette kan skape problemer for frilansere og
uavhengige journalister uten tradisjonelle ansettelsesforhold. Med vedlegget
til det internasjonale pressekortet, kan frilansere nå dokumentere at man er en
profesjonell journalist, selv om man ikke er ansatt en mediebedrift.
Vedlegget,
sammen med det internasjonale pressekortet, har vist seg å fungere i praksis og
har blitt en viktig døråpner for uavhengige journalister.
Erfaringene
rundt arbeidet med vedlegget til det internasjonale pressekortet viser at
forbedring er mulig, med engasjement og konsultasjoner. NJ Frilans har
vedtektsfestet at det skal velges en egen utenlandskontakt på årsmøtet. Vi
synes derfor at det er underlig at utenlandsfrilanserne, som jobber i felt, og
vet hvor skoen trykker, ikke er konsultert når det gjelder såpass viktige
beslutninger som utmeldelse av IFJ.
Ikke
minst når det kommer til eventuelt konsekvenser av tapet av retten for NJ til å
utstede det internasjonale pressekortet. Og ikke minst, når manglende
demokratiske prosesser og medbestemmelse synes å være en av grunnene til at man
ønsker å tre ut av IFJ.
Ja til
endring!
Vi ønsker
også endringer i IFJ. Men vi er også bekymret for konsekvensene som kan følge
av en utmeldelse fra IFJ nå. Europa står midt oppe i en krig. Erfaringen fra
krisetider slik som pandemien, og tidligere kriser og kriger, viser at det er i
disse situasjonene at det er aller størst behov for å stå sammen, og samarbeide
på tvers av grenser, for å sikre at pressen kan fortsette å fungere og fylle
sin samfunnsrolle.
Det er her
verd å minne om at det var IFJ og generalsekretær Anthony
Bellanger som ropte
et varsko, og stilte spørsmål om pressefriheten ble ivaretatt i Norge, da
utenlandske journalistkollegaer ble nektet å jobbe i Norge før de hadde vært 10
dager i karantene under pandemien.
Dette til tross for at Norge hadde vært med
på å vedta (i Europarådets ministerkomité i 2007) at medlemslandene «skal garantere
profesjonelle journalisters rett til fri adgang til kriseområder og garantere
retten til innhenting av informasjon.»
Vi mener at
nå er ikke tiden til å melde seg ut av IFJ. I alle fall ikke før det eventuelt
er kommet på plass en alternativ organisasjon med et globalt nedslagsfelt. Og
at det er avklart hvordan man skal løse utfordringene med det internasjonale
pressekortet.
Om noe så har krigen i Ukraina vist at internasjonalt samarbeid
mellom journalister blir stadig viktigere. Desinformasjonen florerer, og blir
stadig mer sofistikert. Bolverket mellom de som er «bona fide»-journalister og
de som utgir seg for å være det, er under stadig press. Vi trenger en felles
front som IFJ, selv om det bak fasaden er mye rot og store utfordringer.
Slik
sett vil vi minne om at det er lærdom å hente fra organisasjoner som
Internasjonale Røde Kors, som har sett interne stridigheter og utfordringer,
samtidig som de har vært i stand til å ivareta en viktig og sterk posisjon i
det internasjonale samfunnet.
Viktig
prinsipp
Kampen om den
journalistiske integriteten synes å ha vært en utløsende faktor til at NJ og de
andre nordiske forbundene varslet utmelding fra IFJ den 31. januar år.
Bakgrunnen var å ekskludere Russlands journalistforening, som hadde åpnet avdelinger
i fire annekterte regioner av Ukraina.
I utgangspunktet vant ikke forslaget om
ekskludering fram. Men i februar i år valgte likevel IFJ å suspendere den
russiske foreningen. Spørsmålet er om dette er en stor nok seier til at Norge
og de andre nordiske landene kan snu?
Ekskluderingen
var i alle fall tilstrekkelig til at Svenska Journalistförbundet (SJF) snudde,
og valgte å bli i IFJ. Men først etter å ha kritisert IFJ for sendrektighet og
manglende handling. Våre svenske kolleger skriver i en uttalelse at de legger
vekt på de langsiktige konsekvensene når de velger å være i IFJ.
Ikke minst
forholdet til det internasjonale pressekortet.
På sine nettsider skriver SJF:
«Sammen med IFJ og Union to Union driver Journalistforbundet et
omfattende bistandsarbeid verden rundt med mål om å styrke journalister i deres
viktige arbeid for ytringsfriheten.
– Dersom den svenske foreningen skulle forlate IFJ, ville det ikke vært
mulig å videreføre prosjektene, noe som i stor grad vil redusere muligheten for
medlemmene i journalistforbundet til å hjelpe kolleger rundt om i verden. I
tillegg er IFJ den eneste verdensomspennende fagforeningen for journalister,
sier Ulrika Hyllert.
IFJ utsteder også de
internasjonale pressekortene og tilgang til disse pressekortene er viktig for
foreningens medlemmer som jobber i utlandet.»
Vi deler de
svenske argumentasjonen for ikke å melde seg ut og vi er også bekymret for de
langsiktige konsekvensene. Vi frykter at det i ytterste konsekvens kan oppstå
to verdensomspennende organisasjoner for journalister, slik det var under den
kalde krigen. En slik fragmentering vil kunne skape splid og gjøre det
vanskeligere å samarbeide, for alle journalisters rettigheter og sikkerhet i
felt.
Usikkerhet
Vi mener at
det var en tapt mulighet når utmeldelse av IFJ ikke ble tatt opp på landsmøtet
i NJ, og slik Dansk Journalisforbund nå vil gjøre på #delmøde23 i Kolding i
april. Kanskje var det fordi man ikke hadde en plan å diskutere?
Plan eller
ikke, utspillene fra NJ og de andre nordiske journalistforeningene om den
varslede utmeldingen av IFJ, har skapt en usikkerhet.
NJs Eva Stabell skrev i januar: «NJ vil ikke
lenger få rett til å selge IFJs internasjonale pressekort. Løsninger på dette
er diskutert i Norden, som å etablere et fellesnordisk internasjonalt
pressekort.»
NJ-leder Tryggestad skrev den 9. mars 2023: «Målet er ikke
et eget nordisk pressekort, men en ordning som vi tror vil stå seg også
internasjonalt.»
Siden det
dreier seg om forhandlinger har vi forståelse for at NJs ledelse ikke kan gå ut
offentlig med alle detaljer. Men vi som i flere år har representert journalister
som jobber ute i felten, finner det likevel oppsiktsvekkende at vår erfaring,
og de medlemmene vi representerer, ikke er konsultert i spørsmålene rundt det internasjonale
pressekortet og utmeldinger fra IFJ.
I det minste burde valgte representanter
for journalister som jobber i utlandet (for eksempel utenlandskontakt i NJ
Frilans), trekkes inn i slike diskusjoner.
Vi som vet
hvor skoen trykker kan gi nyttige tilbakemeldinger, og det er vi som skal leve
med de nye ordningene, hvis utmeldingen av IFJ blir gjennomført. Dette handler
i ytterste konsekvens om journalisters sikkerhet, og mulighetene til å jobbe
sikkert i konfliktsoner og på tvers av landegrenser.
