DEBATT:

Fotosjef i Dagens Næringsliv, DN, Jan Johannessen. Arkivfoto: Martin Huseby Jensen
Fotosjef i Dagens Næringsliv, DN, Jan Johannessen. Arkivfoto: Martin Huseby Jensen

ÅRETS BILDE-DEBATTEN:

«Som jurymedlem i 2016 opplevde jeg selv vage og svært få instruksjoner fra arrangøren for hva som skulle ligge til grunn for de valgene vi gjorde»

Etterlyser tydeligere kriterier i Årets bilde.

Publisert   Sist oppdatert

Flere av Årets bilde-juryene etterlyser bedre nyhetsbilder og Tore Kristiansen etterlyser mer journalistisk kompetanse i jurysammensetningen.

La oss slå det fast med en gang. Jurymedlemmene i årets Årets bilde-jury har fotojournalistisk kompetanse. Gjør dette juryen som gruppe ubetinget kompetent til å utføre oppdraget sitt?

Tore Kristiansen kritiserer i en artikkel i Journalisten arrangøren av Årets bilde-konkurransen, Pressefotografenes Klubb (PK), for sammensetningen av juryene.

Jurymedlemmene har for lik kompetanse, hevder Kristiansen, og snakker ikke spesifikt om årets jury. Bakgrunnen er en artikkel i Journalisten som aktualiserer de siste årenes juryuttalelser som kritiserer klassen Nyhet Norge for svake bidrag.

– Jeg savner jurymedlemmer med journalistisk kompetanse, som forstår nyhetsbilder. Nyhetsbildet kan sjelden tas ut av konteksten det er tatt i, en må se det i den sammenhengen, sier Kristiansen.

Når skal nyhetsbildet være vesentlig?

Hva er så en nyhet og hva innebærer det å forstå nyhetsbilder?

Om vi legger Store Norske Leksikon sin definisjon av nyheter til grunn, kan vi lese: «Nyheter er ny informasjon om hendelser av interesse for publikum». Videre står det: «Vesentlighet regnes ofte som viktigste nyhetskriteriet».

Årets bilde-juryene skal vurdere bidragene i «Nyhet Norge» fra fotografer som jobber både lokalt og nasjonalt. Store nyheter og små nyheter. Når kan en nyhet regnes som vesentlig og hvilket publikum skal denne nyheten være interessant for?

– Nyhetsbildet er viktige den dagen nyheten skjer, men har mistet noe når man ser de lenge etterpå, sier årets jurymedlem Sigrid Nygaard, i følge Journalisten.

Reporter i VG, Harald Vikøyr skriver i en kommentar på Facebook: «Pressefotografene tar bilder for øyeblikket, mens juryene ser bare etter bilder med evige selvbærende kvaliteter - som kan henge på vegg».

Fotografiske ikoner for ettertiden?

Å vurdere nyhetsbilder i ettertid er en vanskelig øvelse. Hvilken prestasjon eller kvalitet vil arrangøren Pressefotografenes Klubb juryene skal vurdere og måle?

Skal man vurdere nyheter med perspektivet om nyhetsbildet var relevant og interessant for publikummet på hendelsestidspunktet, eller skal man vurdere nyhetsbildene som om de skal stå igjen som fotografiske ikoner for ettertiden?

Utenlandske jurymedlemmer tilfører juryene mye, men om man, slik årets jurymedlem Nygaard ærlig erkjenner, ikke kjenner hvem alle viktige mennesker på bildene er, blir det vanskeligere å vurdere om et norsk nyhetsbilde er vesentlig eller ikke.

Hvem som er avbildet kan ha høy relevans for vesentlighet. Lokale nyhetsbilder kan være vanskelig å vurdere for et jurymedlem som ikke har innsikt i de lokale nyhetsforholdene, selv om jurymedlemmet kommer fra Norge. Skal de forskjellige klassene ha ulike juryer, slik World Press Photo har delt opp sin jury?

Poetiske nyheter

Fotografi er et formidlingsspråk og et formspråk. Fotosjef i VG, Annemor Larsen, skriver på Facebook: «Fotojournalistikken er i endring. Det subjektive, fortolkende, poetiske og eksperimentelle har fått større plass ... på samme tid skal vi være saklige og faktuelle i vår nyhetsformidling»

Spørsmålet er om nyheter skal formidles eksperimentelt og poetisk, og når begynner dette formspråket i så fall å påvirke det saklige og faktuelle?

Vage instruksjoner

Grensene må diskuteres og klargjøre av arrangøren PK, slik at juryene har et felles regelverk å forholde seg til og fotografene en forutsigbarhet i hvordan de vil bli vurdert.

Veiledet av arrangørens instruksjoner og rammet inn av konkurranseregler er juryer suverene i sine beslutninger.

Som jurymedlem for Årets bilde 2016 opplevde jeg selv vage og svært få instruksjoner fra arrangøren for hva som skulle ligge til grunn for de valgene vi gjorde i de ulike klassene.

Om konkurransen skal være noenlunde konsistent over tid, og resultatet av juryprosessen noe vi skal kunne diskutere på en god måte og lære av, bør det være tydeligere kriterier for hvordan juryene skal jobbe med vurderingene av de ulike klassene.

Manglende eller utydelige instruksjoner gjør juryene mindre kompetente sett i lys av arrangørens intensjoner med konkurransen.

Forslag til kriterier

Kunne for eksempel kriteriene for hva man ser etter i et potensielt vinnerbilde i klassen Nyhet Norge beskrives slik?:

Det skal være aktuelt (i kontekst), faktuelt (inneholde vesentlig informasjon), estetisk (godt visuelt utført) og vekke følelser (interessant/engasjerende).

I tillegg må det komme tydelig fram hva som skal veie tyngst av kriteriene.

Sjangre og kjente kategorier kan forandre seg når formater og plattformer endres. Derfor er det viktig at vi har ha en løpende diskusjon om premissene for Årets bilde-konkurransen. Og hvordan konkurransen kan videreutvikles som formidlingsplattform, slik at både fagmiljø og publikum kjenner og forstår rammene for konkurransen.

Savner nyhetsbilder

– Juryene har jo bemerka at det er bilder de savner, som de mener de har sett i løpet av året. Det er vel en svakhet med alle slike konkurranser, at man er avhengige av at fotografene sender inn bildene sine, sier Pressefotografenes Klubb leder Jarle Aasland til Journalisten.

Jeg stiller det samme spørsmålet som juryen: Hvorfor blir ikke disse nyhetsbildene levert inn til konkurransen?

LES OGSÅ: